Deprimerte forventer for mye

Deprimerte er optimistiske til fremtiden, men realiteten lever ikke opp til forventningene ifølge en undersøkelse utført ved Brock University i Canada.

Håp om en bedre fremtid virker ikke ved første øyekast som noe negativt, men problemet oppstår fordi deprimerte mennesker ser for seg en såpass lys og rosenrød tilværelse, at kravene og forhåpningene til fremtiden ikke blir helt realistiske. De fleste så for seg at de med tiden både ville få mer energi og en mye høyere selvtillit, men endte altså opp skuffet. Ifølge forsker og professor Michael A. Busseri var testpersonene etter ti år like deprimerte som ved oppstarten av prosjektet.

Psykolog ved Helplink psykologisenter Saher Sourouri opplever ikke at dette er noe som går igjen hos alle deprimerte, men forstår at det kan være vanskelig for den enkelte som opplever det sånn.

– For høye forventninger til fremtiden kan være svært skuffende hvis de ikke innfris, sier Sourouri.

Ingen lignende forskning i Norge

Folkehelseinstituttet skriver på sine hjemmesider at mellom seks og tolv prosent av befolkningen i Norge har depresjon til enhver tid. Instituttleder for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen Per Einar Binder kjenner ikke til noen norsk forskning som har gått inn på det samme temaet som Brock University i Canada.

– Jeg har ingen kjennskap til selve undersøkelsen, men vet at deprimerte ofte sammenligner det som skjer her og nå med det de ønsker skulle vært annerledes, sier Binder.

Hans erfaringer tilsier at pasienter ofte heller føler en håpløshet knyttet til fremtiden.

– Mange tenker at den kan bli ganske ille, og har lite håp om at ting skal bedres, forteller instituttlederen.

Psykolog Sourouri tror derimot at forventningene til fremtiden kommer an på graden av depresjon.

– Personer med en mild depresjon har ofte en god evne til å se positivt på fremtiden. De aller fleste som får behandling klarer å overkomme problemet, mener Sourouri. 

Ikke-deprimerte er mer realistiske

God psykisk helse kjennetegnes av trivsel, en mening med tilværelsen og en evne til å mestre hverdagens utfordringer. Den kanadiske undersøkelsen foregikk over ti år og ble utført ved hjelp av telefonintervjuer og spørreundersøkelser i to omganger.

I første runde svarte nærmere 3000 personer, og ti år senere var det 1760 av disse som igjen valgte å delta.

Menneskene som svarte på undersøkelsen ble bedt om å rangere på en skala fra en til ti hvor fornøyde de var med livet sitt både i fortid og nåtid, og hvilke forventninger de hadde for fremtiden. De ikke-deprimerte viste en forståelse for at hverdagen består av både oppturer og nedturer, og hadde med det en jevn stigning på trivselskalaen fra fortid til fremtid. Hos de deprimerte var imidlertid kontrasten mellom fortid og fremtid for stor, og de hadde derfor en urealistisk stigning på trivselskalaen.