Norge styrker innsatsen mot ebola

Norge har valgt å doble den norske bevilgningen til det internasjonale arbeidet mot ebola med ytterligere 89 millioner kroner. Planene for Norges bidrag til det internasjonale arbeidet mot ebola framover ble presentert på en pressekonferanse mandag kl. 10. Pressekonferansen ble holdt av utenriksminister Børge Brende, helse- og omsorgsminister Bent Høie og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Ytterligere bistand

Økningen skal brukes til å støtte FN og norske humanitære organisasjoner. 60 av de 89 millionene vil brukes på utstyr og helsepersonell. Det totale beløpet Norge har bevilget gjør at vi nå har bidratt med mer enn alle de andre nordiske landene.

– Vi tar ebolaepidemien på stort alvor. Dette er det verste utbruddet noen sinne. Prognosen er at smitten kommer til å fortsette og forverres uten økt innsats, sier Børge Brende.

En rekke norske hjelpearbeidere fra både Røde Kors og Leger uten grenser har allerede hjulpet. Likevel ønsker helse- og omsorgsminister Bent Høie en oppskalering av hjelpeinnsatsen, og øker bidraget betydelig.

– Vi er i en situasjon som krever spesiell håndtering. Situasjonen forverres uten økt hjelp, forteller Høie under pressekonferansen.

Av ytterligere innsats ser regjeringen på det som nødvendig å bidra med utstyr til to feltsykehus, 90 telt som kan brukes som bolig, sykehus og laboratorium, og en nødhjelpsleir som rommer 150 mennesker. Helse- og omsorgsministeren forteller videre om tilretteleggelse for utsending av frivillige team fra våre sykehus. De kan mobiliseres i løpet av noen uker.

Også forsvaret skal bidra. Forsvaret er klare for transport av utstyr og helsepersonell. De stiller i tillegg med sykesenger og smittevernsutstyr. Samtidig forbereder de seg til å bruke et C-130 Hercules-fly til transport av mennesker og utstyr inn og ut av Norge og smitteområder.

– Det er en sivil krise, men forsvaret har alltid bistått der det er nødvendig og behovet har vist seg. Det gjør vi nå også. Vi forbereder oss på å bistå og gi bidrag, forteller forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Førtkommende onsdag vil være avgjørende for hvordan forsvaret tilrettelegger ytterligere tiltak. Da vil de få en klarere oversikt over akkurat hva som trengs av forsvaret.

Kritiske tilstander

Situasjonen i Vest-Afrika er svært kritisk. Omtrent 3500 mennesker har mistet livet, og over 7500 mennesker har blitt smittet. Antall smittede fordobles hver tredje uke.

– Land må bidra utover penger for å få kontroll, sier Høie.

Ebola har satt landene i Vest-Afrika hardt tilbake. Behvovet for hjelp er stort. Utenriksminister Børge Brende forteller at landbruket er blitt halvert, og landene har fått store økonomiske følger. I tillegg til de ekstreme følgene for befolkningene. Alle samfunnssektorene i de afrikanske landene er under press. Det er de fattigste som blir hardest rammet. Bent Høie forteller videre at epidemien har utviklet seg til å bli et større utbrudd enn alle tidligere utbrudd til sammen.

Takknemlige

Leger Uten Grenser er blant organisasjonene som har bedt om ytterligere bistand den siste tiden. Feltarbeider i Leger Uten Grenser, Sebastian Stein, er blant de som i dag er takknemlige for at de får ønsket sitt innfridd. Han mener Norges plan vil ha en direkte påvirkning i de berørte landene.

– Vi er takknemlige for at Norge nå viser handlekraft og virkelig vil gjøre det de kan for å hjelpe til i arbeidet med å stanse ebolaepidemien som herjer, sier Stein.

Fordoblingen av bevillingene viser at Norge tar epidemien på alvor. Leger Uten Grenser håper enda flere land vil følge etter Norge.

– Det som er viktig er at dette settes i gang så fort som mulig, forteller Stein videre.

Befolkning lider

Sierra Leone er et av landene som er hardest rammet av epidemien. Rosaline Kaimbay fra Sierra Leone er rektor ved Prosperity Girls High School i Rotifunk. Hun forteller til Journalen at forholdene i landet er kritiske. Regjeringen har isolert mange områder, og det er stor mangel på mat. De fleste har ikke råd til et måltid hver dag.

– Folket vårt lider virkelig, selv om regjeringen gjør alt de kan. Mer må gjøres! Sier hun.

Landsbyen Rotifunk som Kaimbay arbeider i er et klassisk eksempel på situasjonen i Sierra Leone i dag. Byen har blitt erklært en isolert sone. Det fører til at folket ikke har mulighet til å arbeide som vanlig. Derav utvilkler det seg matmangel og en svekket økonomi.

Ben Alpha'n Mansaray arbeider også på Prosperity Girls High School i Rotifunk. Han ser på situasjonen som svært alvorlig. Han forteller til Journalen at landsbyen har et økende antall foreldreløse barn. Flere foreldre har mistet livet på grunn av ebola. Prøver og tester blir tatt for sent, som er medvirkende i de høye dødstallene. Forsinkelser i transport av folk til behandling har også påvirket utfallene. Forsinkelser gjør at spredningen av emidemien øker raskere.

– Hvis en person viser symptomer og tegn på ebola, og tester blir tatt for sent er det ofte pasienten har smittet mange andre allerede. Det er den største utfordringen akkurat nå, fortelller Mansaray.

Landet trenger i tillegg flere ambulanser, medisiner og helsepersonell. Det vil være avgjørende for å ta opp kampen mot ebola, i følge Mansaray.

Ebolaepidemien

Epidemien startet i Desember 2013 og har siden våren 2014 utviklet seg ut av kontroll. Den geografiske spredningen er usedvanlig stor. Smitten kommer opprinnelig fra dyr i jungelen, som deretter kommer i kontakt med mennesker. Vanligvis er spredningen liten, og sykdommer rammer relativt få. Denne gangen har derimot smitten spredt seg utvover i byer og over landegrenser.

Regjeringen samarbeider nå med FN og andre involverte for å finne ut hva som er mest hensiktsmessig å bidra videre med. Målet er å hindre smitte, behandle syke og øke helseberedskapen.