Savner ambisiøs satsing på forskning og høyere utdanning
Regjeringen lover økt satsing på innovasjon, forskning og høyere utdanning. En forsiktig start på langsiktig opptrapping, skriver Universitets- og Høgskolerådet.
Regjeringen vil skape verdensledende forskningsmiljøer, sa finansminister Siv Jensen fra talerstolen onsdag formiddag. Jensen pekte på at Norge skårer for dårlig på innovasjon i Europa og vil øke innsatsen for styrking av landsdekkende innovasjon.
Dersom regjeringen får det som de vil, skal det skal bevilges 115 millioner til økt norsk deltakelse i EUs rammeprogram for innovasjon og forskning, samt 100 millioner kroner til infratruktur i forskningsmiljøer.
Regjeringen la også fram forslag om at 39,9 millioner kroner skal bevilges til universiteter og høgskoler, en økning på to prosent fra i fjor.
Som reaksjon på statsbudsjettet skriver Universitets- og høgskolerådet at de hadde håpet på et mer ambisiøst statsbudsjett fra Kunnskapsdepartementet.
Forskerforbundet mener de ikke får kunnskapssamfunnet de har blitt lovet.
Kunnskap og innovasjon henger sammen
- Vårt viktigste bidrag til innovasjon skjer gjennom de kandidatene vi gir til arbeidslivet, skrev Universitets- og Høgskolerådet i et innspill til statsbudsjettet før jul i fjor.
UHR uttrykker skuffelse over at regjeringen ikke går langt nok i satsingen på forskning og høyere utdanning. I en kommentar på sine sider skriver de at statsbudsjettet ikke er på langt nær ambisiøst nok. De hadde ventet større økonomisk handlingsrom til institusjonene.
I fjor foreslo UHR økt resulatbasert finansiering eller styrking av grunnbevilgningen for å kunne utvikle gode nasjonale fagmiljøer.
- Årets budsjett gir ingen styrking av resultatbasert finansiering, skriver UHR.
Mener midlene munner ut i eliteprosjekter
Leder i forskerforbundet, Petter Aaslestad, hadde også ventet mer fra årets statsbudsjett.
- Regjeringen har selv skapt høye forventninger, men midlene som er satt av til forskning munner ut i 70 millioner fordelt på fem eliteprosjekter, skriver Aaslestad som reaksjon på statsbudsjettet onsdag formiddag.
Forskerforbundet hadde ventet at pengene skulle gå til investering i forskning og utdanning, men mener nå at den sterkeste veksten skjer på andre områder.
- De samlede forskningsinvesteringene gir en realvekst på 1,1 milliard kroner, eller 4,2%, men 700 millioner av disse går til EU-kontigenten, skriver Aaslestad.
Forskerforbundet setter nå sin lit til at budsjettet blir styrket i forhandlingene med Venstre og KrF, skriver han.