Miljøvennlig forbruk: ditt eller politikernes ansvar?

På frokostmøtet organisert av Framtiden i våre hender, innledet Kate Power et foredrag om myter rundt miljøpolitikk. Power er bærekraftig forbrukskonsulent fra Norden i Fokus og la frem resultater fra en rapport hun har vært med å lage i drøyt ett år. Ifølge denne rapporten må både staten og folket utarbeide et nytt tankesett rundt bærekraftig forbruk.

Røykeloven endret holdninger til miljøvennlig forbruk

Hun mente det viktigste er vår innstilling til temaet. En vanlig oppfatning blant skeptikere er at miljøvennlig forbruk begrenser en, men Power la vekt på tingene som kan berike. En av disse tingene kan være de offentlige, økologiske grønnsakshagene, som har begynt å dukke opp rundt omkring i Storbritannia. De blir vedlikeholdt av frivillige, og hvem som helst kan høste det de vil ha – helt gratis.

Power trakk frem røykeloven som eksempel på hvordan staten kan innføre lover som endrer folks bevissthet på en positiv måte.

Etter foredraget, som fikk god respons hos publikum, ble det holdt en debatt. Der stilte professor Dag Hessen, Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne (MDG), Ingunn Gjerstad fra Sosialistisk Venstreparti (SV), Per Rune Henriksen fra Arbeiderpartiet (AP) og Nikolai Astrup fra Høyre (H).

Uenighet om hvor ansvaret ligger

 Debattlederen stilte spørsmålet ”Er miljøvennlig forbruk opp til folket eller politikerne?”.

Nikolai Astrup snakket om at vi må finne miljøvennlige alternativer til kull, olje og gass med ny teknologi.  Videre mente han at vi burde holde forbruket høyt, men at varene skal være miljøvennlige.

Hansson og Gjerstad mente derimot at det i tillegg til ny teknologi, må kuttes i forbruket.

- Det skal ikke kun være opp til folket å være miljøvennlige, men heller ikke bare opp til politikerne. Jeg ble provosert da jeg hørte Jens Stoltenberg fortelle i en nyttårstale om miljøproblemene vi står ovenfor som et problem som politikerne og næringslivet skulle ta seg av. Som om folket ikke skulle bry seg med å tenke på det, sa Hansson.

Lavlønnede må kjøpe halvfabrikata

Henriksen trakk fram at ikke alle har god nok økonomi til å velge bærekraftig, som et problem.

- Det er ofte de som tjener minst som er nødt til å velge halvfabrikata, det er selvfølgelig ikke bra for miljøet, og et stort problem også i Norge.

Tingene som gjør oss lykkelige er ofte veldig lite forurensende, fortalte Dag Hessen. Han trakk fram et eksempel som sa at de topp fem tingene som gjør folk stressa er gjerne ting som forurenser, som for eksempel bilkjøring. De topp fem tingene som gjør folk lykkelige er derimot ting som sosialt samvær, som ikke forurenser.

Dette var noe Power også poengterte i sitt foredrag. Hun viste blant annet resultatet av en svensk undersøkelse, der det kom fram at materielle og miljøfiendtlige ting ikke er det som gjør oss mest lykkelig.

- Dersom man kan få folk til å se annerledes på hva det gode liv er, så vil ikke bærekraftig forbruk være en byrde.

Målet, ifølge henne, er å endre folks oppfatning om at det å være miljøvennlig betyr å gi slipp på ting som er viktige for en.