Frykter at fritt behandlingsvalg vil skape klasseskille

Under dagens stortingshøring var det bred enighet mellom politikerne og offentlig og privat helsesektor om å redusere ventetiden for behandling av rusavhengige og psykisk syke. Det var derimot uenighet om hvordan fritt behandlingsvalg vil påvirke kvaliteten i tilbudet til pasientene.

– Vi stiller oss bak intensjonen om å skape mindre kø og mer behandling gjennom fritt behandlingsvalg, men kvaliteten må opprettholdes. Kostnad og konkurranse mellom ulike helseforetak kan lett skape et a- og b-lag blant pasientene innen rus og psykiatri, sier Sten Magne Berglund, fagsjef for politikk og kommunikasjon i Blå Kors.

Inkluderende tiltak

Innføring av fritt behandlingsvalg er en endring av pasient- og brukerrettsloven og spesialhelsetjenesteloven. Lovendringen åpner for at pasienter selv kan velge om de vil bli behandlet av offentlig eller privat helsesektor, og målet er å redusere helsekøene, skape anbudskonkurranse og øke behandlingskapasiteten. I første omgang gjelder lovendringen kun pasienter innen rus og psykiatri.

– Rusavhengige har lenge vært en neglisjert pasientgruppe som har behov for omfattende og tverrfaglig behandling. Det er riktig og framtidsrettet å inkludere private aktører i pasientenes behandlingstilbud, sier Anita Sørnes, daglig leder ved 12 Trinn Kurs og Kompetansesenter, et privat senter for behandling av rusavhengighet på Fanafjell utenfor Bergen.

Uegnet pasientgruppe

Tilbakefallsstatistikken innen rusavhengighet er høy med dagens behandlingstilbud, og det er viktig at utredning og behandling skjer ved samme institusjon for et mest mulig holdbart resultat, ifølge Sørnes. Den norske legeforening synes det er bekymringsfullt at det er pasientene innen rus og psykiatri som er valgt ut som lovendringens forsøkskaniner.

– Vi mener at fritt behandlingsvalg er best egnet for avklarte sykdomstilfeller, ikke rus og psykiatri, sier Hege Gjessing, president i Den norske legeforening.