Kvinnekamp viktig for fredsprosesser
Regjeringen mener at kvinner må få delta rundt forhandlingsbordet når kriger skal løses. Bare slik blir kvinnenes behov hørt.
Regjeringen la i går frem en ny handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Dette ble markert i en fullsatt sal på Litteraturhuset i går, der Erna Solberg, fire ministre og et stort pressekorps var tilstede.
Kvinner må delta i fredsforhandlinger
Fremleggelsen kom i forbindelse med 15 års-jubileet til FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Resolusjonen sier at varig fred ikke er mulig uten at kvinner aktivt deltar i fredforhandlinger. Et av formålene til regjeringens plan, er at den skal være et virkemiddel for å øke kvinners deltakelse i fredsprosesser. I planen heter det at Norge skal "bidra til at kvinner deltar i fredsprosesser, og oppfordre partene i konflikter til å øke kvinneandelen i sine forhandlingsdelegasjoner."
Tall fra UN Woman sier at kun ni prosent av forhandlerene er kvinner når krigskonflikter skal løses.
Kvinners perspektiv er viktig
Jon Rian i Fokus - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål peker på hvilke type erfaringer og perspektiver som sivilie kvinner i krig har, og som de kan ta med seg inn i fredsforhandlinger:
– Kvinner vil sikre helsetilbud. De vil ha tilgang til utdannelse til barna, men skoleveien en utrygg på grunn av landminer langs veiene.
Videre forteller han at kvinner i større grad er utsatt for seksualisert vold og massevoldtekter, fordi det brukes strategisk i krigføringen. Kvinner vil ha fokus på sikkerhet og beskyttelse.
– Alt dette vil føre til at kvinner vil ha andre interesser enn menn når fredsprosessen skal starte. Fredsavtalen må ta hensyn til kvinners behov, ikke bare de væpnende gruppene av menn som sitter rund bordet. De er mer opptatt av våpenhvile, hvor landegrensene skal gå og av nedrustning, oppsumerer Rian.
Mangler vilje til å lytte
Under panelssamtalen på Litteraturhuset i går spurte Gry Lindstad fra FOKUS Statsminister Erna Solberg om hvor mye press regjeringen vil legge på partene i konflikter for å øke kvinneandelen rundt forhandlingsbordet, og hva Norge gjør hvis parter ikke vil ha med kvinner i konfliktløsningen.
Solberg forklarer at hovedgrunnen til at Norge blir spurt til råds av parter i konflikt er på grunn av den lange erfaringen Norge har fra tidligere fredsforhandlinger. Men hun påpeker det at kan være vanskelig å få partene til å lytte til rådene Norge gir, fordi det mangler vilje til å invitere inn kvinner:
– Det kan være et signal at når man ikke vil lytte at man egentlig ikke er så interessert i å ha en prosess at man ikke har godviljen med i det.
Videre sier hun at Norge kun kan stå fram som et godt eksempel:
– Vi kan aldri tvinge noen, vi kan bare vær det gode eksempelet. Vi kan også se at hvis de ikke ønsker å lytte, så betyr det at det er mindre sannsynlighet for at denne prosessen kommmer til å å gå godt og ende riktig.
I planen fortelles det om at Utenriksdepartementet inkluderer begge kjønn i sine egne delegasjoner til fredsforhandlinger. Norge har bidratt til flere kvinnelige meklere, økt deres kompetanse og styrket kunnsakepen om likestillingsspørsmål i fredsprosesser. Norge oppfordrer alltid til å inkludere kvinner i konfliktløsning, men oppfordringen blir ikke alltid tatt til følge.
Må komme med sanksjoner om rådene ikke lyttes til
På spørsmål om hva Norge konkret kan gjøre for å sørge for at kvinner får delta i prosessene sier Rian at regjeringen må utøve politisk press:
– For eksempel i form av økonomiske sanksjoner. Norge kan true med å trekke seg som bidrager i fredsprosessrådgivningen.
Av andre momenter som kan bidra legger han til at FN selv må stille med kvinner og at flere land må legge press på partene i en konflikt. Men til slutt et de de som startet konflikten har mye makt til å avslutte konflikten, sier han. Han ser problemet som Solberg påpeker, at partene må være villig til å lytte og ta i mot rådene de får.
Hele handlingsplanen fra regjeringen kan lese her.