Gjenbruksrekord
Vi bruker og kaster som aldri før. Men midt i alt forbruksmylderet er det mange som i stedet for å kaste, gir bort til andre via internett.
I stua står tven på, og Ross og Rachel krangler om noe uten betydning i tv-serien Friends. Marte Sønsterud (21) sitter i en stor sofa som hun har fått gratis.
– Pulten min er brukt, stuebordet har vi fått, det samme med tv-reolen. Stuelampa kjøpte vi billig på finn, skohylla fikk vi tak i på facebook og det samme med stumtjeneren, sier hun.
Sønsterud bor i kollektiv sammen med to venninner. Da de flyttet inn brukte de ikke mye penger på nye møbler selv om leiligheten var tom. Som student er ikke alltid økonomien så sterk at man kan ta seg råd til å kjøpe alt nytt. Sønsterud og venninnene har fått mye av leilighets inventar helt gratis, det meste fra mennesker de ikke kjenner.
– Vi har gjort det sånn fordi vi ikke har all verden å rutte med. Dessuten er det litt dumt å spleise når man bor i kollektiv, for da må man begynne å kjøpe hverandre ut når noen flytter, sier hun.
Oppfordrer til gjenbruk
"BYTTES/GIS BORT: IKEA-klesstativ byttes bort mot påskesjokolade eller noe annet søtt, som en takk for eksempel. Må hentes på Ekeberg. Sorry for rotet på bildet, dette følger ikke med i byttet!"
I Facebook-gruppa "Oslo: gis bort, byttes, ønskes" er det for tiden stor aktivitet. Mennesker fra hele Oslo gir bort, bytter og får ting andre ikke lengre vil ha, eller har bruk for. Andre skriver annonser om ting de trenger, men ikke har råd til. Som regel får de fleste positivt svar.
"GIS BORT TIL BARN I PASSE ALDER: 10-åringen her hjemme har blitt lei av Monster High, og vil gi bort dette til noen som kanskje er like stor fan som hun var før? Det aller meste er helt nytt, resten framstår som nytt. Håper det finnes et barn der ute som vil ha glede av dette!"
– Hvis flere gir bort det de har til overs, blir det skikkelig gjenbruk, ikke forbruk. Da kommer overskuddsvarene til å bytte eiere raskere, utfordringer blir løst fortere, mye mindre havner på søppeldynga – og folk kommer til å smile mer, sier Svend Ole Kvilesjø på nettsiden oslogisbort.no.
Han var den som startet facebook-gruppa, som i skrivende stund teller 7709 medlemmer. Alt fra babysko til bokhyller skifter eiere. I gruppereglene står det spesifisert at litt av poenget ved å bytte er å minske forbruket, men likevel er det mange som ønsker seg både blomster og sjokolade som byttegjenstand. Dette diskuteres heftig, men de fleste er enig om at det viktigste er at fokuset skal ligge på gjenbruk og skåning av skjør økonomi.
Gis bort-rekord
I midten av mars la Finn.no ut en rapport med tall på annonsene deres fra 2014. Den viser blant annet at det ble lagt ut 329.000 annonser i kategorien "gis bort". Den største kategorien er møbler og interiør med over halvparten av alle annonsene. De gjenstandene aller flest har hatt ønske om å gi bort er senger, fulgt av den litt mer diffuse kategorien "hyller".
I skrivende stund gir et fritekstsøk på ordet "seng" 416 treff. Er du på jakt etter noe nytt å sove på, burde det ikke være vanskelig å finne. Dobbelseng både med og uten gavler, køyeseng fra Ikea, rammemadrasser i de fleste størrelser og en antikk seng fra 1880-årene, er noen av mulighetene. Ikke alle ser ut til å være i like god stand. Trenger du en ny hylle finnes det enda flere unike alternativer blant de 819 annonsene et søk på "hylle" ga.
Kommunikasjonsrådgiver i finn.no, Henrik Faller, mener at det ikke er noen tvil om at det ikke bare er gavmildhet som får folk til å gi, men at bortgivingen også skyldes praktiske grunner.
– Vi vet at fok gir bort ting som kjøkken, skap, kommoder og senger for å slippe å kjøre bort tingene selv. Det er mye lettere å få noen andre til å komme og hente det, demontere og bære ut, sier han til Journalen.
Shopping-gjelden øker
Samtidig som gi bort-feberen har spredt seg i landet, har unge kvinners forbruksgjeld fra lån og kredittkort steget. Den har gått opp hele 44 prosent fra 2013 til 2014. Tidligere denne uken sa forbrukerøkonom Silje Sandmæl til Journalen at hun mente det kunne være et resultat av shopping, og særlig forbruksvarer som interiør.
– De kjøper ting som ikke nødvendigvis kan selges videre, for eksempel interiør og andre ting til hjemmet, klær, fine vesker og kosmetikk.
Men det er ikke alle som kan ta seg råd til denne praksisen uten å umiddelbart havne i den berømte "luksusfella". I flere av annonsene i "Oslo: gis bort, byttes, ønskes" begrunner brukerene ønsker med at de ikke har råd til å kjøpe selv.
Bedre å gi bort enn å kaste
Det er absolutt ikke noe galt med møblene i leiligheten til Sønsterud og venninnene. Tv-reolen fra Ikea ser ikke særlig slitt ut. Det samme gjelder den store sofaen og stuebordet.
Sønsterud ser seg rundt.
– Når jeg tenker meg om har jeg jo fått senga mi også. Det meste i leiligheten har vi egentlig fått.
Venninnene har tenkt at det viktigste er at møblene er billigst mulig. En gang hentet de møbler hos noen som flyttet ut mens de var der.
– Jeg forventer egentlig at vi får tak i det vi trenger brukt, ofte har vi kunnet velge mellom flere. Da ender vi opp med å velge de som er nærmest siden vi må bære, sier hun.
Hun tror det er lettere for folk som vil bli kvitt noe å gi det bort, enn å kaste det selv.
– Selv om man får noe gratis, ser man jo likevel an tingene, sier Sønsterud.
Hun har ikke gitt vekk noe selv enda, men har solgt unna møbler hun har hatt tidligere til en lav pris.
– Jeg har ikke lagt ut annonse selv heller, men jeg ville gjort det om jeg trengte noe. Det er ikke så nøye uansett, det er jo en studentleilighet, sier Sønsterud for hun legger til: Det er jo bare midlertidig.