Internettundersøkelser kan gi dårlige resultater

Det finnes uendelige muligheter på internett, også for å tjene penger direkte hjemmefra. Sider som meningstorget.no betaler brukerne sine for å svare på spørreundersøkelser. Hver gang man gjennomfører en spørreundersøkelse tjener man poeng, som kan veksles inn i kontanter via PayPal eller gavekort hos forskjellige bedrifter. Jo flere undersøkelser man svarer på, jo mer tjener man.

Dårlig metode

Professor ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) Ottar Hellevik har skrevet flere av de mest brukte metodebøkene i sosiologi og statsvitenskap i Norden, og har stått på pensumlistene til tusenvis av studenter. Han mener metoden som brukes i slike undersøkelser er problematisk.

– Hvis man benytter ikke-tilfeldig utvelgelse av brukere,  kan man få resultater som ligger langt fra det som avspeiler virkeligheten, sier Hellevik.

Avdelingsleder for metode og utvikling i TNS Gallup Trine Dale sier seg enig med Hellevik.

– Dette er et utvalgsproblem. Når man samler inn data, uansett metode, må man være bevisst hvilke mennesker man inviterer til å delta, og hvem som faktisk svarer, sier Dale.

Meningstorget.no driver selvrekruttering til sitt internettpanel. Det vil si at alle som går inn på siden, inviteres til å være med. De har altså lite kontroll med hvem som faktisk registrerer seg, og hvem som svarer på undersøkelsene.

Tjener små summer

Marie Eilertsen har vært medlem av meningstorget.no i litt over en uke. Etter et kjapt søk på internett etter måter å tjene ekstra penger på, fant hun veien til nettsiden.

Eilertsen forteller at hun har svart på omtrent en undersøkelse daglig etter at hun ble medlem. Men det er ikke store penger å hente i dette. Til nå har hun tjent omtrent 150 kroner.

Eilertsen sier at insatsen hun legger i besvarelsene varierer.

– Jeg svarer stort sett grundig på undersøkelsene jeg er med på, men hvis jeg har litt dårlig tid så skummer jeg bare kjapt gjennom, sier Eilertsen.

Kan feilinformerer forbrukerne

Dataene som samles inn videreformidler meningstorget.no til sine kunder, som er bedrifter og organisasjoner. Der brukes dataene  blant annet i markedsføring rettet mot forbrukerne. Hvis disse dataene ikke stemmer, kan det føre til at forbrukerne blir feilinformert.

– Erfaringer fra andre land viser at denne måten å rekruttere på gir svært dårlige respondenter, og at de som svarer har spesielle kjennetegn som ikke er representative for hele befolkningen. Dataene som samles inn vil dermed heller ikke være representativt for store deler av befolkningen, og de som stoler på dataene vil kunne ta avgjørelser på tynt eller galt grunnlag, sier Dale.

– Et lite Norge i miniatyr

Dale forteller at TNS Gallup også har et såkalt online panel, men at de ikke tillater selvrekruttering. De har også god kontroll på hvem som sitter i panelet, og sørger for at det er sammensatt som et lite Norge i miniatyr.

– Vi prøver å komme så nært som mulig den fordelingen vi har i befolkningen på kjønn, alder, utdanning og geografi, sier Dale.

Også TNS Gallup gir en viss kompensasjon til de som deltar i panelet. Deltakerne samler poeng som kan veksles inn i produkter, gavekort eller pengegaver til veldedige formål. Dale sier at TNS Gallup mener det er riktig å gi noe tilbake til de som bruker tiden sin på å svare på undersøkelser for dem.

– De fleste er likevel med fordi de syns det er interessant og fordi de ønsker å bidra med sine synspunkter og meninger, sier Dale.

Vil ikke kommentere saken

Meningstorget har ingen kommentar til kritikken mot dem, og henviser til nettsidene til Survey Sampling International, som eier meningstorget.