For mange tar mastergrad

Med den teknologiske utviklignen blir verden stadig mindre, noe som også merkes hos universiteter og høgskoler.

Ifølge forskning.no har det de siste årene vært en stor endring når det gjelder høyere utdanning, både i Europa og i resten av verden. Sentralt i endringen hos flere av landene er "3+2+3" systemet - altså tre år på bachelor, to år med mastergrad og tre år på doktorgrad. Mye som før var forskjellig i store deler av verden, har nå blitt likt.

Mastersyken

Endringene skyldes, ifølge forskning.no, i stor grad det som er blitt oppfattet som et krav fra arbeidsmarkedet. Som et resultat av dette har begrepet "mastersyken" en god stund vært et omdiskutert tema der det blir satt spørsmål rundt nødvendighetene av alle mastergradene som nå tas i Norge. Ifølge Aftenposten har antall studenter ved universiteter og høgskoler nesten doblet seg de siste 20 årene, og man kan velge mellom over 900 forskjellige mastertilbud. Det er mer enn 11.000 som årlig fullfører en mastergrad.

Ørjan Irgens, som holder på å fullføre en bachelor i medier og kommunikasjon, mener uttrykket "mastersyken" ofte kan bli litt overdrevet.

– Jeg tror jo flere som tar mastergrader, jo bedre er det. For kunnskap er aldri en dårlig ting for et samfunn, sier han.

Ifølge Aftenposten har NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) tidligere forsøkt å finne ut av hvilken kompetanse som er etterspurt i årene fremover, og snakket med over 5500 norske bedrifter. Kun én av ti bedrifter vil ha stort behov for ansatte med mastergrad om fem år, og det er et større ønske fra bedriftenes side å lære opp egne ansatte for å dekke behovet for kompetanse i bedriften, fremfor å ansette nye.

Når det gjelder vanskelighetene mange møter med å få jobb etter fullført mastergrad, mener Irgens det heller er noe i veien med samfunnet.

– Det er ikke sånn at studentene bør slutte å ta mastergrader, fordi samfunnet ikke klarer å følge med i utviklingen, sier han.

Resultatbasert 

I Norge fikk vi i 2003 innført et finansieringssystem der 40 prosent av pengene blir basert på oppnådde resultater. Det er altså et helt tydelig fokus på å opparbeide et så høyt nivå som mulig hos studentene.

Ifølge forskning.no finnes det ikke noen annen region utenfor USA og Storbritannia der universitetene skårer så høyt på Shanghai-indeksen, en rankingliste for akademia, som i Norden. I hvert fall dersom man ser på skåringene i forhold til folketallet.