Diabetikere har høy risiko for spiseproblemer
Mer enn en av fire jenter med diabetes type 1 viser tegn på spiseproblemer, og underdosering av insulin er utbredt. Uforsiktig medisinering og dårlige spisevaner i ungdommen kan få dramatiske konsekvenser, ifølge diabetiker Per Platou.
Line Wisting har basert doktorgraden sin på emnet diabetes og spiseproblemer. Hun er også delaktig i et forskningsprosjekt som omhandler forekomsten av spiseproblemer i forbindelse med diabetes type 1.
– På det internasjonale planet har de sett at det er en høyere forekomst av spiseforstyrrelser og spiseproblematikk hos pasienter med type 1 diabetes, og da primært jenter, forteller Wisting.
Hun utdyper videre at det ikke har eksistert noen tall på omfanget av problemet og om det er et problem i Norge.
Klare kjønnsforskjeller
Line Wisting så på forekomsten av spiseproblematikk hos ungdom mellom 11-19 år.
– Vi fant ut at bortimot 1 av 3 jenter og 1 av 10 gutter scorte over cut-off (grensen for det som betegner et problem og ikke, journ.anm.) på spørreskjemaene vi brukte. Det er altså en stor kjønnsforskjell, noe man også ser i litteraturen omhandlende spiseproblemer generelt.
Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) skriver på sin hjemmeside at det anslås å være 230.000 kvinner i alderen 15-44 år som har en spiseforstyrrelse, i en eller annen form. 10-15 % av de med spiseforstyrrelse er menn.
Wisting understreker viktigheten av å skjelne mellom spiseproblemer og spiseforstyrrelser, der spiseforstyrrelser står som en formell diagnose gjennom utredning, mens spiseproblemer dreier seg om et problematisk forhold til mat. Sistnevnte betegnes som mindre alvorlig selv om det ofte bygger på samme tankesett.
Spørreskjemaet som ble brukt ble laget av canadiske forskere, og er utviklet spesifikt for diabetes. Det skulle blant annet kartlegge spisemønster, tanker og holdninger rundt mat, og dersom man scorer høyere enn et vist nivå, så er det en slags indikator på at det trengs en utredning.
Økt fokus på matinntak
– Vi vet ikke hvorfor tallene er såpass høye, og hvorfor denne gruppen er mer utsatt for spiseproblematikk. En tanke kan være at det blir et sterkt fokus på kosthold, noe som kan være med på å bidra til en høyere risiko for å utvikle et problematisk forhold til mat.
En svensk studie viser at jenter med diabetes i snitt veier syv kilo mer enn jenter uten diabetes. Wisting forklarer at dette kan bidra til misnøye rundt egen kropp og vekt, som igjen kan stimulere til et spiseproblem.
Unge reduserer insulindosen
Et annet aspekt ved forskningsprosjektet er unge som velger å seponere (dvs. droppe eller redusere dosen insulin), noe det er vrient å finne et eksplisitt grunnlag for.
– Vi kan ikke si noe om hvorfor noen ikke tar nok insulin, men det kan være mange grunner for at de gjør det. Det kan for eksempel være av sosiale hensyn, at det er ubehagelig å ta insulin i offentligheten. Det kan dreie seg om frykten for å få føling (tilstand som oppstår som følge av lavt blodsukker) eller det kan være for å gå ned i vekt. Vi kan ikke si noe om årsakene ut i fra våre data, men det er uavhengig av årsak, forbundet med risiko for alvorlige diabeteskomplikasjoner.
Wisting forteller at det er lite kunnskap om hva slags behandling denne pasientgruppen trenger, noe som er spesielt farlig med tanke på komplikasjonene som kan oppstå.
Kunstneren Per Platou (50) fikk påvist diabetes mellitus type 1 i en alder av ti. Han brydde seg lite om blodsukkerverdier i oppveksten, noe som resulterte i senkomplikasjoner i form av blant annet synsskader, på sikt.
Et problematisk forhold til mat
Per Platou forklarer at man som diabetiker får et merkelig forhold til mat. Dersom blodsukkeret blir for lavt, må man spise. Dersom det er for høyt, må man ta insulin og da bør man ideelt sett ikke spise på en stund.
– Dersom det er perfekt, står man overfor et dilemma. Man vet verken om det er på vei opp, eller ned. Man vet bare at det er enten eller.
Platou forteller at han kan kjenne seg igjen i tankesettet, der man blir spesielt matfokusert. Men slik har det ikke alltid vært.
Et opprør som medfører komplikasjoner
– Da jeg var yngre ønsket jeg å bevise at jeg ikke var annerledes, og dyttet innpå med godteri hele ungdommen. Jeg levde nokså uvørent med tanke på diabetesen, og hadde jevnt over et altfor høyt blodsukker.
For Per Platou sitt vedkommende, endte dette med senkomplikasjoner.
– Jeg trodde at det kanskje kom til å komme delvis, og halvveis. Det var ikke tilfellet. Plutselig så var alt der samtidig. Jeg gikk til laserbehandling for øynene, og legeundersøkelser opptil to ganger i uken. Man får dritt igjen for en sånn livsstil senere, og det er til dels irreversibelt.
Platou forteller at han i etterkant av dette har levd et nesten asketisk liv, hvor han la om livsstilen fullstendig. Han har blant annet sluttet å røyke, og kjenner ikke lenger samme suget når det gjelder karbohydrater.
– Jeg kan jo være en moralist og si at jeg angrer skikkelig på hvilke prioriteringer jeg gjorde i matveien.
Fokus rundt mat kan ende opp med å bli besettelse
Til funnene av Wistings forskningsprosjekt svarer Per Platou at det å være tenåring i utgangspunktet virker ille, og det å ha diabetes på toppen av det hele kan være spesielt farlig med tanke på utvikling av spiseproblemer.
– Den bevisstheten man får rundt matinntak kan tippe over til å bli nærmest en besettelse.
Han forklarer at han gjerne legger blodsukkeret litt for høyt hvis han skal gjøre noe energikrevende, i stedet for å justere dosen etter matinntak som han normalt ville gjort, noe han betegner som helt normalt blant diabetikere.
– Det er simpelthen fordi det er pinlig å plutselig få føling, for da blir man så fjern og treig, sier Platou.
På den annen side ser han ikke noe problem med å ta insulindosen i offentlighet, samtidig som det er en viss terskel for å gjøre det.
– Det er jo ikke akkurat nødvendig å stikke seg ut i mengden.
Han forklarer at han derfor foretrekker å sky litt unna mennesker når han setter insulin, selv om det ikke så ut til å prege han i noen særlig grad å gjøre det på spisestedet postkontoret, på Tøyen:
Press fra samfunnet
Lone Kjær er helsesøster ved Elvebakken vgs, med videreutdanning innenfor psykisk helse. Hun forstår resultatene av Line Wisting sin forskning.
– Diabetikere får beskjed om å spise sunt, noe som ofte er det en spiseforstyrrelse starter med hos jenter flest. En slik bevissthet kan vel kanskje stimulere til en overbevissthet.
Hun mener at diabetikere kan havne ut i det uføre, på samme måte som jenter uten diabetes.
– De er som jenter flest, de kan være misfornøyd med seg selv, oppleve dårlig mestring på skolen, få kjærlighetssorg og generelt annen motgang. Det er et konstant press fra alle kanter, noe som gjør det vanskelig å være ung i utgangspunktet.
I tillegg til samfunnets krav mener Kjær at man som diabetiker må leve veldig regelmessig, med å hele tiden ta hensyn til matinntak og insulin noe som også kan fremme et behov for å være i opposisjon.
Helsesøstermangel
Hun belyser mangelen på helsesøstre i Oslo, og mener at dersom bemanningsnormen hadde blitt redusert til 800 elever per fulle helsesøsterstilling, slik helsedirektoratet har foreslått, så ville det bidratt til å gjøre det forebyggende arbeidet bedre.
– Per i dag er det 1300 elever på elvebakken vgs, noe som gjør at døren til mitt kontor er oftere lukket, og at jeg har mindre tid til per elev.