Lite kontroll på unges nettvaner
42% av norske unge mellom 9 og 16 år har sett innhold som glorifiserer spiseforstyrrelser, selvmord, selvskading eller hat. 2 av 3 foreldre synes det er utfordrende å være et digitalt forbilde for sine barn, og 40% er bekymret for digital mobbing og barnas sikkerhet på nett.
Tallene kommer frem i en fersk undersøkelse Telenor har utført om foreldres kunnskap om barnas nettvaner i Norge. En internasjonal undersøkelse fra 2014 viser også at stadig flere unge søker seg til skadelig innhold på nettet.
Hjemme hos familien Brunvand Ellingsen er både store og små på sosiale meder, og barna har stor frihet både i mengde og innhold. Jonas (11) surfer også mye på Youtube. Han etterlyser mer fokus på nettvaner på skolen.
– Det er viktig å lære at man ikke skal skrive ting som ikke er bra til andre. Jeg tror de som mobber tør å si mer stygge ting på Internett enn i virkeligheten, sier Jonas.
Vanskelig å ha kontroll
Foreldrene er bevisste på at det også finnes skadelig innhold, og prøver å lære gode holdninger til skytespill og mobbing. De innrømmer likevel at det er vanskelig å følge opp i hverdagen.
– Jeg har alltid trodd at jeg har kontroll, siden jeg er så mye på Internett selv. Men så skjønner jeg plutselig at det er ting han er inne på jeg ikke hadde sett for meg. Det skremmer meg litt i blant, sier Cato Brunvand Ellingsen.
Selv om foreldrene erkjenner at de ikke har kontroll på alt barna oppsøker, har de erfart at mye kan virke skremmende på dem. Datteren på 7 år fikk ved en tilfeldighet med seg intervjuet med Krekar på NRK.
– Hun gikk rundt her og var livredd en uke etterpå for at Mullah Krekar skulle komme hit, forteller de.
Også på sosiale medier
Organisasjonen Barnevakten jobber med å gi råd til foreldre om barn og medier.
– Vi vet at barn og unge sliter mer psykisk enn før, og at barn letter sine hjerter via spill/sosiale medier, forteller Kjellaug Tonheim Tønnesen, rådgiver i Barnevakten.
Hun forklarer at det at skjermen skiller sender og mottaker gjør oss modigere, og når man i tillegg kan være anonym, så er det mange som blir enda mer modig og ekstrem.
– Vi har eksempler på dette i MovieStarPlanet og Momio, og vi ser masse av dette i appen/nettstedet Ask.fm, både mobbing og ekstremt seksualisert kommunikasjon, sier Tønnesen.
Kan få alvorlige følger
Bloggeren “Isabella” er nå 30 år, men har slitt med bulimi siden hun var 14. For henne har Internett fungert som et støtteaparat, men ikke i positiv forstand. Hun fikk tips og motivasjon gjennom såkalte “thinspiration”- og “pro-ana/pro-mia”-sider, altså brukerstyrte nettsamfunn med bilder, tips og konkurranser som motiverer til destruktiv slanking.
– Jeg fikk "venner" jeg kunne dele erfaringer med, jeg fant dietter å følge, bilder å se på. Alt er jo på nettet. Jeg stengte meg ute fra omverdenen og levde via Macen min, i en farlig verden av “thinspo”, sult og angst. Nettsamfunn hjalp meg i stor grad å opprettholde spiseforstyrrelsen min, og i perioder jeg "Ikke var så flink" til å sulte meg, fikk jeg hjelp fra diverse chatteforum, forteller hun.
Norge i toppen
Førsteamanuensis ved institutt for medier og kommunikasjon ved UIO, Elisabeth Staksrud, har vært med i ledelsen av prosjektet EU Kids Online, der 25 000 barn fordelt på 33 land har deltatt. Tallene viser at 42% av norske unge mellom 9 og 16 år har sett potensielt skadelig innhold på nett, og dette er dobbelt så høyt som det europeiske gjennomsnittet. Hun påpeker at det finnes lite forskning på hvorfor Norge skiller seg sånn ut på målingene.
– Noe kan forklares med bruken av nettet – norske barn starter svært tidlig å benytte Internett, og de har også veldig god tilgang til nettet på personlige medier som nettbrett og mobiltelefon eller egen laptop. Samtidig kan ikke dette forklare alt, og vi skulle gjerne visst mer om dette, sier Staksrud til Journalen.
Farlige nettsamfunn
Til forskningsmagasinet Apollon sier Staksrud at tilgangen medfører en større risiko, men for mange gjør også dette det lettere å lære mestre risikoen. Hun forklarer at det likevel er mange som sliter med spiseforstyrrelser som har venner på nettet i nettsamfunn som «heier» på dem og som mener dette ikke er en sykdom, men en livsstil.
– Disse gruppene virker mot dem som forsøker få dem ut av spiseforstyrrelsen. Det er derfor viktig å få kartlagt om barnet/ungdommen er medlem av slike grupper, sier Staksrud.
Arbeidet må begynne før de skadelige nettsidene oppsøkes, tror “Isabella”. Selv visste hun ikke hva “thinspo” var før hun kom over en artikkel om hvor farlig det var.
Når Journalen møter “Isabella” er hun blid og forteller at hun er nå er friskmeldt og ser lyst på fremtiden. For henne var det familie og venner og leger og terepauter som ble løsningen.
– Når man får hjelp til å tørre å være sosial, får man ikke like mye tid til å sitte foran skjermen, og man får heller ikke lyst. Og sakte men sikkert, ett skritt av gangen, kommer løsningen, sier "Isabella"
Hun sammenligner skadelig nettinnhold for en med spiseforstyrrelser med det faktum at øl og vin eksisterer for en alkoholiker.
– Det er vanskelig å bli edru når man hele tiden omgis av alkohol. Ikke bare på polet, men i butikkene, på utesteder, i hyggelige lag osv. Så lenge ting er tilgjengelig og man får en viss tilfredsstillelse ut av det, så oppsøker man det.
– Foreldre må involvere seg
Elisabeth Staksrud fra forskningsprosjektet har en klar beskjed til alle voksne som har en rolle overfor barn.
– Alle barn har et liv på nettet, og at de kan ha andre erfaringer derfra enn fra offline verden. Det er derfor lurt alltid også å spørre «hvordan går det på Internett i dag?»
Rådgiver i Barnevakten, Kjellaug Tonheim Tønnesen, mener foreldrene kan spille en avgjørende rolle i hvordan unge utvikler destruktiv adferd.
– De barna som lettere lar seg påvirke negativt er barn og unge som kanskje ikke har de nære og gode relasjonene med foresatte og som heller ikke har et nettverk som gir et visst vern. Det er derfor også viktig å utfordre foreldre på ikke bare å se egne barn, men også andres barn, oppfordrer hun.
– Fysisk aktivitet forebygger
“Isabella” tror det viktigste foreldrene kan gjøre for å forebygge er at de er involverte i barnas liv, og gi trygghet, kjærlighet og selvverd. Hun mener også at det er lurt å få barna inn i idrett tidlig i livet.
– Er man et aktivt barn, blir man en aktiv ungdom. Og har man en sunn og frisk kropp, er det enklere å ha en sunn mental helse. Man får venner, nettverk, og noe å fokusere på og bedrive tiden med. Selv var jeg aldri noe særlig aktiv som barn. Jeg prøvde forskjellige ting, men sluttet alltid etter maks ett år. Det var nok delvis fordi mine foreldre ikke var så involvert i dette. De kjørte meg aldri til noe trening og engasjerte seg lite, sier “Isabella”.