Midlertidige barnehager skaper frustrasjon

Friggfeltet barnehage er en av over 30 barnehager som drives i brakkebygg i Oslo kommune. Barnehagen skulle være midlertidig i to år, men har nå stått i åtte. Naboene frykter den blir stående enda lenger, og byråden sier de søker om fornyet drift så lenge det er behov for barnehageplassene.

Som leder av Marienlyst Park Boligsameie er Øye redd brakkebarnehagen i bakgrunnen vil bestå. Foto: Kristine Sterud

Beboerne i Marienlyst Park Boligsameie reagerer på at barnehagen kalles midlertidig når den har stått der i åtte år, og blir stående på ubestemt tid.

– Beboerne er opprørte og fortvilte over at midlertidigheten kan bli forlenget en tredje gang, sier styrelederen i Marienlyst Park Boligsameie, Gunn-Helen Øye. Hun frykter at den midlertidige barnehagen blir stående i ytterligere to år.

I 2007 ble Friggfeltet Barnehage etablert og satt opp på et friområde på Tørteberg ved Marienlyst i Oslo. Barnehagen består av brakkebygg, og ble oppført som et midlertidig tiltak som en del av Oslo kommunes kamp for å få full barnehagedekning.

I 2009 ble det søkt om en fornyet tillatelse til å bruke bygget. Den ble innvilget, og barnehagen skulle få lov til å stå der frem til 2012, eller til en større barnehage skulle stå klar i Stavangergata 40 på Bjølsen.

I 2011 ble det likevel klart at selv med barnehagen på Bjølsen var det behov for plassene i Friggfeltet barnehage, og det ble på nytt søkt om å få fortsette driften. Søknaden ble innvilget, og brakkebarnehagen har nå lov til å stå til utgangen av 2015.

Karin Steenstrup, pressekontakt i byrådsavdelingen for Kunnskap og utdanning, sier de har søkt om enda en ny periode for barnehagen. Da kan den bli stående til 2017.

– Vi har bedt Omsorgsbygg søke til Plan- og bygningsetaten om fortsatt drift, bekrefter hun.

Om søknaden blir invilget en tredje gang er fortsatt uvisst. Det er Plan- og bygningsetaten som avgjør dette.

Plagsomt for naboer

Flere av beboerne i Marienlyst Park Boligsameie reagerer på støyen fra barnehagen, og at utsikten over friområdet blir ødelagt av brakkene.

– Det at det er et friområde gjør det ekstra ille. Det vitner om manglende respekt overfor hundeluftere, små barn og de som vil sole seg på plenen. Et friområde er også viktig,  ikke bare barnehage, sier Øye. Likevel forstår hun at prioriteringer av fotballbaner og barnehager er viktig.

– Hovedproblemet vårt er at vi ikke vet hvor lenge den vil stå. Det å ikke vite er det som sliter på folk. Vi trenger noe å forholde oss til. Skal barnehagen stå der så lenge det er behov for barnehager? Det vil det jo alltid være, mener Øye.

Hun mener Oslo kommune bør ha en formening om, og vite hvor lang en midlertidig periode kan være. 

– Tre ganger med midlertidighet er mye, sier Øye.

Kan søke så mange ganger de vil

Fagsjef hos Byrådsavdelingen for Kunnskap og utdanning, Jon Stranger, sier det ikke er noen regler for hvor mange ganger man kan søke om å utvide driften.

– Det er ingen fast grense for hvor lenge man kan søke, og vi søker om forlenget drift så lenge det er behov for barnehageplassene, sier han.

– Kan man kalle en bygning midlertidig når den skal stå i nesten ti år?

– Ja, det må man kunne si. Det er jo ikke planlagt for permanent drift. Da må det kunne kalles et midlertidig bygg, mener Stranger.

Det er byrådsavdelingen som har det overordnede ansvaret for barnehagedekningen i kommunen, men det er Omsorgsbygg Oslo KF som er utbygger og ansvarlig for kommunale omsorgsbygg i kommunen. Byrådsavdelingen har bedt dem søke om en fornyet periode, men pressekontakt i Omsorgsbygg, Marte Svenneby, sier det ikke er avgjort hva som skal skje med brakkebygget.

– Om Friggfeltet skal søkes forlenget, er ikke 100 prosent avklart ennå, skriver hun i en mail til Journalen.

Det er nå 31 paviljonger, altså barnehager i brakkebygg, i Oslo kommune. Omsorgsbygg forteller at syv av disse skal pakkes ned i løpet av året, men hvilke syv er ennå ikke bestemt.

– Hvilke syv paviljonger dette gjelder er foreløpig ikke offisielt. Paviljongene vil bli sagt opp i løpet av noen måneder, og da er leverandøren den første til å få vite det, sier Omsorgsbygg.

Sa i 2011 at 2015 var siste frist

Fra vedtaket som ble fattet om videre drift i 2011, vurderte eiendoms- og byfornyingsetaten at det ikke vil være forsvarlig å la brakkebarnehagen få drive lenger enn ut året 2015.

«En ytterligere forlengelse vil ikke kunne påregnes da både ulempene for naboene, bruken av regulert friområde og paviljongenes tekniske tilstand anses å være utnyttet til det ytterste. Paviljongene antas å ikke kunne tilfredsstille teknisk forskrift etter 2015», skrev de da.

Men i samme vedtak ga Byrådsavdelingen føringer om at «ingen midlertidige barnehager skal/kan fjernes før kommunen kan tilby plass til flere enn de som omfattes av lovfestet rett til barnehageplass.»

Bydel Frogner bekrefter ovenfor Journalen at det per dags dato fortsatt er behov for barnehageplasser i bydelen.

Stranger i byrådsavdelingen sier de hele tiden må sikre tilstrekkelig barnehagekapasitet. I en søknadsprosess om å utvide en brukstillatelse registreres likevel alle naboklager.

– Naboklager er også med i vurderingen om tillatelsen i omsøkingen. Det er mange hensyn å ta, og her har behovet for barnehageplasser veid tyngst, sier han om den fornyede driften.

Fagsjefen sier det er Plan- og bygningsetaten som invilger eller avslår søknaden om å ha en forlenget drift. Stranger tror brakkene fortsatt holder tekniske mål.

– Vurdering av det tekniske må plan- og bygningsetaten ta. I utgangspunktet går det fint an å drive barnehage i disse byggene, og de tilfredstiller kravene for å drive barnehage.

I årsbudsjettet fra kommunen er det ikke vedtatt at Friggfeltet Barnehage verken skal legges ned eller erstattes.

– I 2015 er det ikke lagt inn noe nytt som skal erstatte den midlertidige barnehagen, sier Stranger.

 

Peter ButenschønArkitekten og byplanrådgiveren stusser ved Oslo kommunes metoder. Foto: privat.Rare regler

Arkitekt og byplanrådgiver Peter Butenschøn har lenge engasjert seg i saken om brakkebarnehagene, blant annet gjennom et leserinnlegg i Aftenposten fra i høst. Butenschøn synes det er spesielt av Oslo kommune å gang på gang fornye en midlertidig tillatelse.

– Det burde jo ikke være sånn. Det virker som det er i strid med loven, men jeg vet ikke. Det virker rart, og jeg er overrasket over at kommunen tar så lett på det, sier Butenschøn til Journalen.

– Byrådet er pålagt å ha barnehageplasser. Dette med midlertidige brakker er billig og greit, kommunen slipper å bruke egne tomter og slipper dermed reguleringsplaner. Dermed er det en kjapp løsning, mener Butenschøn.

Pressekontakt i Omsorgsbygg Oslo KF sier det er vanskelig å finne egnede tomter i Oslo.

– En midlertidig barnehage dekker behovet mens byggingen av permanente barnehager pågår parallelt, forteller pressekontakten.

Butenschøn mener det ikke skal være et problem å finne plass til barnehagene.

 – Det er overhodet ikke tomtemangel i Oslo. Det finnes kommunale eiendommer som kan brukes. Finn kommunale eiendommer eller ledige arealer og få disse omregulert, er Butenschøns oppfordring til kommunen.