Under treningspresset

Kropp, helse, skjønnhet og sunnhet: kort oppsummert er de vår tids viktigste identitetsmarkører. Til tross for at vi både trener mer og spiser sunnere enn før, kan Helsedirektoratet fortelle at av kun tre av ti voksne nordmenn møter minstekravet for fysisk aktivtet, som er 150 minutter per uke. Førsteamanuensis Therese Brovold, ved Fysioterapiutdannelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier at "hverdagsaktiviteten" er langt viktigere enn folk flest tror.

- Det vi vet er at det ikke holder å trene tre ganger i uken om du ikke holder deg fysisk aktiv i hverdagen. Det er vel og bra at stadig flere trener på treningsstudio, men det vi ser er at folk likevel ikke har et overordnet fokus på å være fysiske i hverdagen totalt sett. Det er jo et paradoks at en person som kanskje trener tre ganger i uken likevel tar bilen til jobb og velger heisen istedenfor trappene, sier Brovold.

Fysisk aktivitet i tillegg til treningsstudioet

Studenten Carl Martin (22) sier han tar heisen på Høgskolen i Oslo og Akershus fordi han er lat, og fordi han ikke tenker at den korte trappeturen er spesielt utslagsgivende treningsmessig. Han holder seg aktiv gjennom fotball, løping og styrketrening og tenker det er mer enn nok. Brovold sier derimot at jevn fysisk aktivitet er det som vil gjøre at folk møter Helsedirektoratets minstekrav for fysisk aktivitet, og at det ikke hjelper nok å dra på treningsstudio om du ikke bruker kroppen aktivt i hverdagen.

– I fysioterapien snakker vi om fysisk aktivitet i form av en pyramide der hverdagskondisjonen er den bredeste og viktigste bolken på bunn, så følger kondisjonstreningen, styrketreningen og inaktivitet på toppen. Slik burde alle disponere sin fysiske aktivitet, der styrketrening får mindre plass enn for eksempel en gåtur til jobb, mener Brovold.

Skjønnhetsideal og overtrening

Baksiden til dagens skjønnhets- og sunnhetsideal har fått mye plass i mediene de siste årene,spesielt fordi forskning avdekker at stadig flere unge sliter med psykisk helse og et negativt selvbilde. Ortoreksi, eller ortorexia nervosa, også kalt "den fjerde spiseforstyrrelsen", er en relativt ny diagnose i vår tid. Diagnosen betegner et overdrevent eller sykelig fokus på å spise sunn mat og trene mye. En undersøkelse gjort av NOVA-rapport 2/14 viser at 17 prosent av jentene i undersøkelsen var misfornøyd med egen kropp, mens kun 3 prosent av guttene følte det samme, skrev Dagens Medisin i 2014.

– Sjelden vi ser så store endringer på sånne fenomener over så kort tid. Hvis kroppsbildet ser ut til å ha større og større sammenheng med selvbildet, er det til grunn til bekymring hvis denne utviklingen fortsetter. Allerede i dag er forekomsten av depressivt stemningsleie og negativt selvbilde, særlig blant jenter, bekymringsfull, sier Kristinn Hegna til Dagens Medisin.

Therese Brovold føyer seg etter Hegna, og sier det er problematisk at fysisk helse i så stor grad skal handle om å se bra ut på utsiden.

– Fokuset er ikke på egen god helse, men heller på det å se bra ut. Det er den viktigste motivasjonen for mange. Jeg opplever at dette skifter med alderen og det med årene handler mer om å opprettholde egen helse enn å møte et skjønnhets- og sunnhetsideal.

– Trening handler ikke lenger om helse

– En sunn kropp er i dag for mange en kropp med lav fettprosent og mye muskler. Spesielt for unge kan dette gå på helsa løs. Hvordan ser du på det problemet?

– Det er ikke bra i det hele tatt. Spesielt unge ser på kroppen som et objekt, som hele tiden skal forbedres. Du kan sammenligne det med en bil som du hele tiden pusser på og som hele tiden må vedlikeholdes. På samme måte tenker mange unge om egen kropp. Av det blir man ikke bare sykelig opptatt av trening, men også av kosthold, og det er naturligvis et stort problem. Trening handler ikke om helse lenger, et tankesett jeg opplever endrer seg med alderen. Eldre sier jo ofte at de «ikke trener», men holder seg likevel mye mer aktive i hverdagen enn det de som går på treningsstudio gjør, i det store og hele, sier Brovold. 

Fysioterapistudentene Marit og Elisabeth22 år gamle Marit (t.h) og Elisabeth (t.v) holder seg aktive i hverdagen og tror mange ikke holder seg aktive utenfor treningsstudioeneFysioterapistudenten Marit (22) synes det er skremmende at det er en så liten del av befolkningen som holder seg fysisk aktive. Medstudent Elisabeth (22) mener at en time på treningsstudio ikke nødvendigvis gjør deg fysisk aktiv, det handler om å holde seg i mosjon gjennom hele dagen.

Hør mer om hvor aktive tre HiOA tstudenter er i hverdagen her.

Å etterstrebe jevn fysisk aktivitet var også i spøkelyset hos KLM i 1983/84.