– Planlegging er viktig i fremtidens skole

Det offentlige Ludvigsen-utvalget leverte i juni i år en rapport til Kunskapsdepartementet om konseptet «Fremtidens skole». Denne rapporten kom på bestilling fra kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen.

Rapporten tar utgangspunkt i å gjøre en vurdering om skolen i dag dekker de kompetansene elevene vil trenge i fremtiden.

– I fremtidens skole må elevene både lære mer i det enkelte fag, og mer om å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Dette vil være fagovergripende kompetanse som knyttes direkte til faget, sier Sten Ludvigsen i sitt debattinnlegg i Aftenposten.

Ludvigsen presiserer at de ikke ønsker å kritisere dagens skolesystem med forslaget om "Fremtidens skole".

– Vår rapport er ikke noe kritikk av dagens skolesystem. Det som ikke fungerer med skolen i dag handler om en rekke sammensatte problemmer, dermed er det viktig med stadig oppdaterte læringsplaner. Det er snakk om en historisk utvikling, sier Ludvigsen.

Dybdelæring og progresjon

I stedefor læring som kun holder seg til overflaten av et tema, er dybdelæring begrepet som passer for fremtidens skole. Dette er viktig for elevene sin progresjon og videre arbeid, mener Ludvigsen-utvalget.

– Planlegging er viktig i fremtidens skole, spesielt i henhold til dybdelæring og progresjon, sier Ludvigsen.

Dybdelæring er viktig, selv om en rekke av skolefagene er store i omfang, står det i rapporten. Fokuset skal være på å skape et samspill mellom dybdelæring og progresjon, og medføre til praktisk bruk av kunnskapen på tvers av fag og fagområder, også etter skolen.

– For å legge et grunnlag for at barn og unge skal leve gode liv og kunne møte fremtidens krav, er det nødvendig å bygge videre på og videreutvikle Kunnskapsløftet og det gode arbeidet som gjøres i norsk skole. Lærerens og lærerkollegienes kompetanse er avgjørende for å få til dette, sier Ludvigsen i sitt debattinnlegg.

Fire hovedmål

I utredningen kommer Ludvigsen-utvalget frem til fire hovedformål som skal legge til rette for at dagens skole forbereder elevene tilstrekkelig til livet etter skolen, både ute i arbeidslivet og i samfunnet. De fire punktene handler om fagspesifikk kompetanse, å lære, å utforske og skape, og å kommunisere, samhandle og delta.

– Det er i hovedsak fire fagområder vi har lagt vekt på i rapporten. Digital kompetanse er en del av dette, sier Ludvigsen.

– Det handler om matte, naturfag, og de teknologiske fagene. Det andre er språkfagene, som også omhandler norsk. Videre er det samfunnsfag og etikkfag. Den siste delen handler om det praktiske og estetiske fagområdene, sier han.

Vil styrke enkelteleven

Det første punktet handler om fagspesifikk kompetanse heter det i rapporten. Ifølge Ludvigsen-utvalget handler det om at samfunnet er i rask endring, og at skolen dermed må endre seg i takt med samfunnet.

Ifølge Ludvigsen-utvalget er ny kunnskap, nye teorier, nye vitenskapelige metoder og tenkemåter, bidrar til at tidligere kunnskap blir utdatert og ny kunnskap behøver plass i grunnskolen. Utvalget mener eleven på denne måten vil ha en styrket kompetanse og bli mer forberedt for livet etter skolen.

– Enkelteleven skal bli styrket på flere forhold. Det handler blant annet om relevante fagområder, hvor eleven får kunnskap i samspill med et samfunn i rask endring, sier Ludvigsen.

Gode lærevaner fra tidlig alder

Punkt to av hovedområdene handler om at elevene skal lære seg å lære. Ludvigsen-utvalget fokuser på å starte nytting læring fra tidlig alder. Det innebærer at elevene skal tillegge seg gode lærevaner og reflektere over egen tenking.

Ludvigsen-utvalget sier at det er viktig å bygge på et fundament av gode læringsvaner, og at elevene vil ha stor nytte av det i videre utdanning.

Viktig med kreativitet

Kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsing er viktige komponenter for å ha deltakende samfunnsborgere, heter det i utredningen. Det med å kunne skape noe, er viktig for den enkelte. Ikke bare i hensyn til skole, men også videre ut i arbeidslivet og i samfunnet, konkluderer utvalget med.

Ludvigsen-utvalget ønsker å legge økt fokus på digital kompetanse, med et hovedfokus på å styrke eleven sin evne til å utforske og skape, både alene og sammen med andre.

Kommunikasjon i et voksende samfunn

– Det å lære å kommunisere muntlig og skriftlig, og lære å lese, er viktige egenskaper elever kan ta med seg ut i arbeidslivet og videre ut i studier i fremtiden, sier Ludvigsen-utvalget i sin rapport.

I et voksende samfunn er det høyst viktig med samhandling og kommunikasjon. Ifølge utvalget er dette noe elever bør lære seg på grunnskolen.

– Samfunnet endrer seg, dermed må skolen og læreplaner også endres i samsvar med samfunnet sin utvikling, sier Ludvigsen.