PST vokser med 145 millioner kroner

I det nye statsbudsjettforslaget er det foreslått å øke bevilgningen til Politi- og påtalemyndighet med 7,1 prosent - fra 15 til 16 milliarder kroner. Det er allerede vedtatt at Politiets sikkerhetstjeneste får 145 millioner mer å rutte med i 2016, spesielt rettet mot problematikken rundt fremmedkrigere og islamistiske grupperinger.

– Vi er fornøyd med det, og vi har god kontakt med myndighetene om hvilke trusler vi har behov for å håndtere, sier kommunikasjonsrådgiver i PST, Siv Alsén.

Trusselvurdering

Det er i PSTs trusselvurdering for 2015 det gjøres klart at det er ekstreme islamister som utgjør den største trusselen mot Norge. Mens høyre- og venstreekstreme er preget av løs organisering og interne konflikter, frykter PST at hjemvendte fremmedkrigere kan utgjøre en fare, fordi disse grupperingene fortsatt evner å rekruttere og radikalisere. Det ligger i PSTs mandat å forebygge politisk og religiøst motivert vold, men de politiske ekstremistene får ikke samme prioritet som fremmedkrigere i budsjettøkningen.

På vei mot kontrollsamfunnet

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, er skeptisk til at PST blir større. Han frykter også at PSTs strategi påvirker ekstreme muslimer virkelighetsoppfatning.

– Ved å legge så mye ressurser til å spesiefikt bekjempe radikal islam, kan det forsterke islamistenes oppfatning om at Norge er fienden, sier Gule.

Gule forsker på ekstremister, og er enig i PSTs trusselvurderinger, men er skeptisk til at dette organet blir større.

– Det er bekymringsfullt hvis disse midlene ikke går til forebygging - men mer overvåking og straffeforfølgelse. Da blir det problematisk. Hvis mistenkte blir avlyttet når de kommer hjem, begynner vi å nærme oss et kontrollsamfunn. Dette er sterke virkemidler, og vi må spørre oss hvem som vokter vokterne, sier Gule.

Skjevt bilde

PST bekrefter at de politiske ekstremistene også blir prioritert, men Gule stiller seg kritisk til at det ikke er åpenhet rundt dette.

– De sier selvfølgelig at de har et øye med dem, men det får vi ikke vite. Det er begrenset hvor mye de kan si om metodebruk, men litt åpenhet i statistikk hadde vært fint, sier Gule.

De 145 millionene PST er bevilget, skal i hovedsak gå til infrastruktur og utbygging av lokaler. Det skal opprettes 35 nye stillinger som skal arbeide med fremmedkrigere, i stillinger som for eksempel analytikere og ingeniører. PST er på vakt for reaksjoner fra høyreekstreme, spesielt nå som flyktningsstrømmen går gjennom Europa, men det finnes lite åpen informasjon om hvordan sikkerhetstjenesten håndterer dette.

– Vi følger med på flyktningsstrømmen, som eventuelt kan få høyresiden til å reagere. Trusselvurderingene våre er basert på analyser over tid, og de forandrer seg, men dette har vi et øye på, sier Siv Alsén.

Er den nye bevilgningen også påvirket av geopolitiske faktorer, som for eksempel situasjonen med Russland?

–  Jeg kan ikke si noe konkret. Men vi blir større, og bevilgningen kommer i takt med økt behov, sier Alsén.