Staten endrer studielånsrenten

Onsdag 7. oktober klokken 10.00 ble statsbudsjettet for 2016 offentliggjort. Da Finansminister Siv Jensen presenterte budsjettet for stortingspresidenten og pressen, la hun stor vekt på den nåværende økonomiske situasjonen i Norge.

– Fallet i oljeprisen viser at norsk økonomi raskt kan endre seg. Det er derfor et stort behov for at vi omstiller og reformerer oss for å sikre fremtiden, sa hun.

For studentene innebærer dette blant annet en renteendring i studielånsvilkårene. Regjeringen foreslår nå å endre selve beregningsmodellen for rentenormen i Lånekassa til et nivå som passer det alminnelige rentemarkedet bedre.

Endrer normrenten

I årets statsbudsjett påpekes det at normrenten på studielånet har utviklet seg slik at den har blitt langt lavere enn de beste markedsrentene. I forslaget er det derfor lagt opp til å endre normrenten på studielånet, slik at rentegrunnlaget ligger nærmere det relle boligmarkedet enn hva det gjør i dag.

Slik det har fungert de siste årene, så har det blitt lagt til et rentepåslag i tillegg til normrenten på utdanningslån. I 2015 ble rentegrunnlaget økt fra 1 til 1,25 prosent som en følge av statsbudsjettet. Det innebar at studielånene ble dyrere for alle som har fullført utdanningen sin og har lån i lånekassen. Bakgrunnen for rentepåslaget var den gangen at forskjellen på Lånekassens utlånsrente og renten i det private lånemarkedet over tid har økt, slik at rentebetingelsene i Lånekassen ble betydelig bedre enn det som ble lagt til grunn da rentemodellen ble innført.

Kan slå begge veier

Renteendringen kan slå ut både negativt og positivt for de som har studielån, forklarer seniorøkonom i DNB, Kyrre Aamdal.

– Med dagens system vil man i perioder kunne ha normrenter som er litt høye, og i perioder litt lave, sier han, og forklarer at man med det nye systemet antageligvis vil kunne få et mer stabilt rentegrunnlag som følger boligmarkedet i høyere grad.

Allikevel vil det kunne bety en mer stabilt høyere rente enn hva man har hatt tidligere. Etter rentepåslaget i 2015 sendte leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, ut en pressemelding der han avviste behovet for en renteøkning:

– Høy kompetanse er et gode for samfunnet, men likevel velger Stortinget å gjøre det dyrere for alle de som har lån i Lånekassen. Tallene viser helt klart at behovet for økning ikke er tilstede. Lånekassen trenger ikke disse pengene, dette handler om at over 600 000 med studielån skal finansiere politikernes valgløfter.

Foreløpig likt

Per i dag ligger boliglånsrentene noenlunde likt med de gamle samlede normsatsene inkludert rentepåslagene, forklarer Aamdal.

– Men dersom rentedriften øker, vil normrenten for studielån gå opp, og studentene vil tape på det nye systemet, sier han.