Vil flerdoble bistand til Syria og Irak

Jan Egeland fra FlyktninghjelpenNorge bidro for lite per nødlidende person i Syria og Irak i fjor. (Foto: Flyktninghjelpen/Beate Simarud )

– Vi gjør for lite for å hjelpe dem "der de er", sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, til Bistandsaktuelt.

Videre sier Egeland at Norge ikke kan si seg fornøyd med å gi så lite i året. Den norske regjeringen bidro i fjor med under 20 øre per nødlidende person per dag i sammenheng med konfliktene i Syria og Irak. Dette tilsvarer rundt 60 kroner per nødlidende person, ifølge regnestykker fra Flyktninghjelpen.

Mener regnestykket gir feil inntrykk

Frode Overland Andersen, UD.jpgUtenriksdepartementets Frode Overland Andersen mener at Flyktninghjelpens regnestykker gir feil inntrykk. (Foto: Pressefoto, Utenriksdepartementet).Utenriksdepartementets kommunikasjonssjef, Frode Overland Andersen, mener at regnestykket fra Flyktninghjelpen gir feil inntrykk av Norges bidrag til ofrene for Syria-konflikten.

– Norge er blant de største bidragsyterne i verden i Syriakrisen, og har økt innsasten ettersom konflikten har spredt seg og behovene har økt, sier kommunikasjonssjefen.

Ønsker at regjeringen flerdobler bistanden

Utenriksdepartementet (UD) ga samlet 1,5 milliarder i bistand til krisene i de to landene i fjor, og den samme summen er bevilget til Syria og nabolandene i statsbudsjettet for 2016.

– I statsbudsjettet for i år er det bevilget 1,5 milliarder til Syria og Irak-krisen. Det er like mye som ble gitt i fjor. Når det er sagt så kan det øke utover året, sier medierådgiver i Flyktninghjelpen, Tiril Skarstein.

Norge har tatt initiativ til giverkonferanse

Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen.jpgTiril Skarstein fra Flyktninghjelpen ønsker at den norske regjeringen skal flerdoble nødhjelp til Syria og Irak. (Foto: Rebecca Dibb, Flyktninghjelpen)Medierådgiveren forteller at bevilgningene ikke står i samsvar med krisen i Syria og nabolandene. Norge er de beste blant de som gir for lite, men giverlandene klarer bare å dekke halvparten av de akutte behovene. Derfor ønsker flyktninghjelpen at den norske regjeringen flerdobler innsatsen til Syriakrisen nå før London-konferansen den 4. februar. På denne måten mener den humanitære organisasjonen at Norge kan påvirke andre land til å øke sine bidrag.

– Alle er nødt til å bidra mer, sier Skarstein.

– Norge bidro i fjor med over 1,5 milliarder kroner til Syria, Irak og naboland. Norge jobber for at også andre land trapper opp sin støtte. Derfor har Norge tatt initiativ til giverkonferansen for Syria som finner sted i London 4. februar, sier Overland Andersen.

Kommunikasjonssjefen i UD forklarer at statsledere, FNs generalsekretær og andre aktører skal samles for å mobilisere til mer innsats for å imøtekomme de store behovene.

– Det er viktig å få en slutt på denne meningsløse krigen. Norge støtter også opp under arbeidet ledet av FN for å få til våpenhvile og en politisk løsning for Syria, sier UDs Overland Andersen.

Mangel på hjelp fører til farefull flukt

Flyktninghjelpen mener at mangelen på hjelp fører til at altfor mange gir opp håpet og flykter til Europa.

Flykter fra SyriaEn familie flykter fra Syria til Europa. Her har de ankommet Presevo flyktningleir på grensen mellom Makedonia og Serbia. (Foto: Flicker, Meabh Smith/Trócaire)– Når mennesker ikke får nok til mat og medisiner til familien, eller til utdanning til barna, må vi forstå at det er mange som ikke ser noen annen mulighet enn å legge ut på den farefulle ferden til Europa som vi så i fjor og som vi forventer at mange fortsetter med i år. Fordi de ikke har håp i nabolandene, sier medierådgiveren.

– Er det forventet at bidraget øker og at situasjonen bedres i år?

– Antallet mennesker i nød i Syria har økt og det er også flere mennesker som har flyktet til nabolandene. Det er derfor økt nødhjelpsbehov i Syria. Den totale underfinansieringen øker også. Forskjellen mellom det man trenger for å dekke det økte nødhjelpsbehovet i Syria og nabolandene og de pengene som bevilges blir større og større.