Økt trygghet for varslere
VG innfører sikkerhetstiltak for å sikre anonym kommunikasjon med kilder.
– For medier er det viktig å legge til rette for at personer som har opplysninger som bør eksponeres i det offentlige rom, kan overlate opplysningene til mediene med trygghet om at identiteten ikke eksponeres, sa ansvarlig redaktør i VG, Torry Pedersen, ved lanseringen.
15. april lanserte VG en ny tipsportal for anonym varsling, VG SecureDrop. Portalen er tilgjengelig gjennom det krypterte nettverket Tor, og skal gjøre at personer med konfidensiell informasjon kan kommunisere kryptert og dermed anonymt med VG.
Viktig for ytrningsfriheten
– Et sterkt kildevern, ikke bare formelt, men reelt, er helt avgjørende for den frie journalistikken og dermed også for ytringsfriheten, påpeker Jensen.
Ifølge VG er det flere mediehus som nå bruker tjenesten SecureDrop gjennom Tor-nettverket, og systemet videreutvikles av Freedom of the Press Foundation. Varsleren Edward Snowden har tidligere anbefalt løsningen.
Teknologien utfordrer
De siste årene har en kombinasjon av nye teknologiske overvåkingsmuligheter og endringer i straffeprosesslovgivning ført til at retten til privatliv trues. Derfor mener Arne Jensen at mediehusene må ha sikkerhetstiltak for å sikre et sterkt kildevern.
– Sikkerhetstiltak er svært viktige, særlig i en tid hvor teknologien i kombinasjon med sterke samfunnskrefter truer muligheten for sikker kommunikasjon mellom kilder og journalister. I praksis kan politiet snart overvåke alle digitalt – hele tiden, sier Jensen.
Regelendringer må til
Leder i varslergruppa i Norsk PEN, Kai Sibbern, forstår at VG vil sikre den anonyme varsleren, men han mener det viktigste vil være lovendringer som sikrer anonymitet.
– Man kan si at det er betenkelig at man er prisgitt et privat system for å sikre anonymitet. Det offentlige bør sørge for varsleres rett til anonymitet gjennom regler som kan prøves i domstolene, sier Sibbern.
Norsk Redaktørforening er også opptatt av regelendringer for å sikre kildene, og de jobber aktivt med å innføre regelendringer som styrker kildevernet.
– Vi har gått inn for å innføre et såkalt etterforskningsforbud for pressens kilder, det vil si at det blir straffbart å røpe kilder som er gitt vern, også for journalister og redaktører, sier Jensen.
Han påpeker også at kildevernet ikke bare er et privilegium for journalister og redaktører.
– Det vi ofte mangler i den norske debatten er en forståelse av at kildevernet ikke er et privilegium for journalister og redaktører, men et vern av kilden fordi det er i samfunnets interesse, sier Jensen.
– Dette fremstilles ofte som en slags rettighetskamp mellom pressefolk og politi, mens realiteten er at det er samfunnet som har behov for den informasjonen som bare vil kunne avsløres dersom kildevernet er sterkt og reelt, utdyper han.
– Kildevernet blir viktigere og viktigere
Kai Sibbern har en lang fartstid i ulike NRK-redaksjoner, men bruker nå tiden sin til å arbeide for varsleres vilkår og rettigheter.
– Det blir bare viktigere og viktigere at vi har et sterkt kildevern når man ser hvordan samfunnet utvikler seg. Panama Papers er et godt eksempel på at det har utviklet seg et marked for å skjule selv de minste bevegelser og beløp. Da er det desto viktigere at folk varsler, forklarer Sibbern.
5. april kom Ap, SV og Sp med et lovforslag om å utvide arbeidsmiljølovens vern av varslere i arbeidslivet. Dette ble nedstemt i Stortinget, men et ekspertutvalg ble satt på plass for å utrede spørsmålet videre.