Til skogs for det grønne skiftet
Vidar (28) ønsker å bli husket som en av de unge skikkelsene som sto i spissen for miljøpolitikken.
På en eldgammel stubbe sitter en ung og tankefull trønder og skuer ut over skogen. Det eneste som bryter stillheten denne ettermiddagen, er flyene som flyr over Nordmarka. Småspisende på en pinne med capsen på snei og duggete briller sier han:
– Det sies at de mest avanserte menneskene som har levd, eide mindre enn de fattigste i verden i dag.
Denne våren bestemte Vidar Strøm Tingstad seg for å flytte til skogen i perioden april til juli. Beslutningen om å bytte ut leilighet med telt tok han for å få mer frihet, samtidig som han ønsker å fremme det grønne skiftet.
– Jeg vil ikke at Norge skal ta opp mer olje, jeg ønsker heller ikke at vi skal drepe flere dyr, sier 28-åringen før han spør retorisk:
– Hvorfor skal vi skille mellom hunder som vi er så glad i, og griser som bare er bacon for oss?
I spissen for miljøet
På bloggen vidarsti.me har den unge miljøforkjemperen uttrykt et ønske om å bli husket som en av de unge skikkelsene som sto i spissen for realiseringen av det grønne skiftet. Å bidra til at verden blir et bedre sted er veldig viktig for han.
– Det betyr alt! Utbryter han.
– Jeg merker at jeg blir deprimert om jeg bidrar til at verden blir en verre plass å være. Jo mer jeg gjør som verden har godt av, jo mer føler jeg at livet mitt er meningsfylt. Og da tenker jeg først og fremst på å bidra til økt bevisstgjøring om hvordan vi kan bevare miljøet, sier Tiingstad.
Turbulent fortid
Tidligere har Strøm Tingstad tatt et oppgjør med fortiden sin. Han er åpen om sin bipolare lidelse, og har nå lagt livet med festing og damer bak seg. For to og et halvt år siden ble han veganer. og grunnen til det var nysgjerrigheten til en kompis som sluttet å spise kjøtt.
– En dag hadde jeg syv timer å slå i hjel på en flyplass i München, og da tenkte jeg at jeg skulle gi kompisen min en sjanse. Så jeg bestemte meg for å lese ei bok om forurensing som følge av kjøttproduksjon, for å se hva i helsike han hadde fått for seg. Og det har endret meg mer enn noe annet, og står igjen som kanskje det beste som har hendt meg, forklarer han tankefullt.
Men selv om han omtaler skogen som sitt nye bosted, skal han ikke tilbringe all sin tid der. Han planlegger å dra ned til byen igjen for å utføre jobben sin som støttekontakt, skrive blogginnlegg og kronikker for ei lokalavis. Med dette tjener han nok til å kunne kjøpe med seg mat fra butikken på tur opp til teltet, og mer trenger han ikke, mener han selv.
– Jeg eier en ryggsekk, turutstyr og et telt. Jeg har også en koffert med siviliserte klær hos kjæresten min, for jeg liker å ha på vanlige klær når jeg er ute blant sivilisasjonen, sier han før han tar et oppgjør med samfunnets verdier.
– Vi verdsetter materielle verdier alt for høyt. Vi lever i et samfunn hvor skattelistene betyr noe og det er status med dyrt hus og dyr bil. Penger skal ikke være noe man måler suksess etter, penger bør heller være noe man bruker til å gjøre hva man har lyst til, forklarer han.
Selv om han er klar på hva han synes er riktig vei å gå i framtiden, så skjønner han også om folk tenker at han er splitter pine gal.
– Ja, og det synes jeg de skal få lov til å tenke. Jeg vil også si til dem at den dagen de skjønner at jeg er inne på noe, så kan de komme opp til campen min og ta en lang prat om livet, sier han med et smil.
Nordmenn bør gå mer
Leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken er derimot ikke helt enig i at Norge bør slutte å ta opp olje og drepe dyr.
– Jeg mener ikke at Norge bør slutte å ta opp olje, men jeg mener definitivt vi må slutte dele ut nye områder til oljeindustrien. Det å drepe dyr for høstingens del synes jeg er helt greit. Finnes det nok elg, så kan vi drepe elg. Og finnes det nok laks, så kan vi drepe laks, forklarer han.
Men han er enig i at nordmenn kanskje tviholder litt for mye på sine materielle verdier.
– Vi er i for liten grad villig til å prøve å klare oss uten bil. Det finnes mange andre muligheter, man kan for eksempel sykle eller gå i stedet, avslutter Haltbrekken.