Unge og kreditt Rekordhøy kredittgjeld

I en undersøkelse utført av kredittbyrået Intrum Justina svarer 18 prosent av unge mellom 18 og 24 år at det er greit å kjøpe forbruksvarer med penger de ikke har. Dette er en økning på 13 prosent fra i fjor.

Lett å trå feil

Lisbet Berg fra SiFO har forsket på hvordan unge voksne mestrer forbrukerrollen og unges lånefinansierte forbruk. Hun mener utviklingen er bekymringsverdig og mener det er lett for uerfarne forbrukere å trå feil.

– Butikkene stiller med masse fristelser i form av varer vi bør kjøpe, samtidig som bankene stiller med kredittkort som gjør disse kjøpene mulig. Dette er vanskelig å stå i mot, og det er lett å trå feil om man ikke vet hva man gjør.

Lav kompetanse

Et hovedfunn fra rapporten Unge voksne og lånefinansiert forbruk er den manglende økonomiske kompetansen blant unge voksne.

– Vi intervjuet unge voksne og deres forhold til kreditt. Kompetansen var svært lav hos mange. De visste ikke hvor dyrt det var å låne på kreditt. Flere av informantene sa at de lærte lite om dette på skolen, og savnet forbrukerkunnskap i matematikkundervisningen, sier Berg.

En farlig runddans

Å bruke et kredittkort kan ha flere fordeler, om du bruker det på riktig måte og betaler hele regningen i tide. Det kan gi deg sikkerhet ved kjøp over nett og er lurt å bruke når man er på ferie, men ifølge Berg har også kredittkort sine baksider.

– Om du bare klarer å betale en liten del av det du egentlig skal betale, begynner rentene å løpe. Og du kan da bli fanget i en farlig runddans. 

Stadig flere unge får betalingsanmerkninger

Det kan være fristende å skubbe problemene inn i fremtiden, men dette kan få alvorlige konsekvenser. Om du ikke klarer å betale ned kredittgjelden, kan du i verste fall få betalingsanmerkninger som i senere tid kan stå i veien for et fremtidig boliglån.

Stadig flere unge får betalingsanmerkninger. Tall fra Lindorff viser at antall unge voksne under 25 år med anmerkning har økt med fem prosent sammenlignet med i fjor. Samtidig har beløpene de skylder økt med 16,5 prosent.

Skyldte 700.000 kroner

For Azfar Majothi (33) startet betalingsproblemene allerede i en alder av 20 år. Inntil da hadde faren tatt seg av Majothis personlige økonomi, men etter at faren gikk bort ble den unge Sarpsborg-mannen nødt til å håndtere den alene. 

Det startet med et mobilkjøp på 10.000 kroner i kreditt  – en sum 33-åringen fortsatt betaler ned på i dag. 

–  Du bare betaler når du har penger, og da tenkte jeg at det ikke var så farlig. Derfor tok jeg kreditt første gangen, forteller Majothi til Journalen.

Flere kredittkort og forbrukslån senere skyldte Majothi kreditorene tilsammen 700.000 kroner. 

– Jeg hadde i bakhodet at jeg kunne betale det ned fort. Men jeg fikk andre tilbud fra flere selskaper den tiden, både i posten, over telefon og på sms. Og hvis du skrev OK tilbake på en melding, var pengene på konto i løpet av et par timer. 

Skjønte ikke hva rentesats innebar

Redningen ble TV3-programmet Luksusfellen, hvor 33-åringen fikk hjelp til å håndtere økonomien. I dag betaler han fortsatt ned gjelden, men situasjonen er langt bedre enn hva den var for kun få år siden. 

– På et tidspunkt betalte jeg over 18.000 kroner hver måned i kun renter. Men i dag går det veldig fint, forteller Majothi. 

Han tror selv det er mange unge som sliter med å forstå personlig økonomi. 

– Jeg tror det er mange som går i kreditt-fellen. Selv skjønte jeg ikke helt hva rentesats var. Jeg visste jo at 20 prosent sats var høyt, men ikke hvor store summene kunne bli.

I dag får Majothi fortsatt tilbud fra ulike bankaktører, og mener det er lite hjelp å få fra kreditorene om man først havner i en økonomisk krise. 

– Det sikkert mange unge som kommer til å ta lån. Men det burde heller lages reklamer som viser hvor ille det kan gå, eller hatt en innføring i skolen om hva kredittkort innebærer og hva som faktisk kan skje hvis man tar for mye kredittlån, sier Majothi. 

Møter kreditt tidligere

Forbrukerrådet mener unge i dag møter kreditt på en helt annen måte enn tidligere generasjoner. 

 – Første gang jeg møtte kreditt hadde jeg allerede etablert meg med familie. Men de som er studenter i dag møter kreditt allerede ved sitt første mobilabonnement, som de kanskje fikk i fjerdeklasse. Mobilabonnement er en form for kreditt, men som få tenker på, det er jo foreldrene som plukker opp regninga. Fra du er 18 år får du jo selv kredittavtaler du skal administrere, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans hos Forbrukerrådet. 

Jensen mener økningen av kredittgjeld hos unge er naturlig, fordi kreditt har blitt mer tilgjengelig. 

– En periode sendte bankene automatisk ut kredittkort til unge, men bankene melder til oss at den praksisen har opphørt. Forbrukerrådet mener det er riktig av bankene å ikke slenge om seg med kredittkort på denne måten, sier Jensen. 

Bekymrer seg ikke for de unge

Jensen påpeker at unge gjør lurt i å handle på kreditt, og at samfunnet i dag har utviklet seg med nettopp handling på kreditt. 

–  Det er ingen grunn til å tro at dagens unge har dårligere betalingsmoral enn foregående generasjoner, det er veldig viktig å understreke, sier Jensen. 

Han mener mange er opptatt av å legge den moralske skylden på de unge, men at dette blir feil.

– Det blir som å legge skylden på offeret. For holdningen blant unge når det kommer til forbrukslån er gjennomgående god, og bedre enn blant andre aldersgrupper, legger Jensen til. 

Aggressiv markedsføring

Derimot er Forbrukerrådet bekymret for markedsføringen rundt kreditt- og forbrukslån. 

– Det vi skal være bekymret for er etikken til de som pusher kreditt. Det blir kastet kort på folk gjennom aggressiv markedsføring, sier Jensen. 

Tidligere denne måneden foreslo regjeringen innstramminger i markedsføringen av forbrukslån og rask kreditt. Forslag om Forskrift for god kredittmarkedsføring slår hardt ned på uansvarlig låneopptak og fremheving av for eksempel hvor rask og enkel søkeprosessen er, ifølge Justisdepartementets notat. 

– Heldigvis har regjeringen tatt tak i dette og vi forventer skjerpede regler, legger Jensen til. 

Forbrukerrådet mener at en ansvarlig utlånspraksis blir det viktigste satsningsområdet fremover, og at et alternativt rentetak kan være en god løsning. 

– Vi er i ferd med å slippe inn en del av den skumle kreditten, hvor du for en veldig høy pris kan få kortsiktige lån. På denne type lån bør vi vurdere å sette et rentetak.