Ønsker mer åpenhet om negativ sosial kontroll

Nettsiden "Nora" skal fungere som en plattform for ungdom og de som jobber med barn og ungdom utsatt for negativ sosial kontroll.

Gutt

I juni 2018 fikk Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i oppdrag av Kunnskapsdepartmentet å utvikle en nettportal om negativ sosial kontroll. Hensikten var å skape et felles sted hvor unge kunne dele erfaringer og kunnskap om det forebyggende arbeidet. Resultatet er "Nora", en nettside som tillater unge å fortelle egne historier, samtidig som de har mulighet til å lese om egne rettigheter og få hjelp.

Ønsker at unge skal kjenne seg igjen

– Vi bestemte oss for å formidle historier som ungdom kan kjenne seg igjen i, sammen med informasjon om rettigheter og hjelpeapparat. Ved å senke terskelen for å snakke om disse problemene, ville vi samtidig forsøke å hjelpe utsatte personer med å få hjelp, sier seniorrådgiver i IMDi, Kristian Landsgård.

Landsgård forteller at de underveis i arbeidet med å utvikle nettsiden har fått innspill og tilbakemeldinger fra ungdom, og deretter justert design og innhold.

– Vi vet at mange får hjelp når de oppsøker en minioritetsrådgiver, lærer, eller andre hjelpetilbud, men at veien dit kan være lang. Det var viktig for oss å kommunisere om disse temaene på en troverdig måte, forklarer han.

Skaper trygghet

"Sara" (20) har bodd i Norge hele livet, og forteller at hun selv har opplevd negativ sosial kontroll siden tidlig tenårene. Da unge på samme alder begynte å feste i helgene, måtte hun som oftest være hjemme og passe søsken. Foreldrene bestemte hvem hun fikk omgås, noe som førte til at hun begynte å lyve om hvor hun var. Det ble til at hun levde et slags dobbeltliv.

– Jeg følte at jeg ble overvåket og dømt uansett hva jeg gjorde. Foreldrene mine hadde et helt annet syn på hvem jeg skulle være enn hva jeg selv ønsket, sier "Sara". 

Personlig mener hun at en nettside som "Nora" kan hjelpe mange unge i lignende situasjonener.

Håper på å kunne utvide målgruppen

– I første omgang har vi definert ungdom som den viktigste målgruppen, i tillegg til ansatte i skole og hjelpeapparat. I fremtiden ønsker vi å utvikle mer informasjons- og veiledningsmateriell, og lage innhold mot nye målgrupper. Blant disse tenker vi foreldre eller nyankomne innvandrere, avslutter Kristian Landsgård.