– Viktig å anmelde hatkriminalitet

Småbarnsmoren Faisa Warsame hadde lovet barna sine å lage pannekaker og se på film. Hun tok turen innom den lokale Kiwi-butikken på Tøyen for å kjøpe ingrediensene. Hun hadde handlet litt mer enn det hun vanligvis pleide å gjøre denne septemberdagen da hun gikk ut av butikken med to fulle handleposer. 

I det hun hadde kommet et stykke ut av butikken hørte hun en kraftig stemme. Hun trodde noen ropte «negerhore» men forsikret seg om at hun helt sikkert hadde hørt feil. Hun kjente at stemmen ble høyere, og i det hun snudde seg for å se etter stemmen ble hun angrepet av en kvinne. 

Ropte rasistiske skjellsord

Den unge småbarnsmoren er fortsatt preget av hendelsen når Journalen møter henne.

– Hun gikk fullstendig amok på meg og prøvde å rive av meg hijaben. Jeg måte forsvare meg selv og slo henne med veska mi for å jage henne vekk, sier Warsame.

Warsame forteller at kvinnen deretter tok tak i handlevarene hennes, og kastet de på henne. Kvinnen kom også med flere rasistiske ytringer og skjellsord.

– Hun sa ting som, ta av deg den jævla tingen du har på hodet og negerhore. Jeg merket at hun var provosert av hudfargen min og det religiøse plagget jeg hadde på meg.

Kvinnen bestemte seg for å løpe tilbake til bilen sin, noe som gjorde at Warsame løp etter henne. Hun var redd for at kvinnen skulle slippe unna.

En mann var vitne til selve hendelsen og tok bildet av bilnummeret til kvinnen. Han ringte til politiet. 

– Jeg er evig takknemlig for at han gjorde det. Det har ført til at jeg hadde plutselig noe å gå på, sier hun.

Hør Faisa Warsame beskrive hendelsesforløpet:

Sterk økning

I følge nye tall fra Oslo politidistrikt ble det i 2018 totalt anmeldt 238 saker som gjaldt hatkrkiminalitet. Det er en økning på 20 prosent fra 2017, og en økning på 66 prosent fra 2015. 

 

Den største økningen i anmeldelser har vært knyttet til etnisitet med 57 prosent, deretter LHBT (20 prosent), etterfulgt av religion (17 prosent) og til sist nedsatt funksjonsevne og antisemittisme (3 prosent hver).

 

Faisa tenkte seg ikke om to ganger før hun anmeldte hendelsen. Det viste seg at kvinnen som hadde angrepet henne utenfor Kiwi-butikken tidligere var anmeldt for noe lignende.

– Jeg tenkte at det må jeg nesten bare gjøre, fordi gjerningspersonen ikke kan slippe unna med slik oppførsel. Det er skadelig for samfunnet, sier hun. 

Warsame innrømmer at hun var redd for at saken skulle bli henlagt og at politiet ikke skulle lykkes i å få tak i gjerningspersonen.

– Jeg følte at politiet tok meg på alvor, både på stedet og i etterforskningsfasen. Politiet var i konstant dialog med meg, forteller hun.

– Kjenner på en angstfølelse

Politiet tilbydde Warsame noe som heter Trygghetsguide i etterkant av selve hendelsen. Trygghetsprogrammet er et tilbud til alle unge ofre som har vært utsatt for lovbrudd som vold, ran, trusler eller seksuelle forbrytelser. 

Saken skal opp for Oslo tingrett den 8.april. Warsame forteller at hun gruer seg til å møte kvinnen som angrep henne. 

– Jeg kjenner på en angstfølelse og jeg prøver å ikke tenke på det. Jeg kan ikke sitte og grue meg til det, sier hun og legger til:

– Men det er en jo psykisk påkjenning å gå gjennom denne prosessen. 

 Ble slått ned

En annen som i likhet med Faisa opplevde å bli utsatt for hatkriminalitet er studenten Are Brabæk Evensen (24). Han var på vei hjem fra byen og hadde tidligere på kvelden deltatt på et Pride-arrangement sammen med sin daværende kjæreste og en kompis da de traff på en gjeng med tre gutter ved Birkelunden i Oslo sentrum.

– Vi gjorde ingenting for å fremprovosere de. De begynte å skrike ting etter oss, sier han.

Evensen og de andre guttene bestemte seg for å ikke svare. Situasjonen snudde seg imidlertid raskt på hodet da den ene gjerningsperson kom bort til dem og sparket kjæresten hans hardt i låret. 

– Det gjorde ting skumlere og enda mer sjokkerende, sier han.

Guttene løp over veien for å få en avstand fra den ubehagelige situasjonen. Evensen forteller at den samme fyren som sparket kjæresten hans fortsatte med å rope ting etter dem. 

– Han plukket opp ting som han begynte å kaste etter oss, men han traff oss ikke, sier han.

Den antatte gjerningspersonen tar dem igjen og slår vennen hans i hodet og sparker Evensen i brystet. Det var noen forbipasserende som kom ned gata og i det øyeblikket løp gjerningspersonen unna. 

– Vi ringte politiet med engang og de kom å plukket opp gjerningspersonene på rundt ti minutter, sier han.

Utsatt rettsak

Guttene valgte å anmelde hendelsen og avga vitne dagen etter.

– Vi var alle enige om at det var viktig å anmelde det på grunn av prinsipp, sier han og legger til:

– Det burde ikke skje at noen blir slått ned på gata bare fordi du har på deg trange bukser og regnbueflagg. 

Den første rettsaken skulle opprinnelig finne sted november 2017, men siden gjerningspersonen ikke stevnet, ble rettsaken utsatt.

– Det er en stor påkjenning når du planlegger veldig mye i forkant av en rettsak og så blir den avlyst kvelden før, forteller Evensen. 

Da det igjen var klart for en ny runde i Oslo tingrett et halvt år senere, ble rettsaken på nytt utsatt fordi politiet ikke klarte å finne gjerningspersonen. Den siste rettsaken skulle finne sted i slutten av februar, men da valgte gjerningspersonen å ikke svare på telefonen. 

– Det er veldig provoserende. Det er en enkel sak og vi har lyst til å bli ferdig med det og få det unna, avslutter Evensen.

Etterlyser politisk handling

Likestilling og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm, forteller at de har vært i møter med justisministeren og Politidirektoratet om tematikken. Hun forteller at hatkriminalitet og hatytringer er et av ombudets prioriterte temaer.

– Dette er noe vi samarbeider om med flere sentrale fagmiljøer. Politiet er en del av dette nettverket, skriver hun i en e-post til Journalen. 

Bjurstrøm mener det er viktig at personer som utsettes for hatkriminalitet fortsetter å anmelde det til politiet. Hun mener myndighetene trenger mer presis politikk for å forebygge fordommer og spredning av hat og hets. 

– Situasjonen krever politisk handling og politikere som tydelig tar avstand fra alle former for hat. Det må jobbes både for å håndtere og forebygge skepsis og hat mot ulike grupper i samfunnet, alt fra barnehage til skole og arbeidsplass, sier hun.

Ombudet mener at alle politdistrikter og pålemyndigheten bør gjennomføre opplæring om hatkriminalitet.

– De må sikres tilgang til kompetansen og ressursene som trengs for å identifisere, etterforske og påtale saker om hatkriminalitet. 

Det har ikke lykkes Journalen i å komme i kontakt med Oslo-politiets hatkrimgruppe.