Forskjellsbehandling av mindreårige asylbarn

— For at vi skal kunne gjøre jobben vår, så må barna få tillit til oss og vi må bli kjent med dem. Da er det er en forutsetning at vi møter dem en del, sier Anette Haug.

Hun har vært representant og verge for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) siden 2015. I dag har hun fem vergeoppdrag og to representantoppdrag. Til sammen har hun vært verge og representant for over femti barn.

En rapport fra Forskningsstiftelsen Fafo som kom i fjor, viser at litt over 20 prosent av de enslige mindreårige asylsøkerne på mottak som ble spurt, svarte at de aldri hadde møtt representanten sin. 40 prosent svarte at de hadde hatt kontakt den siste uken.

Ifølge Fafo kan dette skape sjalusi og konflikt mellom barna på mottakene.

Representant- og vergeordningen

Representanten og vergen er en voksen person som blir oppnevnt for en enslig mindreårig asylsøker, som skal være i foreldrenes sted og ivareta barnets rettigheter i Norge, både juridisk og økonomisk.

Representanten og vergen skal ikke være en omsorgsperson for barnet, men passe på at det blir tatt vare på av andre.

Representanten følger barnet til registrering hos politiet og til asylintervjuet er overstått. Deretter får barnet en verge.

Vergemålet varer til vergehaveren fyller 18 år og behovet for verge opphører.

Vergen kan bli fratatt oppdraget fra Fylkesmannen, eller selv be om fritagelse.

 

Variert innsats

Anette Haug kan bekrefte resultatene fra Fafos rapport. Det er åpenbart at representantene tolker og utfører mandatet sitt ulikt.

— Arbeidsmengden varierer veldig fra uke til uke. Det kan variere fra fire ganger i uka til en gang annenhver uke, sier Haug.

Noen representanter kan være en viktig omsorgsperson i ungdommenes liv og på den måten supplere mottakets omsorgsarbeid. Men langt fra alle representanter fungerer på denne måten. Det framstår rett og slett som flaks hvis du får oppnevnt en god representant, kommer det fram i rapporten fra Fafo.

En representant har ansvaret for å følge opp asylsaken og at barnet får nødvendig omsorg på mottak eller bofellesskap. De har også ansvar for å følge opp når det gjelder økonomi, helse, skolegang, familiegjenforening eller andre saker.

— Ikke for pengenes skyld

Når den mindreårige får innvilget midlertidig oppholdstillatelse, noe som danner grunnlag for permanent opphold i Norge, faller representantordningen bort. Den mindreårige skal da få oppnevnt verge etter reglene i vergemålsloven.

— I utgangspunktet er vi opptatt av å gjøre en god jobb og være der for barna. Vi får ikke så mye penger, og det kan potensielt sett ta mye tid.  Man er ikke representant for pengenes skyld, føler jeg, sier Anette Haug.

En representant får godtgjørelse for de ulike møtene de er til stedet på i forbindelse med asylbarnets transittfase, altså perioden før de får innvilget midlertidig oppholdstillatelse.

Dette gjelder i hovedsak registreringen ved Politiets utlendingsenhet (PU), ankomstsamtale med asylbarnet, inntil tre besøk på mottaket og asylintervjuet. Godtgjørelsen kan varierer ut ifra hvor lenge møtene varer, men den samlede summen for tjenesten ligger på rundt 7 800kr.

Godtgjørelse for annet arbeid i forbindelse med rollen og reiseutgifter kommer i tillegg.

Hvis et fast vergemål blir opprettet så ytes det godtgjøring på kr 10 000 per år, med en fast sats på 1000 kr til utgiftsdekning.

 

Er klar over situasjonen

En rapport fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) fra 2017 viser at majoriteten av enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan på norske mottak oppga at de fikk lite til ingen støtte fra representanten sin.

Fylkesmannen i Oslo og Viken har det overordnede og nasjonale ansvaret for representant- og vergeordningen. Seksjonssjef i deres vergemålsavdeling, Mona Choon Rasmussen, er klar over situasjonen.

— Slik vi leser datamaterialet har dette skjedd når andre fylkesmenn har hatt ansvaret for den mindreåriges sak. Barn som var intervjuet i denne undersøkelsen bodde i stor grad svært kort tid i vår region. Da de ble intervjuet hadde de bodd på ett eller flere mottak i andre regioner, forteller Rasmussen, og legger til:

— Representanter i vår region møter normalt barnet første gang allerede ved registrering. For øvrig må representantene som nevnt tidligere, i transittfasen, innlevere skjema hvor det er bekreftelse på at de har besøkt og fulgt opp den mindreårige. 

Andre Fylkesmannsembeter Journalen har vært i kontakt med, har påpekt at det er nettopp Fylkesmannen i Oslo og Viken som har et særskilt ansvar for representant- og vergeordningen.

Seksjonssjefen påpeker derimot at hun kun kan uttale seg på vegne av Fylkesmannen i Oslo og Viken, når den mindreårige bor i vår krets.

Foto: Stine Sørensen

Kritikk til ny veileder

I fjor kom en ny veileder for representanter og verger i Oslo og Akershus. Der står det blant annet at det skal være enkelt for barnet å komme i kontakt med representanten sin.

Den nye veilederen for representanter og verger fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus skapte mye debatt da første utkast kom i fjor. Dette utkastet ble tolket til å inneholde et såkalt «klemmeforbud» av flere, og fikk kritikk for å ikke la representantene komme nær nok til å bli kjent med barna.

Utkastet ble endret, og dagens veiledning står det at representanten og vergen skal ha et bevisst forhold til hvordan de forholder seg til barna. Fysisk kontakt blir ikke lenger frarådet.

Menneskemøte

Det er ikke bare veilederen Fylkesmannen har ansvaret for. Også rekruttering, opplæring og oppfølging av representantene er det Fylkesmannens ansvarsoppgaver.

Leder i Vergeforeningen, Hilde Krogh, er heller ikke overbevist om at Fylkesmannen er klar over de utfordringene representantene og vergene møter i sine oppdrag.

Hun mener at veilederen mangler en helhet og at Fylkesmannen ikke er realitetsorientert på hva oppdragene går ut på.

— Det er nesten som om representantene og vergene skal være roboter som skal forholde seg til barna som om de også var roboter. Det kan oppleves som om man er Fylkesmannens representant, og da er det viktig å erkjenne og vise at man er uavhengig, sier Krogh.

Vergeforeningen er opptatt av det mellommenneskelige perspektivet og at representanter og verger som sliter med oppdrag skal bli møtt av mennesker med forståelse, ikke skjemaer og regler.

Journalen har forhørt seg om det finnes noen dokumentasjon på oppfølging og tilsyn av representant- og vergeordningen, men det finnes ikke ifølge Fylkesmannen.

Foto: Stine Sørensen

Ønsket overgang

Oppnevning og opplæring av verger og representanter har alltid vært et offentlig ansvar, men Norsk Folkehjelp utførte disse oppgavene fram til 2013. Da trådte ny lov i kraft om at ansvaret skulle gå fra det kommunale til det regionale, med Fylkesmannen som leder.

Rådgiver i Norsk Folkehjelp, Lise Mensner, satt i Norsk Folkehjelps vergesekretariat da ansvaret gikk fra dem til Fylkesmannen.

Hun forteller at det var en ønsket handling fra begge sider, men at de i etterpåklokskap ser at et fortsatt samarbeid ville vært ønskelig. Også de har fått tilbakemeldinger fra verger om at det var bedre før.

— Vi og Fylkesmannen ser på ting på forskjellige måter, og begge perspektiver er viktig for å ivareta både barnas og representantenes og vergenes interesser. Det er ikke alltid de offentlige kanalene fungerer som de skal, sier Mensner.

Varierte tilbakemeldinger

Både Vergeforeningen og Norsk Folkehjelp har mottatt flere tilbakemeldinger fra verger og representanter om at den nye ordningen ikke er like god som den var da Norsk Folkehjelp stod for den.

— Tilbakemeldingene går på at vergene og representantene synes det var lettere å komme og snakke med Norsk Folkehjelp enn med Fylkesmannen. De ble møtt med større forståelse for oppgavene og utfordringene de står overfor. Norsk Folkehjelp var en diskusjonspartner og ikke en kontrollør, sier Vergeforeningslederen.

Krogh og Vergeforeningen skulle gjerne sett at Norsk Folkehjelp fortsatt hadde en finger med i spillet for å få inn det humane perspektivet i større grad i oppfølgingen. Helst ville de lagt ansvaret til en uavhengig organisasjon uten særlig tilknytning til myndighetene. 

— Det er mange påbud og forbud. Jeg opplever at Fylkesmannen kan være veldig kontrollerende. Det er uheldig at dette ansvaret er tillagt myndighetene, spesielt opplæringen og oppfølgingen av vergene og representanten, sier Krogh.

Fylkesmannen utførte en undersøkelse blant vergene og representantene i 2017. Her svarte 64,6 prosent at de mente de ble behandlet på en høflig måte i kontakt med Fylkesmannen.

Journalen har forsøkt å få innsyn i resultatene av undersøkelsen, men Fylkesmannen ønsket ikke å gi dem ut av hensyn til at det ikke var innhentet samtykke til å dele resultatene eksternt.

På spørsmål om det oppleves som en belastning å ta kontakt med Fylkesmannen, svarte 22,9 prosent at de var delvis eller helt enig i det. Fylkesmannen har etter undersøkelsen aktivt jobbet for å forbedre seg, ved blant annet å arrangere flere dialogmøter og uformelle samlinger med vergene og representantene.

Mona Choon Rasmussen forteller at siden undersøkelsen kom har de hatt åtte uformelle samlinger, samt dialogmøter med NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) og vergeforeningen.

— Før var vi av og til på Vergeforeningens arrangementer. For at vi sammen skal kunne jobbe for bedre dialog, håper vi at de i fremtiden vil gjenoppta å sende oss invitasjon til noen av disse samlingene, sier Rasmussen.

Behov for evaluering

Det er per i dag aldri gjort noen evaluering av systemet. Dette har blant annet United Nations Children's Fund (UNICEF) kommet med en oppfordring til.

— Det bør gjøres en evaluering av representant- og vergeordningen av en uavhengig instans. Det beste er om myndighetene selv tar initiativ, sier politisk rådgiver i Norsk Organisasjon for asylsøkere, Mona Reigstad Dabour.

NOAS ser at det er variasjon på representantene og vergenes kompetanse i deres møte med dem. De ser også at oppfølgingen varierer, og at opplæringen derfor bør evalueres.

Fylkesmannen mener en evaluering kan være bra, men er ikke helt enig i at initiativet skal komme fra dem.

— Fylkesmannen er statens regionale representant. Vi mener derfor at et slikt initiativ bør komme fra det sivile samfunn og/eller våre overordnede organ, sier Mona Choon Rasmussen.

Problematisk avstand

Kristen Giggi Langfeldt er daglig leder for Ringerike Omsorgssenter for barn. Det er et av to omsorgssentre i landet som tar imot enslige mindreårige.

Langfeldt mener at representant- og vergeordningen fungerer stort sett godt, men kan likevel peke på svakheter i systemet. Lang avstand mellom senteret og noen av representantene er en av disse.

Det kan bli problematisk når representanten bor langt unna. Da kan de ikke komme når barnet trenger dem eller når papirer skal signeres.

Han trekker frem asylintervjuer med barna som et eksempel på dette.

I forkant av asylintervjuer ønsker gjerne barnet å forberede seg, men om representanten bor langt unna så kan de ikke alltid hjelpe. Derfor kan det bli utfordrende å få til et godt samspill mellom barnet og representanten.

Oppfordrer ikke til hyppigere besøk

Dette er forhold Fylkesmannen er klar over, og hun påpeker at det finnes andre løsninger enn å fysisk måtte møte opp for underskrifter.

— Vi har mottatt innspill på at det er utfordringer med signatur på dokumenter som tilhører den mindreårige, da med oppfordring til å etablere sikre elektroniske løsninger for signatur. Noen instanser anvender for eksempel postgang dersom det ikke haster med signaturer, sier Mona Choon Rasmussen.

Fylkesmannen oppfordrer til å signere på papirer samtidig med et besøk til den mindreårige.

Etter utlendingsforskriften skal asylintervjuet foretas innen 14 dager etter at søknaden om beskyttelse er levert, med mindre det er behov for aldersundersøkelse. Men i Fylkesmannens veiledning står det at ventetiden er ofte mye lenger i praksis, og det kan ta mange måneder før barnet får en dato for asylintervjuet.

— Vi ønsker å understreke at både Fylkesmannen i Oslo og Viken, representantene og vergene har samme ønske og interesse; å ivareta barnets beste og påse at de får sine rettigheter ivaretatt, avslutter hun.