Arbeidsliv Fremtidens arbeidsmarked i en gråsone
Mer fleksibilitet og mindre trygghet. Det moderne arbeidsmarkedet visker ut grensen mellom å være arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. — Vi frykter nye konturer av et klassesamfunn, sier Elin Ørjasæter.
— Norge er jo ingen isolert øy, og i Europa er det ingen tvil om fenomenet. Der har løsarbeiderne vært en voksende klasse, sier forfatteren bak boken Løsarbeidersamfunnet, Elin Ørjasæter.
Sammen med Line Eldring dykker de inn i plattformøkonomien som en del av det nye arbeidsmarkedet, hvor appen er den nye sjefen, og hvor fleksibilitet er byttet ut med trygghet.
— Generelt ønsker arbeidsgiverne økt fleksibilitet, mens man som arbeidstaker ønsker trygghet, forteller Ørjasæter.
Hun maner til forsiktighet over hvor stort fenomenet er i Norge per i dag. Likevel er hun bekymret for at dette kan endre seg på grunn av teknologi, fri flyt av arbeidskraft mellom landegrensene og økt internasjonal konkurranse.
Nye arbeidsplattformer
Løsarbeidere er betegnelsen på de som jobber under plattformøkonomien. Et digitalt arbeidsmarked som knytter kunden og tilbyderen direkte sammen, uten en sjef eller tydelig arbeidsgiver som et mellomledd. For det norske lovverket skaper plattformøkonomien både muligheter og utfordringer.
— For noen gir denne organiseringen mulighet for fleksibilitet og kontroll på egen arbeidshverdag, sier Stig Magnar Løvås, direktør for avdeling for tilsyn i Arbeidstilsynet.
Fenomenet har vært spesielt synlig for de relativt nye sykkelbudene i Oslos gater. I sine rosa og blå sykkeldrakter fyker Foodora og Wolt rundt med byens restauranter på sin rygg. For disse har jobben vært en siste utvei og en mulighet for å skaffe inntekt. Men friheten har sin pris.
— Med en fleksibel hverdag så vil du lett miste retten til sykepenger, sier Ørjasæter.
Uten arbeidsgiveransvar
De økonomiske fordelene for selskapene ved å ikke inngå vanlig arbeidstakerkontrakt er mange. Blant annet slipper de å betale arbeidsgiveravgift, som er en skatt arbeidsgiver må betale når hen lønner sine ansatte. Uten arbeidstakerkontrakt har man ikke krav på utbetaling av sykepenger og feriepenger og oppsparing av pensjon.
I dag har Foodora tariffavtale hvor femti prosent er regnet som arbeidstakere, mens Wolt opererer utelukkende med selvstendig næringsdrivende. Her mener Ørjasæter politikerne burde gripe inn.
— I Wolt burde det være en aktuell problemstilling for Arbeidstilsynet, sier Ørjasæter.
I Norge er det ikke lov å betrakte folk som næringsdrivende om de er reelle arbeidstakere. Her kan Arbeidstilsynet gjøre en såkalt gjennomskjæring om de ser at organisasjonsformen brukes bevisst for å omgå regelverket.
— Dersom Arbeidstilsynet kommer over forhold der de anser at det reelt sett dreier seg om et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold kan de plassere et arbeidsgiveransvar hos for eksempel en oppdragsgiver, svarer direktøren for Arbeidstilsynet og legger til:
— Det som ofte kjennetegner de situasjonene hvor vi må gripe inn, er når arbeidstakerne er i en sårbar posisjon med dårligere forutsetninger for å ivareta sine interesser.
På spørsmål om Arbeidstilsynet har nok ressurser til å følge opp krav og rettigheter til de nye syklistene svarer Løvås at de prioriterer ressursene ut fra de utfordringene i arbeidslivet de ser.
Plattformøkonomi / delingsøkonomi
En digital markedsplass hvor sjefen og bedriften kun er et mellomledd, og arbeid bestilles direkte etter behov.
Det skilles mellom to typer plattformer: kapitaløkonomi og arbeidsplattformer.
Kapitalplattformer er fordeling av ressurser som AirBnb eller Nabobil.
Arbeidsplattformer er for bestilling av tjenester, som Foodora, Wolt eller Ubertaxi.
I dag er det få som jobber innenfor en plattform, Fafo anslår ca. 1-2 prosent, men fenomenet sprer seg til flere bransjer med belønningssystemer, rating og overvåking.
Kilde: Fafo forskningsstiftelse.
SV er kritiske til plattformøkonomien
SV er kritiske til en stor utbredelse av den nye plattformøkonomien som presser arbeidsfolks lønns- og arbeidsvilkår i negativ retning.
— Vi mener at alle app-arbeidere skal ha en kontrakt med forutsigbarhet for lønn og arbeid. Dersom de i tillegg har tariffavtale med en fagforening, slik som de har i Foodora, synes vi det er greit, sier Arbeidspolitisk talsperson for Sosialistisk Venstreparti (SV), Solfrid Lerbrekk.
Lerbrekk mener at det er politikernes rolle å sikre trygge rammer for alle i arbeidslivet, men at det samtidig er viktig at arbeidstakere organiserer seg, slik at de får hjelp til å kjempe for sine rettigheter.
— Vi ønsker at hovedregelen skal være at de som ønsker det, skal få faste og fulle jobber.
Nestleder i Rødt, Silje Kjosbakken er enig.
— Vi i Rødt mener app-arbeidere bør stille på lik linje med arbeidsfolk ellers, med rett til fast ansettelse og tariffavtale, sier Kjosbakken.
Hun tror at stadig flere selskaper legger opp til å ha tilknytning til deres “ansatte” gjennom innleie fra bemanningsbyråer eller selvstendig næringsdrivende.
— Synes Rødt at app-arbeiderne for Foodora og Wolt har gode nok rettigheter?
— I utgangspunktet nei, og det så vi jo et eksempel på i fjor da Foodora-arbeiderne måtte streike for å få tariffavtale og bedre vilkår.
Bred enighet om fast ansettelse
Arbeids- og sosialdepartementet sier at hovedregelen skal være fast ansettelse, og at app-tjenester må følge norsk lov.
Den enkelte må enten selv eller via sin fagforening sikre at man får de rettighetene man har lovfestet eller gjennom avtale, sier statssekretær Vegard Einan.
Han mener at regjeringen hele tiden må spørre seg om deres gjeldende lover, begreper og ordninger er tilpasset dagens og fremtidens arbeidsliv.
— Spesielt gjelder dette hvordan ny teknologi påvirker og utfordrer det arbeidslivet vi har kjent til. Dette er noe av det utvalget vi satte ned i 2019 skal se på.
Utvalget lot lovverket forbli
Professor ved Universitetet i Bergen, Tommy Staahl Gabrielsen er leder for utvalget som ble satt for å undersøke hvilke muligheter og utfordringer delingsøkonomien skapte for norsk økonomi.
— Konklusjonen var at delingsøkonomien gir sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdningene, sier Gabrielsen.
Han understreker likevel at det også følger uklarheter og utfordringer.
— Den største utfordringen i delingsøkonomien ligger på arbeidsfeltet og spenningen mellom hvorvidt aktørene er å regne som ansatte og oppdragstakere i forhold til plattformen, sier Gabrielsen.
Likevel var det enighet i utvalget om at det var ikke behov for å endre arbeidsmiljøloven.