Hva er best for klimaet, norsk storfe eller meksikansk avokado?
Å ha full oversikt over hva som er fakta og ikke når det gjelder klimakrisen, kan være overveldende i dagens informasjonsflom. Derfor har Klimaetaten i Oslo kommune startet konseptet 'klimamyter'.
Prosjektet 'klimamyter' startet opp i 2020, med formål om å oppklare myter rundt klimakrisen. Som en del av å nå bystyrets klimastrategi for 2030.
-Gjennom debatter vi observerte i media og i vår kontakt med folk på sosiale medier ble det klart for oss at det fortsatt er mye usikkerhet rundt hva som er fakta og hva som bare er påstander når det gjelder klima. Dette gjelder både årsaker og virkninger av klimaendringene og hvordan vi kan stanse dem, forteller kommunikasjonssjef i Klimaetaten, Birgitte Bøen.
Oslo har en ung befolkning og de har derfor målrettet jobbet for å nå ut til disse. Videoene og informasjonen de publiserer er for alle, men er spesielt rettet mot mennesker i alderen 16-25 år. Hvor det er stort fokus på å publisere forståelig innhold.
-I tillegg til nettsiden klimamyter.no har vi publisert videoer i en rekke kanaler; YouTube, Instagram, Snapchat, TikTok og i noen grad Facebook. Disse er valgt for å nå bredt ut, men altså mest til de yngre, forklarer Birgitte videre.
Temaene som tas opp er mange, blant annet hvordan man kan sy buksen sin selv og om hva som er best for klimaet av norsk storfe og meksikansk avokado.
Så hva er egentlig best, norsk storfe eller meksikansk avokado?
Når det kommer til Co2 utslipp er kjøtt fra norsk ku definitivt verre enn avokado transportert fra andre siden av jorda. Men hvorfor er det sånn?
-Ku spiser som oftest kraftfor laget av soyabønner, som også er transportert fra andre siden av jorda. De slipper også ut masse metangass når de raper eller promper, forklarer Mari Jensen Aas, nestleder i Spire.
Hun etterlyser en bedre bruk av ressurser når det kommer til produksjon av mat i Norge.
-Det hadde vært mye bedre om arealet her i lavlandet ble brukt til dyrking av grønnsaker og korn, mens dyr kunne gått på beite i fjellet. Der hvor det er vanskelig for grønnsaker og korn å vokse. En annen ting vi burde slutte med er å grave opp myr for å lage areal for dyrking. Myren kan lagre masse co2 og er en viktig del av økosystemet, avslutter Mari med.
