Må vente opptil 18 måneder
Stor flyktningstrøm og nye lover har ført til kjempelang ventetid for pass. Selv om utlendingsdirektoratet har automatisert søknadsprosessen.
Høyt oppe i syvende etasje i en betongkoloss som ligger midt i Oslo sentrum bor Ahmad og Reza. Betongkolossen som ligner på en drabantby, er tett bygde og høye. Dette lille samfunnet som heter "Anker studentboliger" huser mange skjebner, forteller Reza.
– Jeg kjenner mange som bor her og venter på pass, sier Ahmad.
Ahmad og Reza inviterer meg inn til seg, vi tar heisen oppover og Ahmad bestemmer at vi drar inn til hybelen hans og ikke Reza som bor i femte etasje. En lang korridor med prikk like dører på rekke og rad på begge sider er det eneste som kommer til syne. Ahmad peker og sier «der er min hybel» han låser oss inn, vi tre kommer inn til et rom med helt blanke og hvite vegger. En sofa, et skrivebord og en seng og noen smale vinduer er rommets interiør. Ellers er det et bad. Utsikten fra vinduet er ikke helt monotom og lyden er ikke helt stum.
– Lyden fra trikkesporene og utsikten er det som påminner meg om det som en gang var hjemmet mitt i Syria, uttrykker Ahmad.
Ahmad og Reza som er i starten av tjue årene flyktet henholdsvis fra Syria og Afghanistan i 2016. Først måtte de vente på et fast bosted etter ankomsten, også håpe om å få invilget asylsøknaden sin, må de nå vente på norsk statsborgerskap. Begge har flyktet til Norge som enslig mindreårig flyktninger, altså helt alene og hver for seg.
Begge forteller at de er glade for å ha fått oppholdstillatelse og kan leve sine liv i trygghet og langt unna krigen. Likevel drar tankene dem tilbake til hjemmelandet. Siden Reza flyktet fra hjemmelandet har han ikke sett familien. Det er syv år siden han kom til Norge.
– Familiene våre befinner seg fortsatt i krig og uttrygghet. Jeg er alltid stresset og urolig på vegne av dem. Jeg er redd for at det skal skje noe med dem, og da er det ikke noe vits å kunne dra tilbake, sier Ahmad.
– Jeg sjekker e-posten min med jevne mellomrom i håp om kanskje det er kommet svar fra UDI, forteller Reza.
Hele denne flukt prosessen som noen ganger ender i stillstand. Opplevelsen av rotløshet, tap, krenkelser, flukt, oftest under stramme betingelser. Det er en erfaring med forvirrende situasjoner der ting ikke stemmer med de grunnleggende forestillinger og skjemaer man har for å ordne inntrykk, føle kontinuitet og grunnfeste i tilværelsen, og der traumatiseringer kan skygge for evnen til å se og tenke klart, forteller Reza.
Eksil er ikke en romantisk reise til det nye og ukjente, det kan fort bli til en tragedie, som det ikke er mulig å komme helt over. En tragedie som kan følge en resten av livet, selv etter at det ikke lenger gir mening å kalle seg flyktning. Å ta et lite avbrekk fra det hele og møte familien hadde vært fint, men da måtte jeg ha pass, forteller Ahmad.
– Når jeg har fått mitt statsborgerskap kan jeg endelig begynne livet mitt fullt ut og i ro og fred.
Antall saker har økt
Seksjonssjef i Utlendingsdirektoratet (UDI) Øystein Tonstad Leknes forteller at krigen i Ukraina og en lovendring som gjelder fra 1. januar 2020 har økt antall saker.
– I 2020 ble lovverket endret til å gå bort fra prinsippet om ett statsborgerskap. Det ble derfor mer attraktivt for mange å søke om statsborgerskap siden man fikk beholde sitt opprinnelige statsborgerskap, sier han.
Det vil si at det ble lov å inneha flere statsborgerskap samtidig.
Han forteller at antallet søknader om statsborgerskap ble mer enn doblet på kort tid.
– Før 2020 mottok UDI ca. 20 000 søknader i året, mens det i 2020 søkte 54.600, sier Tonstad Leknes.
I 2021 var det 51.100 søkere og 2022 var det ca. 39.000 søkere.
For å kunne ha dobbelt statsborgerskap, kreves det at også det andre landet man er statsborger av godtar dette.
UDI automatiserer
Tonstad Leknes forteller at flyktningstrømmen fra Ukraina har ført til at UDI har prioritert å utvikle automatisering av søknadene. På den måten skal søkerne få raskere svar.
Automatisering betyr at hele, eller deler av saksbehandlingen, behandles automatisk. Da foregår det uten menneskelig innblanding hverken når det gjelder vurdering av vilkår, vedtaksskriving eller utsending av dokumenter.
Men før søknaden kan automatiseres, må søkeren møte opp personlig hos politiet for å levere søknaden.
– Vi jobber så godt vi kan. Vi automatiserer mange søknader om statsborgerskap, og ønsker å automatisere enda flere. Men ikke alle sakene kan behandles slik, sier Tonstad Leknes.
Klamrer seg til håpet
Nå håper Ahmad og Reza at UDI korter ned på ventetiden, slik at de som er helt avhengig av pass kommer seg dit de må.
– Jeg har ikke sett søsknene mine på lenge og savner de, forteller Ahmad.
– Jeg liker å reise, men uten pass kan jeg ikke det, sier Reza.