Vil nyansere skogbruksdebatten
Skogselskapet sier at skogbruk ikke er det samme som nedbygging. Børs Lind mener flatehogst gruser naturmiljøet.
På en bred sti knitrer snøen under skosålen. Fuglene kvitrer, trærne dufter og den kjølige luften brer seg om i neseborene i det man går oppover skogstien. Stien omringes av tilsynelatende identiske grantrær.
Skogen ligger i Maridalen, ikke mer enn 20 minutter fra Oslo sentrum.
– Det lukter sol! sier Ola Gram Dæhlen.
Gram Dæhlen er seniorrådgiver fra Skogselskapet. Han forklarer at trærne benytter solenergien til å binde sol, som igjen betyr at trærne «lukter» omdannet solenergi.
Skogselskapet en ideell medlemsstyrt organisasjon som jobber for å informere om mangesidig bruk av skogen.
– Vi skal vise alle gode sidene skogen har, forklarer Karl Henrik Skinstad Berke, Kommunikasjonsleder og administrerende direktør i Skogselskapet.
Organisasjonen jobber som brobygger mellom bruk og vern av skogen.
Noe annet enn nedbygging
Skinstad Berke ønsker å ta skogeiere i forsvar, ettersom de har blitt kritisert i NRK-serien Oppsynsmannen:
– De bryr seg ikke bare om penger, men også om dyr og insekter, sier han.
Oppsynsmannen har fått mye oppmerksomhet. Serien tar for seg ulike industrier som gjør inngrep i norsk natur.
Skinstad Berke mener at skogbruk ikke er det samme som nedbygging, og kan ikke sidestilles med annen industri.
– Jeg mener det er urettferdig at skogeiere blir sammenlignet med laksebaroner, legger han til.
Gram Dæhlen og Skinstad Berke viser et hogstfelt som er drevet av Oslo kommune. Her driver de med lukket hogst.
Lukket hogst, også kjent som plukkhogst, er når man tar ut enkelttrær fra en skogbestand. Noen trær blir igjen slik at flere generasjoner vokser i samme område.
– Det er en litt annen type skogpleie, med to formål, de skal produsere tømmer og turopplevelser i oslomarka, forteller Skinstad Berke.
Dette stiller seg i motsetning til flatehogst, der alle trærne i en skogbestand sages ned, og erstattes med tømmerproduksjonsfelt.
Berke snur seg mot nedoverbakken og åpner armene.
– Hvis jeg gjør sånn nå, hvor mange dekar er det her, Ola? Er det 4 dekar? Det er 4000 kvadratmeter. Hvis vi tar og avgrenser til 2 dekar anses det som lukket hogst, forteller han. Om arealet er mindre enn 2000 kvadratmeter så er det ikke flatehogst, men en lukket hogst, legger han til.
– Begge hogsttypene er bra. De som hevder at det er mindre biologisk mangfold enn før tror jeg ikke på, fortsetter Skinstad Berke.
Gram Dæhlen legger til at det ikke er bevist at skogbruk reduserer biomangfold.
– Skogbruk sikrer jo det biologiske mangfoldet. Det er nedbygging som truer artene, legger han til.
Ber om midlertidig stans
Christian Børs Lind, politisk rådgiver fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, mener skogloven må strammes inn, ettersom naturen forsvinner bit-for-bit, som man kan lese om i NRK.
– Flatehogst gruser det naturlige miljøet, sier Børs Lind.
– Ja, det kommer tilbake trær i form av artsfattig industriskog, men det aller meste av den gamle skogens naturgitte artsmangfold forsvinner på ubestemt tid, legger han til.
Ifølge han er vi alle avhengig av robuste og mangfoldige økosystemer som fortsetter å produsere livsviktige tjenester, samtidig som de utgjør klodens beste vern mot menneskeskapte klimaendringer.
– Dagens skogsdrift bidrar til å undergrave også våre egne livsbetingelser, sier Børs Lind.
– En naturlig skog er et intrikat system i samspill mellom lav, sopp, insekter og andre arter. Når man kutter det flatt og deretter planter ut granplanter tett i tett, får man tilbake ensaldret, mørk, tett og artsfattig skog. I slik skog stilner også det meste av fuglesangen, ytterst få arter klarer seg i slik skog, utdyper han.
Børs Lind kommer med en tydelig oppfordring til næringen:
– Stopp flatehogst i gammelskog så raskt som mulig. De kan hogge så mye de vil i plantasjeskogene sine, det er fortapt som naturmangfoldig skog uansett. Man burde heller gå over til «lukkede hogster». Utført riktig er dette langt mer skånsomt for artenes livsmiljøer.
Insektshotellet
Hunden Marta skjelver og piper i snøen. Langs stien står en tjukk og høytstående trestubbe, der en av grenene er surret inn med avsperringsteip, i rød og hvit. Toppen er sagd av og stubben skal stå igjen for å råtne.
– Dette er et slags insektshotell, en høyblokk for insekter, sier Gram Dæhlen.
Insektshotell er en måte å ivareta noe biologisk mangfold ved hogst. Når insektene kommer til vil det tiltrekke fugler og mus som ser etter noe å spise.
– Å hogge er drastisk, men vi gjør noen tiltak, sier Gram Dæhle.
Trestubben skal stå i cirka 30-40 år. Den er skadet og har dermed ingen økonomisk verdi, men mange arter kommer til å trives der gjennom årene.
Nedbygging og eksisterende infrastruktur
– Det er viktig å drive skogbruk på en bærekraftig måte. Å bygge ned skogen er ikke god bruk av arealene i hverken skogbruks- eller bærekraftperspektiv, sier Skinstad Berke
Skogselskapet er for å bruke eksisterende infrastruktur.
– Om du har en tofelts motorvei som for eksempel Riksvei 4 er det bedre å bygge ut en eksisterende vei enn å bygge en som er helt ny, fordi da må det bygges ned mer, sier Skinstad Berke.
Børs Lind viser til at skognæringen mener de driver en virksomhet der naturen over tid tar tilbake det som er tapt ved flatehogst.
– Det stemmer ikke. Slik hogst er brutal behandling av naturarealer med varige virkninger til det verre, sier han.
– Dettte kommer i tillegg til det ødeleggende naturtapet som storskala hytteutbygging, vindindustri, veiutbygging allerede utgjør, legger han til.
Børs Lind er imidlertid håpefull om en endring, fordi saker om naturmiljøet får mye oppmerksomhet:
– Men nå skjer det faktisk mye positivt, understreker Børs-Lind.
Han peker på ting som skjer i mediene som Oppsynsmannen, NRKs avsløringer, og landbruksminister Pollestad sitt utspill i VG.
– De markante avsløringene i mediene viser hvordan det herjes med norsk skogsnatur har åpnet øynene hos mange, sier Børs Lind.
– Vi kan stå ved et tidsskifte, legger han til.
