Mangler frivillige: – Ikke et enkelt svar

– Norge er et av de landene i verden som er best på frivillighet og dugnad, men dette handler også om tid. I bydelene våre er det mange som jobber turnus og som derfor ikke har tid og kapasitet til å kunne stille på trening, forklarer styreleder i Lindeberg SK, Marit Skårsmoen.

Skårsmoen forklarer videre at man ikke trenger å kunne noe om fotball for å jobbe frivillig hos en fotballklubb.

– Jeg tror det er mange som ikke skjønner hvordan man kan hjelpe, men realiteten er slik at vi også trenger folk til å plukke søppel og stå i kiosken. Det er krevende å jobbe i et styre, men jobben vår blir enklere når folk jobber dugnad, avslutter hun.

I et flerkulturelt samfunn som Groruddalen kan språkbarriere også være en utfordring for klubbene, både med tanke på frivillighet og for å nå ut med informasjon om tilbudet.

– For å kunne bygge et godt og bærekraftig fotballtilbud er det viktig å bygge et godt system med gode rutiner, samt ha god kommunikasjon. Dette med kommunikasjon kan være en utfordring ettersom flere i Groruddalen ikke nødvendigvis behersker norsk så godt, noe som kanskje hindrer flere i å melde seg som frivillig, sier Morten Dahl-Hansen, daglig leder i Veitvet SK.

Savner mer støtte fra kretsen

Marit Skårsmoen peker også på manglende ressurser og manglende evne til å betale trenere over tid som et problem.

– Vi savner å kunne ansette trenere igjennom kretsen. Som en lavinntektsklubb har vi ikke råd til å ta arbeidsgiveransvaret, hvilket betyr at vi er avhengige av frivillige. Vi betaler noen ungdommer for ansvaret i ny og ne, men dette er ikke bærekraftig på sikt, sier styreleder i Lindeberg SK, Marit Skårsmoen.

Lederen i Romsås IL, Øystein Røssel Andersen, sier seg enig i forslaget.

– Vi kan søke om enkelttilskudd. Men det vi faktisk trenger, er driftsmidler over en lengre periode. Uten denne sikkerheten er det vanskelig å ansette folk, forklarer Andersen.

NFF tilbyr allerede gratis trenerkurs til foreldre i breddeidretten, men klubbene må selv anbefale de frivillige dette.

– Modellen til fotballen i Norge er at det er klubbene som står for trenere. Vi som krets legger til rette for at de som ønsker kan ta trener- og lederkurs, men det er opp til klubbene å få de ut til lagene, skriver leder for Oslo Fotballkrets Tore Jarl Bråteng til Journalen.

Foreldredrevet idrett

Ifølge Norges Fotballforbund er norsk breddeidrett bygd på en modell basert på foreldreinnvirkning.

Dette kan ifølge leder i Romsås IL, Øystein Røssel Andersen, skape noen utfordringer ettersom foreldrene ofte har ulikt utgangspunkt for å stille som frivillige, spesielt i et trenerverv: noen er veldig engasjerte, mens andre kjefter på dommeren. Han forteller videre at foreldrene som påtar seg verv som regel har barn i klubben, men at minoritetsforeldrene med barn i klubben er mindre representert.

– I Romsås IL finnes det mange ulike folk med ulik kultur. I noen tilfeller ser vi ikke foreldrene til barna i det hele tatt, noe som er synd, ettersom erfaringen fra guttesiden tilsier at de som har foreldre som engasjerer seg som oftest gjør det best, forklarer Andersen.

At foreldre med minoritetsbakgrunn ofte engasjerer seg mindre er et sammensatt problem. Men rapporten "Minoritetsforeldre i idretten" skrevet av Lars Erik Espedalen, Kristinia Bennich Grønkjær og Åse Strandbu peker på noen hovedlinjer.

I rapporten, som er basert på 19 intervjuer med minoritetsforeldre, kommer det frem at de som ikke deltar i frivillig arbeid peker på omsorg for mange barn, ugunstige arbeidstider, mangelfull informasjon og norskkunnskaper som noen av årsakene.

Rapporten peker også på at disse foreldrene ofte har en varierende forståelse for frivillighetskulturen, basert på egen bakgrunn. Dette handler om at idretten i ikke-vestlige kulturer ofte er tuftet på andre idealer, men at de som får tilstrekkelig informasjon ofte klarer å tilvenne seg konseptet.

Nestleder i Romsås IL, Adnan Naaem, ser derimot problemer rundt holdningen om at minoritetsgruppene har varierende forståelse for frivillighetskulturen.

– I for eksempel Asia står frivillighetskulturen kjempesterkt! Folk elsker å hjelpe hverandre når de kan, spesielt når det kommer til feiring av id og Ramadan, men også ved andre anledninger, forklarer han.

Adnan Naeem jobber til daglig som politibetjent og ble kåret til "Årets ildsjel" under årets idrettsgalla.

Naaem peker i stedet på at det er krevende å være førstegenerasjons innvandrer som en større forklaring rundt problemet.

– Vi ser at mange av minoritetsforeldrene ønsker å bidra i dugnadsarbeidet, men at dette rett og slett blir nedprioritert i forhold til jobb, økonomi og ansvar for flere barn. Husleieprisene på Romsås har skutt i været de siste årene, noe som er krevende hvis man har en jobb med lav inntekt, sier Naeem.

Han forklarer videre at dette ikke gjelder alle foreldrene og at det er noen som stiller opp for å se ungene i aktivitet når de har tid. Nettopp derfor mener han at det er viktig å bygge gode relasjoner fra starten, selv om dette kan være krevende grunnet språkbarriere.

– Språk er jo selvfølgelig alltid en utfordring, men samarbeid om å bygge relasjoner er nøkkelen til å skape en god kultur. Det meste kan tilrettelegges og det vil alltid være folk som kan oversette viktig informasjon, noe som er viktig for at ingen skal føle seg utenfor på og ved fotballbanen, sier han.

Naaem sier til slutt at de må jobbe målrettet i arbeidet for å få alle med, spesielt i Romsås IL som ikke har hatt jentefotball på flere år før de nylig startet opp noen kull.

– Om vi får med en eller to foreldre, vil det bli lettere å få med flere. Håpet er at vi på sikt kan skape en møteplass for foreldrene, avslutter han.

Ulike kjønnsidealer

Kjønnsidealene mellom ikke-vestlige land går ikke alltid overens i møte med den vestlige idretten. Dette mener Øystein Røssel Andersen gjør rekrutteringen av både frivillige og spillere til jentefotballen mer utfordrende.

– I dag ser vi ofte at jentefotballen kolliderer med kulturen og kjønnsidealene som finnes i mange av innvandrerfamiliene. Det er en generell holdning i deres kultur at jenter ikke skal drive med fotball, noe som gjør at foreldrene i enkelte tilfeller nekter døtrene i å drive med sporten, sier han.

Andersen sier videre at jenter med minoritetsbakgrunn ofte organiserer idretten selv, med lite eller ingen støtte fra foreldre.

Forsker og sosialantropolog Bengt Andersen understreker at jenter med bakgrunn fra ikke-vestlige samfunn har et litt mer begrenset valg enn gutta når det kommer til fritidsaktiviteter utenom skolen.

– Dette kan for eksempel være knyttet til faktorer som sømmelighet og sosiale normer rundt påkledning. Dette med påkledning i fotball kan kollidere med normer rundt at jenter skal bære hijab eller liknende, forklarer forskeren.

Trener i Grorud IL Andreas Theilmann mener på sin side at dette problemet vil minke på sikt.

– Kultur er stadig i endring, og vi ser at døtrene ønsker å spille fotball tross kulturen de kommer fra. Derfor mener jeg at krets og forbund må satse på neste generasjon, slik at de med tiden kan bli trenere og forbilder, sier Theilmann.

---