Er 4 minutter nok?

Matheo Røine (16 år) går på Nydalen videregående skole. Han er selv tegnspråklig og mener at tegnspråkredaksjon er et viktig tiltak for å sikre at døve og hørselshemmede får direkte tilgang til informasjon som gjelder alle.  

Hvordan kan vi motivere døve/ tegnspråklige til å velge yrke som er viktig i medieproduksjon? 

– Stipend er en av flere motivasjonsfaktorer. En annen er at tegnspråklige burde bli mer synlig i samfunnet, sier Matheo. 

Døves Media jobber med å produsere tegnspråklig innhold for barn, unge og voksne. Firmaet ble stiftet av Norges Døveforbund for snart 40 år siden, og har blant annet laget flere produksjoner for NRK. Døves Media ønsker mediestøtte som kan dekke igangsettelse av en nyhetsproduksjon på tegnspråk. 

Hvor viktig er dette for tegnspråk-miljøet å ha en nyhetsredaksjon på tegnspråk?  

Paal Richard Peterson, daglig leder i Døves Media sier ivrig at dette er veldig viktig. 

– Dette inkluderer tegnspråklige i majoritetssamfunnet. Det gir oss ytringsfrihet og informasjonsfrihet, samt at tegnspråk får større synlighet i majoritetssamfunnet.

Nyhetsredaksjon på tegnspråk er viktig for å gi tegnspråklige tilgang på hendelser i samfunnet, på eget språk.  

I 2023 kom NOU med en handlingsplan “Tegnspråk for livet”, som la frem forslag til helhetlig politikk for Norsk tegnspråk.  

– Hvis mediestøtte prioriteres så kan vi sette i gang prosessen ved å etablere en nyhetsredaksjon. Redaksjonen kan bruke sin maktposisjon til å opplyse og belyse problemstillinger som tegnspråklige møter på, sier Paal Richard engasjert.  

1. Januar 2022 ble tegnspråk et offisielt språk i Norge. Språkloven paragraf 7 fastslår at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk som språklig og kulturelt uttrykk.

Norsk er gjerne andrespråket til mange døve og hørselshemmede. Flere med nedsatt hørsel reagerer på at simultantekstingen på direktesendt tv er hakkete og informasjonen blir ufullstendig. Det er også frustrasjoner rundt for lite tolking. Å få viktig opplysninger og informasjon på sitt andrespråk kan være belastende og slitsomt for mange.   

NRK skal kutte kostnadene med 200 millioner kroner.  

– NRK-tegnspråk drømmer om en tegnspråkredaksjon, men dette ser ikke lyst ut nå etter det store kuttet, sier Ola Fredriksen.  

NRK- tegnspråk er en TV-kanal som tegnspråktolker NRK1-programmer alle dager fra klokka 18. Hver dag sendes også tegnspråknytt.

Paal Richard Peterson er tydelig på at dette ikke er godt nok.

– Nå har tegnspråknytt sendetid i 4 minutter hver dag, og NRK sender gamle tv-programmer i helgene for å dekke over kravet, sier Paal Richard Peterson.

– Vi i Døves Media har nyere programmer som er mer dagsaktuelt, og som absolutt tar opp viktige temaer, sier Michel Laubacher som er medarbeider i Døves Media. 

Ola Harder Fredriksen er prosjekt- og produksjonsleder i NRK tegnspråk. Han meddeler at NRK- tegnspråk når ut til eldre, men ønsker på sikt å tilby nyheter som også treffer den unge befolkningen. 

– Tegnspråklige må tørre å stå i stormen. Tørre å ta tak i problemer og tørre å representere, sier Ola Fredriksen.   

 Hanne Sekkelsten er direktør i juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet. I en mail om dette temaet, svarer hun at i løpet av 2025 vil det innføres krav til flere tilbydere om å gradvis øke sitt tilbud av universelt utformet innhold.  

– En utfordring med å lage nyhetsjournalistikk i tegnspråkmiljøet, er at miljøet er lite. Mange som kjenner hverandre, med de etiske kravene i Vær-varsom plakaten må likevel følges, sier Paal Richard

Paal Richard forklarer at hvis nyhetsredaksjonen skal opprettes, så vil nyhetsredaksjonen være i lokalet som Døves Media har nå. Døves Media vil dermed flytte til tegnspråkhuset, der andre tegnspråkfirmaer er.  

Døves Media- teamet forteller at nyhetsredaksjonen vil holde seg avskilt fra resten, og skal være så objektiv og saklig som mulig. Redaksjonen skal kritisere, problematisere og løfte temaer objektivt, redaksjonelt og profesjonelt.

– Det er viktig at redaksjonen kan kritisere, problematisere og få frem urettferdigheter i tegnspråkmiljøet. Redaksjonen vil også forhåpentligvis også ha egen nettside slik som VG, men med små tegnspråkvideoer som tegner nyhetene, med lite tekst under som oppsummerer, forklarer Paal Richard.

Deaf Journalism Europa er et samarbeid mellom 7 land i Europa som produserer nyheter på tegnspråk. Dette samarbeidet har vart i 5 år. Norge er ikke et av de landene, men Paal Richard nevner at dette virker interessant for Norge å være en del av. Han sier at hvis vi skal klare å opprettholde de etiske kravene i tegnspråkmiljøet, så kan en ide være at døve i ulike land intervjuer andre døve i andre land.

– At for eksempel Frankrike lager kritisk og objektiv journalistikk om Norge, og at Norge lager kritisk journalistikk om et annet land, Finland.