Et bilde på angst for krig
Kunstutstillingen «Bird of Ill Omen» pryder veggene på Galleri 69 i Oslo. Parallelt legger regjeringen frem nye planer for Norges totalberedskap.
Utstillingen er laget av kunstnere Karen Nikgol og Julie Ebbing, og tar inspirasjon fra samfunnet. Det med temaer som krig, angst og makt. Ekstra relevante er disse temaene for Norges befolkning i dag, da det blir mer og mer usikkert om Norge står overfor en fremtidig krig.
– Nå må vi være bedre forberedt på krise og krig, skriver Camilla Fosse i en e-post til Journalen.
Hun er senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, som var med på å legge frem totalberedskapsmeldingen.
– I denne meldingen legger vi frem konkrete planer for hvordan vi skal få det til, og på den måten sørge for at Norge er så godt forberedt som vi kan, også på situasjoner vi håper at vi aldri havner i, sier Fosse.
En verden preget av krig
Det er ikke rart at situasjonen i verden i dag skaper en frykt for krig i befolkningen.
– Vi lever i en mer krevende geopolitisk og sikkerhetspolitisk situasjon, preget av Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, og tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt, forteller Fosse.
Beredskapsmeldingen inneholder over 100 ulike tiltak, i samsvar med Totalberedskapskommisjonens hovedanbefalinger.
– Marerittaktige bilder
Kunstneren Karen Nikgol, forteller at frykten for krig gjør noe sosialt med en befolkning.
– Vi går rundt og er redde, og oppfører oss deretter, sier han.
Nikgol har selv opplevd krigen i Iran, og har gjennom kunsten sin forsket på subkulturene som har oppstått der. Flere av bildene hans har et dokumentarisk uttrykk, og avbilder blant annet opiumsmugling og bodybuilderkultur.
– Kunsten kan jo speile den angsten gjennom å vise marerittaktige bilder, som har med de kulturene, de geografiene og den politikken å gjøre, sier Nikgol.
Nikgol har totalt åtte fotografier i utstillingen.
– Fire av dem handler om bodybuilderne til diktatoren Asad, og en slags anabol-steroid-bodybuilder-narko-tattoo-kultur som oppstod under hans regjeringstid, sier han.
De fire andre forteller han at handler om iranske kriminelle i møte med maktapparatet i Iran. I utstillingen har han også to malerier. Disse forteller Nikgol at er litt mer surrealistiske og ikke like dokumentariske.
– Ut ifra et slags mareritt man kan ha rundt disse temaene, sier han.
Før han legger til:
– Dette her er mer løse forbindelser til angst for krig, hva krig gjør med kropp, med kjønn, med sosiale kulturer.
– Frykt for å miste et land
Nikgol selv, er ikke redd for krig.
– Jeg er født i krig, så jeg har allerede opplevd krig, forteller han.
Han vokste opp i Iran mens det var krig, og måtte flykte da han var liten.
– Ja, sånn sett kan jeg kanskje ha en frykt for å miste et land igjen, avslutter Nikgol.
Ustillingen varer til 26. Januar og er kuratert av Nora Stangebye og Luca Sørheim.