Forberedes til krig og krise: –Det er et invaderende tiltak

Det kan bli lovlig å plikte ulike yrkesgrupper til å jobbe under krig og krise i Norge. – Jeg er innstilt på å bidra, sier sykepleier Marius Lund (27).

10. januar la statsminister Jonas Gahr Støre og beredskapsminister Emilie Enger Mehl frem en totalberedskapsmelding. Meldingen viser til over 100 tiltak som skal styrke norsk beredskap mot krig og katastrofer. Heriblant finner vi lovforslaget om arbeidsplikt. 

Norge må være forberedt på de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Pliktig arbeid

Ifølge et høringsbrev vil lovforslaget inngå i sivilbeskyttelsesloven. Lovforslaget sier at staten får regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold og pålegge sivil arbeidsplikt hvis Norges sikkerhet eller selvstendighet står i fare.

I høringsbrevet foreslås det å drive forberedende tiltak i fredstid. De ønsker også å kunne forhåndsutpeke folk til arbeidsplikt. På politisk kvarter på NRK nevner Mehl sykepleierne som en av yrkesgruppene som kan pliktes. 

Vil bidra

–Det er et invaderende tiltak, sier sykepleier Ivar Hoem (24).

 Han tror de færreste sykepleiere i Norge kan se for seg å tvinges til å jobbe under krig.

– Samtidig er det viktig å styrke den nasjonale sikkerheten, legger han til. 

Han forteller at man som sykepleier lærer et knippe etiske prinsipper man handler ut fra både på jobb og på fritiden.

– Man skal for eksempel hjelpe alle som trenger det til enhver tid, sier han.

Sykepleier Ivar Hoem føler seg pliktet til å hjelpe folk døgnet rundt.

Sykepleier Marius Lund (27)  har samme innstilling til lovforslaget.

— Sykepleiere er allerede pliktet til å jobbe dersom kriser bryter ut, sier han.

Lund har jobbet som sykepleier i fem år. Nå jobber han på infeksjonsavdelingen på Ullevål sykehus. Arbeidsplikt er ikke et nytt fenomen for han, men dersom man beordres til å jobbe, vil det kun gjelde på sykehuset en allerede arbeider på.

– Det høres ganske fjernt ut å for eksempel spontant måtte jobbe i sanitet for forsvaret, sier han.

– lytt til sykepleierne

Lund tror det er lurt med en prioriteringsliste for hvor folk skal utplasseres.

– De som har gått førstegangstjenesten bør prioriteres til sanitetsarbeid enn uerfarne, sier han.

Slik får sykepleierne jobbe der de egner seg best, mener han. 

Iver Hoem tror det finnes folk blant sykepleierne som er mer engasjert enn andre til å bidra og omplasseres under krig og kriser. Da bør disse prioriteres. Dette gjelder spesielt hvis de arbeidspliktige må flyttes fra sin egen arbeidsplass.

– Jeg tror noen takler dårlig å flytte fra en arbeidsplass hvor de føler mestring til et sted som ikke føles meningsfullt, sier han.

Han tror det er nødvendig at lovforslaget diskuteres med sykepleierne og andre yrkesgrupper. På den måten kan man sikre at loven lages i arbeidernes favør.

Vanskelig å se for seg

Tror du færre ønsker å utdanne seg som sykepleiere hvis lovforslaget vedtas?

– Jeg tror det er fjernt for de fleste at en krisesituasjon kan ta sted, sier Hoem.

Han spekulerer i om videregåendeelever tenker på krig og kriser når de begynner på sykepleien. 

– Vi liker å forholde oss til hva som er og ikke hva som kommer, sier han.

På en generell basis tror han de færreste innenfor sykepleien tenker at de kommer til å oppleve noe av det Støre og Mehl snakker om.

– Jeg tror de fleste tenker: det gjelder ikke meg, legger han til.