Overnattingsbransjens kamp mot sexsalg
De har ikke en aktiv rolle, men risikerer å bli straffet under hallikparagrafen. Nå utvikler bransjen KI for å avdekke sexsalg.
I 2021 aksjonerte politiet mot et bordell i en bygård i Oslo. Her skal det ha vært tjent millioner på sexsalg, uten at eieren av bygården visste om det.
I januar var Journalen tilstede i den aktuelle rettssaken, da en leder for en markedsledende bedrift i overnattingsbransjen vitnet. Hun er ikke direkte involvert i saken, men deltok som et ekspertvitne.
Til retten fortalte hun at sexsalg er et økende problem for de som driver med utleie og overnattingstilbud, og at omfattende sikkerhetstiltak ikke alltid strekker til.
Kamilla Karlsholmen Hauge, kommunikasjonsrådgiver i Politiet, bekrefter at det er en økning i salg av sex på overnattingssteder i hovedstaden.
- Det er færre som selger sex på gaten. Det leies oftere leiligheter eller hotellrom som er sentrumsnære til salg av sex, forteller Hauge.
Både tiltalte og vitner har møtt i Oslo tingrett.
Risikerer å straffes for andres sexsalg
Journalen har hatt et møte med ekspertvitnet fra rettssaken i Oslo Tingrett, "Hanne".
Hun er leder av en bedrift som driver med korttidsutleie av leiligheter.
Kollegaene “Petter” og “Jan” var også med på møtet.
De ønsker alle å være anonyme av hensyn til bedriftens omdømme.
- Vi estimerer at vi varsler politiet om prostitusjon 80 til 100 ganger i året. Bedriften bruker enormt med ressurser på å forebygge og stoppe sexsalg. Hvis ikke risikerer vi å bli straffet under hallikparagrafen, forteller bedriftsleder "Hanne".
- Vi kan bli dømt selv om vi ikke har en aktiv rolle. Vi bare leier ut. Hvem vil jobbe med den risikoen over hodet?, legger kollega “Petter” til.
Det er lov å selge sex i Norge. Men ifølge hallikparagrafen, er det ulovlig å leie ut til personer man vet selger sex på stedet. Dette kan straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Derfor har overnattingsbransjen et ansvar om å avdekke og stoppe sexsalg.
“Jan” savner mer støtte fra politiet, men mener at lovverket ikke legger til rette for det.
- Det er lite politiet kan gjøre for oss i overnattingsbransjen, siden det ikke er ulovlig å være prostituert. Da blir det vårt ansvar å oppdage sexsalg og kaste ut de prostituerte. Vi gjør en stor innsats for samfunnet ved å jobbe aktivt mot kriminalitet, men blir ikke kompensert for innsatsen, sier "Jan"
Han sier at ansvaret som følger med hallikparagrafen er ressurskrevende, men også en psykisk belastning.
- Det er fælt å se slike skjebner, og kaste sårbare mennesker ut på gata. Men vi har ikke noe valg, sier "Jan"
Belastende sikkerhetstiltak
Bedriftens sikkerhetstiltak er mange, men strekker likevel ikke til.
Ansatte overvåker blant annet nettsider som annonserer for prostituerte. Her legges det ut telefonnummer og bilder av prostituerte, som bedriften vurderer opp mot gjester sine. Flere ansatte bruker minst en time om dagen på dette.
Bedriften overvåker nettsider som annonserer for prostituerte. Foto: Yngvild Anisdahl
- Det står ikke akkurat i stillingsbeskrivelsen, men vi er likevel nødt til å gjøre det, sier bedriftsleder "Hanne" om overvåkningen av eskortesidene.
Bedriften fører register over personer de identifiserer på eskortesidene, eller som av andre grunner assosieres med sexsalg. Ifølge bedriftsleder "Hanne" er det enkelte aktører i overnattingsbransjen som deler slike registre med hverandre.
Arbeidsoppgavene knyttet til å avdekke sexsalg, er belastende for flere av de ansatte.
Nå utvikler bedriften kunstig intelligens (KI), i håp om å avlaste de ansatte i arbeidet mot sexsalget.
- Vi ønsker å bruke KI til å oppdage "røde flagg" hos personer som ønsker å være gjester hos oss. Det vil si ulike faktorer som ofte henger sammen med sexsalg, slik som uvanlige bookingmønstre, forklarer kollega "Jan".
