Færre anmeldt for graffiti

Tre skikkelser lister seg gjennom Gamle Oslo en fuktig mandagskveld. De mørkkledde, unge mennene har pose og sekk fulle av spraybokser, og klærne har malingsflekker fra topp til tå.

Journalen er kjent med mennenes identitet, men har valgt å anonymisere dem, da det de holder på med er ulovlig.

Henrik (21), Theo (21) og Lucas (17) driver aktivt med graffiti omkring i Oslo. I løpet av et par timer har de rukket å skrive «DSV», «FLK» og andre tags utallige ganger. Dette er navn de bruker for å omtale crewet sitt, altså gruppa. I tillegg har de personlige signaturer som de legger til.

– Det handler om å få navnet sitt ut, sier Henrik.

De forklarer at graffitimiljøet handler mye om respekt, altså en form for anerkjennelse for utøveren.

– King er det høyeste du kan være, da har du mest respekt. For å bli king må du ha mange tags overalt, men du må også være dyktig. Toy er det verste, da har du null respekt, forklarer Lucas.

I februar kom det en rapport for anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt i 2024. Rapporten viser at antall anmeldelser for skadeverk i Oslo sank med 26 prosent fra 2023 til 2024. Dette er likevel 16 prosent høyere enn prepandemiårene. Anmeldelsene preges i stor grad av tagging og annet skadeverk på kollektivkjøretøy.

På vei til området hvor guttene skal tagge, nevner Theo at han har klippet opp et gjerde langs t-banen. Guttene forteller at de også har tagget vognene på t-banen.

– Penger vi heller kunne brukt til å styrke kollektivtilbudet

Tone Tuhus, pressekontakt for Sporveien, forteller at de bruker anslagsvis rundt 20 millioner kroner relatert til tagging og hærverk per år.

– Dette er penger som ikke gjelder tagging alene, men også annen type hærverk. Disse kostnadene fordeler seg over flere ulike områder, som verksted, infrastruktur og drift. Dette er penger vi heller kunne brukt til å styrke kollektivtilbudet, legger hun til

Tuhus sier at kostnadene for å fjerne hærverk og tagging har gått noe ned de senere årene, men at tagging fortsatt er et betydelig problem. Sporveien samarbeider tett med politiet ved å gå i aktiv dialog med utsatte miljøer og anmelder alltid grove tilfeller av skadeverk.

– Det må presiseres at vi fra Sporveiens side skiller mellom ulovlig tagging og legitim grafittikunst. For noen år siden kuraterte vi et større prosjekt der grafittikunstnere fra flere europeiske land ble invitert til å dekorere fem stasjoner på Østensjø-banen, legger hun til.

Guttene står ved et gatehjørne og diskuterer hvor de skal male. Folk og biler passerer stadig.

– Jeg tenker å hitte den veggen der, sier Lucas og peker mot en blokk med forholdsvis lite graffiti.

Når kysten er klar skynder Lucas og Theo seg bort til blokka. Det klirrer fra sprayboksene. Guttene sprayer på tvers av veggen, og plassen fyller seg med en lukt av kjemikalier. Henrik holder utkikk.

– Rett og slett 100 prosent hærverk

Vidar Atne er daglig leder i Stopp Tagging AS. Han forteller at de har opplevd noe økning av grafitti i Oslo de siste årene, og peker på innføring av gatekunst som tilbud i kulturskolen som en av årsakene for problemet.

– Vi mener det har blitt litt mere tagging de siste årene. Vi har sett en negativ påvirkning etter at det forrige bystyret i Oslo hadde en idé om å lære ungdommene å lage grafitti. Grafitti-workshops er reinspikka rekruttering, sier Atne.

Han legger til at det også er manglende konsekvenser for utøverne:

– Å male grafitti må medføre konsekvenser. Vi kan ikke sy puter under armene til de som driver med det. Det bør bli strengere straff.

Utover kvelden blir guttene varmere i trøya. De er mindre redd for å bli sett, og tagger selv om biler og folk passerer. Garasjeporter, dører, rekkverk og alt annet som har plass til en signatur blir signert.

Ved et veikryss på toppen av en bakke stopper de opp for å diskutere hvor de skal ta veien videre.

– Hei, dere, smeller det fra en eldre, forbipasserende mann, og Henrik, Theo og Lucas forsvinner i mørket.

Journalens utsendte lukter derimot ikke lunten. Mannen viser seg å være sivilpoliti.

– Gir liv til byen

I ettertid av hendelsen skriver Henrik på SMS at graffiti gir liv til byen, noe han mener Oslo Kommune vil tjene penger på langsiktig.

– Personlig liker jeg virkelig ikke hvordan kommunen bygger nye prosjekter. Det er fullstendig smakløst med firkantete bygninger og null personlighet. Altså, man ser på det hver dag, det har en påvirkning, skriver han.

– I mine og mange andres øyne burde byen være som et levende lerret. La oss heller gjøre byen rundt oss til en levende opplevelse, hvor barn kan se seg rundt og ikke bare se betong og metall.