Utbyggingen av Rikshospitalet skaper utfordringer

Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH) holder til på Gaustad sykehus. Det er det eneste behandlingssenteret for døve og blinde med psykiske vansker og plager. Flere som er ansatt på NBSPH har også nedsatt hørsel og/eller syn. De er viktige rollemodeller i små miljøer, og deler samme forståelse av å være annerledes. Begge funksjonsvariasjonene krever tilrettelegging på hver sin måte.   

Det er få personer med nedsatt syn og/eller hørsel som tar høyere utdanning og har den kompetansen som kreves for å behandle mennesker med psykisk uhelse. Behandlingssenteret tilbyr behandling på blant annet tegnspråk, taktilt tegnspråk, haptisk kommunikasjon, tegn til tale, norsk talespråk eller andre kommunikasjonsformer som trenger tekniske hjelpemidler.  

Kommunikasjonen hindres av bråk og støy

I 2016 ble det vedtatt at Rikshospitalet skulle utbygges. Nye Rikshospitalet skal stå ferdig i 2031, og består av nybygg på rundt 150 000 kvadratmeter.  

 

Deler av utbyggingen foregår rett utenfor muren på Gaustad sykehus. Sykehuset består av flere små bygninger som fra utsiden ser ut til å ligne små slott som man leser om i prinsesseeventyr. På innsiden er det alt annet enn en solskinnshistorier. Gaustad sykehus åpnet i 1855, og har siden da vært et behandlingssenter for mennesker med ulike psykiske utfordringer.  

Randi Hjertaker er psykiater og jobber på voksenenheten på NBSPH. Hun opplevde selv å miste hørselen sin i voksen alder.

– Jeg blir rett og slett lei meg, og jeg forstår ikke helt hvordan dette skal gå fremover, sier Randi. 

En konstant kakofoni av durende motorer, metall som slår mot betong, gravemaskiner, kraner og tunge lastebiler. Arbeidskarer med hvite hjelmer, svarte øreklokker og gule arbeidsklær som nesten er blitt brune, er plantet inn i de ulike maskinene som humper langsomt over ujevn gjørme, skitten asfalt, grus og store steiner. Det er byggingsarbeid så langt øyet kan se. Byggestøv legger seg over sykehuset som et tjukt grått teppe. 

Randi har kontor med utsikt mot anleggsarbeiderne. Hun har polstret igjen vinduet med isolasjonsplater for å dempe støyet fra utsiden. 

– Alt er selvgjort, sier Randi mens hun viser frem utsagd isolasjonsplater

Støy forstyrrer

Har man nedsatt syn kan det oppleves som belastende og skremmende å høre sprenging og boring uten å kunne tydelig se hva som skjer. Byggearbeidet og avstengte veier gjør at det kan være vanskelig å finne veien til Gaustad. Flere pasienter blir fraktet til og fra behandlingen med taxi og blir ofte sluppet av utenfor cafe Årstidene.  

Nå er hovedinngangen til bygg 3 på Gaustad sykehus avstengt. Dette på grunn av byggingsarbeidet som foregår i hagen til Gaustad sykehus. Boring, sprenging og gravearbeidet i bakken løsner gamle taksteiner og det kan være uforsvarlig å gå inn hovedinngangen. Behandlere må med jevne mellomrom ut å hente dem, noe som kan være tidstakende for begge parter. 

Dem med nedsatt hørsel opplever at bakgrunnsstøy forstyrrer den lille hørselsresten man har. Man må bruke øynene ekstra godt for å avlese og mange opplever at energien tappes fort. 

– Det er slitsomt og utfordrende å føre en god kommunikasjon når omstendighetene er som så, forklarer Randi. 

Inne på Gaustad sykehus er gangene lange, gulvet er grått, veggene er hvite, kalde og sterile. Det henger bilder og informasjonsplakater bortover veggene. Det er stille i bygget, men i det fjerne hører man lyden av grunnstøy. Godt lys, god akustikk i rommet og rolige omstendigheter er nødvendig tilrettelegging for folk med nedsatt syn og/eller nedsatt hørsel. Dette er noe behandlingssenteret har lagt opp til, men som svekkes betydelig av spetakkelet.  

Vinduene var borte

Det er ikke første gang at arbeidsomstendighetene føles slitsomme. For noen måneder siden skulle et firma bytte vinduer på Gaustad sykehus. De skulle også male alle vinduene flere ganger med linoljemaling.  

– Alle vinduene var borte, de åpne overflatene ble dekket med presenning og det var kjempekaldt på kontoret, forteller Randi.  

Tiltak blir nødvendig

Hvilke tiltak burde byggeledelsen iverksette for at det skal bli mer behagelig å jobbe her? 

 – Det hadde vært fint om en akustiker eller fagmann hadde sett på problemet. Stoler, lyddempende plater, bokhyller og ting hengende på veggen er noe som kan bidra til å dempe støyet, forteller hun.  

Psykolog Jacob Espenes, som også er verneombud, kan bekrefte at mye støy på arbeidsplassen er slitsomt for behandlerne og pasientene.  

Journalen har også utvekslet e-poster med Ivar Greiner, spesialrådgiver fra kommunikasjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus HF, og Thor Børre Sangesland som er klinikkkontakt, klinikk Psykisk helse og avhengighet på Oslo universitetssykehus.  

Ivar Greiner svarte på spørsmål i en e-post om det er blitt gjort en risikoanalyse i forbindelse med utbyggingen av nye Rikshospitalet:  

“I 2024 lagde byggeprosjektet en risiko- og sårbarhetsanalyse av byggeprosjektets påvirkning av sykehus i drift. Det ble identifisert risikoområder, og mulige tiltak for å redusere risikoen. Analysen brukes for å ivareta pasienter og medarbeidere under utbyggingen.”  

I samme mail svarte Thor Børre Sangesland på spørsmålet om utbyggingsfirmaet jobber med å finne en balanse mellom fremdriften i byggeprosjektet og hensynet til pasientens og ansattes arbeidsmiljø:  

“Det arbeides med å se på muligheten for at den kliniske virksomheten i bygg 1 og 3 kan flyttes helt eller delvis til andre bygg for å skjerme pasienter og medarbeidere for støy.” 

Journalisten har en relasjon til en av arbeidstakerne på NBSPH, men har ikke vært i direkte kontakt med hen.