Den usynlige forurensingen

I 2023 var Norges utslipp av klimagasser på 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. 

Klimagassutslipp har blitt selve symbolet på miljøkampen. CO₂, metan og lystgass veies og måles, telles i tonn og kvoter, og styrer både politikk og investeringer. 

Men parallelt foregår en annen, mer usynlig type forurensning – en som sjelden fanges opp i klimaregnskapet, men som like fullt setter dype spor i natur og miljø.

Fluorider som svir bladene av trær. Mikroskopiske plastbiter som strømmer ut i havet fra bildekk og klær. Tungmetaller som lagres i fisk og rovdyr. Nitrogenforbindelser som dreper liv i innsjøer og fjorder. Og partikler fra vedfyring og dieselbiler som trenger dypt inn i lungene våre.

Denne typen utslipp – til luft, jord og vann – er ofte lokal, men konsekvensene kan være alvorlige. Likevel får de sjelden samme politiske eller mediale oppmerksomhet som CO₂. Ett eksempel på dette er en fluorhendelse ved Yara Glomfjord høsten 2024. Da ble det registrert utslipp til luft som var hele 60 ganger høyere enn det bedriften har tillatelse til.

Men verken Yara selv eller Miljødirektoratet mener hendelsen er alvorlig. Hvordan er det mulig – og hva sier det om hvordan vi forstår og håndterer forurensning i Norge i dag?

Varslet Miljødirektoratet 

12. desember tikker det inn en e-post i innboksen til seniorrådgiver i Miljødirektoratet, seksjon for industri, Kjetil Haugstad. 

E-posten inneholder et varsel fra HMSK-sjef i Yara Glomfjord, Yngve Olsen. E-posten har tittelen:

“Brudd utslippstillatelsen for Fluor NPK-fabrikk”

I varselet beskriver Olsen hvordan Yara Glomfjord har brutt grenseverdiene for fluorutslipp til luft i fire måneder på rad i 2024. Overskridelsene ble registrert i mai, juli, august og september. Det viser interne målinger fra fabrikken.

Yara Glomfjord er en av Norges to store gjødselfabrikker og ligger i Meløy kommune i Nordland, ved foten av isbreen Svartisen. Fabrikken er blant verdens nordligste av sitt slag og har vært i drift siden 1955. I dag sysselsetter anlegget rundt 190 ansatte og produserer årlig over 800 000 tonn mineralgjødsel og kalksalpeter. 

Utslippene gjelder våtdelen av NPK-fabrikken – der fosfatstein løses opp i syre som del av produksjonen av kunstgjødsel. Tillatt utslippsmengde for fluor er 0,3 kilo per time, målt som døgn- eller ukesmiddel. På årsbasis er grenseverdien satt til 0,2 kilo per time.

Målingene utføres punktvis to ganger i uken, og hver prøve gjelder frem til neste tas. Prøvene blir analysert hos Norlab i Porsgrunn, men forsinket analysetid gjør at svarene foreligger først etter omtrent to uker. Dette bidrar til forsinket oppfølging.

Ifølge Olsen var årsaken til overskridelsene uklar på dette tidspunktet: 

– Det foreligger ingen klar årsak til bruddene på utslippstillatelsen. Det vi ser på i første omgang er rutinene for prøvetaking og analyse, skriver han i varselet.

For å få bedre kontroll, innledet fabrikken samarbeid med Yaras eget forskningssenter i Porsgrunn. I uke 47 deltok forskningspersonell fra senteret i Glomfjord, der de gjennomførte parallell prøvetaking sammen med Norlab.

– Vi har per i dag ikke mottatt rapporten etter prøvetakingen, men vil følge opp eventuelle forslag til forbedring når den foreligger, skriver Olsen

Så hva skjedde egentlig i gødselfabrikken i nord- og hvilke konsekvenser fikk det? 

60 ganger for høyt 

Den 3.februar 2025 sender saksbehandler Kjetil Haugstad i Miljødirektoratet en e-post til Yngve Olsen hvor han etterspør forklaringer på det ulovlige fluorutslippet som ble varslet i desember, det viser korrespondansen mellom Yara og Miljødirektoratet som Journalen har fått innsyn i. Haugstad skriver:

“Jeg viser til varselet du sendte 12. desember 2024 om gjentakende ulovlige utslipp av fluor. I varselet skriver du at det er mistanke om rutiner ifbm prøvetaking og analyse kan ha innvirkning og at det ble foretatt en sammenlignende prøvetakning  i uke 47.  Foreligger det en rapport fra denne kontrollmålingen enda? Hvilke mulige årsaksforhold er det som kan forårsake disse utslippene?”

I svaret fra Olsen nevnes to mulige årsaker til utslippene. Ifølge Yara Glomfjords egne ingeniører ble årsaken til det høye fluorutslippet i september trolig oppdaget samme dag som målingen ble gjort.

– Vannsirkulasjonen i hovedvasketårnet hadde ikke vært i drift siden revisjonsstansen, opplyser prosessingeniør for våtdel i NPK-fabrikken, Jo-Ela Johansen.

En revisjonsstans er en planlagt og midlertidig nedstenging av et industrianlegg for vedlikehold, inspeksjon og oppgradering. Målet er å sikre trygg og effektiv drift før produksjonen starter opp igjen.

Den manglende rensingen, kombinert med høyere temperatur i oppslutningen, kan forklare punktutslippet den dagen, ifølge Yara: 

– Vannsirkulasjonen ble startet opp igjen samme dag, men først etter at prøven ble tatt. Siden har vi ikke hatt flere høye fluorutslipp.

Feilen kan også være forklaringen på flere forhøyede målinger i perioden mellom revisjonsstansen og slutten av september.

Journalen har gjennomgått tallene i Yaras interne rapport om hendelsen. Tallene viser at målingen som viser de høyeste utslippene av fluor, som ble gjort den 20. september 2024, var på 17.87 kg per time. Som nevnt har utslippstillatelsen til Yara Glomfjord et tak på 0.3 kg per time. 

Dette utslippet tilsvarer altså en overskridelse på 60 ganger det lovlige nivået. 

Så hvilke konsekvenser fikk et slikt massivt brudd på utslippstillatelsen for mennesker, natur og miljlø - for ikke å snakke om Yara Glomfjord selv?

Ingen miljømessig betydning

Da fluorutslippene fra Yara Glomfjord i september spratt 60 ganger over utslippsgrensen, sendte bedriften som nevnt et varsel til Miljødirektoratet slik pålegget i utslippstillatelsen krever. Hendelsen fikk likevel ingen store konsekvenser for selskapet.

– Når det gjelder Yara Glomfjord, så har de jo tillatelse til utslipp fra prosessen sin. Tillatelsen er på 0,3 kilo fluorider i timen, midlet over en uke. Det er den de innimellom har slitt med. Normalt sett ligger de godt under, men så er det noen hendelser hvor de har bikket over, sier Kjetil Haugstad i Miljødirektoratet.

Etter vurdering konkluderte direktoratet med at det ikke var snakk om en alvorlig hendelse.

– I dette tilfellet vurderer vi det til å være nesten uten betydning, rent miljømessig, hvert fall.

– Ikke blant verstingene

Yara Glomfjord har årlige fluorutslipp på rundt ett tonn. Det høyeste de har registrert er omtrent 1500 kilo, mens det laveste ligger rundt 500 kilo. Til sammenligning har Hydro Karmøy et årlig utslipp på rundt 100 tonn.

– Aluminiumbransjen har hatt ganske store fluorutslipp, i hvert fall tidligere. Nå er det i større grad under kontroll, men i Årdal og på Hydro Karmøy har de hatt store utslipp, som også har fått store miljøkonsekvenser.

I Ottadalen er effektene av slike utslipp godt synlige.

– Der kverket de en hel skog. Den står der fortsatt, med døde furutrær. Noen fluorforbindelser blir tatt opp i planter og svir bladene slik at de dør. I verste fall får du skogsdød. I tillegg kan planteetere som hjortedyr og harer utvikle fluorose – de får svekkede tenner og problemer med å spise. Hos mennesker, særlig barn, kan for mye fluor også gi tannskader.

Kjemisk forskjell

Forklaringen på fluorutslippene fra Glomfjord er prosessavhengig. Mens Hydro Karmøy bruker fluorholdige stoffer bevisst for å senke smeltepunktet i aluminiumproduksjonen, er fluor i Yaras tilfelle et biprodukt i produksjonen av kunstgjødsel.

– Fosforen Yara bruker kommer fra en fosfatholdig steinmasse som løses opp i syre. Det frigjør fluorforbindelser, selv om jeg ikke har skjønt hundre prosent hvorfor. Men under visse temperaturforhold skjer det, sier Haugstad.

At vannsirkulasjonen i fabrikkens vasketårn ikke hadde vært i drift etter en revisjonsstans, kan også være en forklaring på det høye utslippet.

– Stoffene blir normalt renset ut i vasketårnet og ført til sjø i stedet for til luft. Fluor til sjø er ikke noe problem. Sjøvann inneholder mye naturlig fluor fra før, forklarer Haugstad

Man jobber mot å redusere alle skadelige miljøutslipp, men til slutt bunner det ut i et spørsmål om kost/nytte ifølge Haugstad:

– Vi regulerer alle utslipp uavhengig om de har en miljøeffekt eller ei. Men det å slippe ut et miljøskadelig stoff i seg selv er jo uønsket. Alle har en individuell plikt å unngå det, i så stor grad det er mulig. Da må man vurdere om det er praktisk mulig og hvor mye det koster, rett og slett en kost/nytte vurdering.

Rutinemessig oppfølging

Når varsler som dette kommer inn, gjøres det en vurdering av alvorligheten. Hvis hendelsen vurderes som lite alvorlig, kan Miljødirektoratet vurdere ulike sanksjoner. Det hender også at de bare tar hendelsen til etterretning:

– Men ofte får de en anmodning om at det bør unngås i framtiden. Hvis det er snakk om en alvorlig hendelse, kan vi vurdere å politianmelde eller granske det. Det skjer jo, forteller Haugstad.

Ved akutt forurensning er det imidlertid andre myndigheter som har ansvaret:

– Miljødirektoratet er ikke myndighet for akutt forurensing. Det er brannvesenet og Kystverket. Vi blir gjerne varslet, men har ingen operativ rolle i slike tilfeller.

Likevel er det Miljødirektoratet som skal påse at bedriftenes kontrollrutiner er gode nok til å unngå slike hendelser.

– Vi kommer gjerne på tilsyn uten forvarsel. Da ser vi på avvikshåndtering og hva bedriften gjør for å unngå slike hendelser. Saker som denne følger vi gjerne opp i forbindelse med tilsyn, sier Haugstad.

Hvor ofte slike uanmeldte tilsyn skjer, varierer ifølge, Haugstad:

– Men litt oftere enn annet hvert år, sier han.

Yara: – Vi har en kompleks prosess 

Yara Glomfjord viser til flere mulige årsaker til de forhøyede fluorutslippene i september. Redusert vannsirkulasjon i vasketårnet og høy temperatur i produksjonen trekkes fram som forklaringer.

– Vi har en stor og komplisert prosess, og det kan være flere årsaker til de høye målingene, skriver fabrikksjef Anders Trømborg i en e-post. 

– Det kan også skyldes svikt i rutiner rundt selve prøveuttak og analyse.

Bedriften varslet Miljødirektoratet som normalt da de registrerte unormalt høye verdier. Ifølge fabrikksjefen har fluorutslippene siden september ligget godt under grenseverdiene.

– Så langt har vi konkludert med at det var driftsmessige årsaker, og vi har ikke funnet spesielle avvik i målerutinene. Det er ikke iverksatt ytterligere tiltak, og vi har heller ikke fått endelig tilbakemelding fra direktoratet, skriver Trømborg avslutningsvis.