– Dysleksimerking på bøker kan være stigmatiserende
Norske forlag unngår å merke bøker som dysleksivennlige. Professor Gerd Berget mener det er viktig at dyslektikere ikke opplever å skille seg ut.
I flere land er det vanlig at forlag utgir egne dysleksivennlige versjoner av bøker. Disse utgavene har ofte bedre linjeavstand, luftigere oppsett og skrifttyper som gjør teksten lettere å lese. Bøkene er som regel tydelig merket på omslaget med betegnelsen «dysleksivennlig».
Ifølge Gerd Berget, professor i biblioteks- og informasjonsfag ved OsloMet, kan en slik tydelig merking oppleves som stigmatiserende.
– Man kan tenke at det er fint med en enklere versjon, men man kan også spørre: Hvorfor lagde de ikke én bok som funker for alle?
I Norge er derfor målet å lage én felles bok som er lesevennlig for alle.
– Det er veldig stigmatiserende å måtte lese den boka som ikke er den alle andre leser, sier hun.
Berget har forsket på hvordan litteratur kan tilpasses for personer med dysleksi. Hun understreker at tiltak som gjør det lettere for personer med dysleksi, også gjør lesing enklere for alle andre.
- Bruk riktig font. Enkle, rene fonter uten unødvendige detaljer gjør det enklere å kjenne igjen bokstavene.
- Unngå lange og kompliserte setninger.
- Unngå bare store bokstaver. For personer med dysleksi er det lettere å gjenkjenne ord ut fra formen deres. Når alle bokstaver er store, forsvinner denne hjelpen, og ordene blir vanskeligere å lese.
- Tilpass skriftstørrelsen. Den må ikke være for liten.
- Tilpass linjelengden og luft på siden. Sørg for at det er nok luft rundt teksten, og unngå å fordele setninger over for mange linjer. Dette gjør det vanskelig å holde tråden i lesingen.
- Inkluder illustrasjoner som støtter og forklarer teksten.
Ønsker tydeligere merking
Anna Bye-Ribaut (20) har dysleksi. Hun er for at bøker i Norge skal blir tydeligere merket.
– Det er jo ikke så kult hvis boka skriker «dysleksivennlig». Men det hadde vært fint om boka kunne merkes på en diskret måte, sier hun.
Da Bye-Ribaut var i Frankrike, kjøpte hun en dysleksivennlig bok som var tydelig merket.
– Jeg ble kjempeglad. Det var første gang jeg så at de hadde en spesialtilpasset bok, og jeg syntes det bare var veldig kult.
Boken hun kjøpte, hadde forklaringer på vanskelige ord, større skrift og mindre tekst på hver side.
– Ulempen med tilrettelagte bøker er at de er megatjukke, fordi teksten blir fordelt på så mange sider. De er ikke så praktiske, forklarer Bye-Ribaut.
Finnes alternativer
Berget påpeker at det finnes bøker i Norge som er merket som lesevennlige, men at altfor få kjenner til dem.
– Bøkene er merket med et symbol bestående av en oppdelt sirkel med en prikk i midten.
Dette er logoen til Leser søker bok, en organisasjon som jobber for at alle skal ha tilgang til litteratur, uansett leseevne.
Vanlige forlag har sjelden egne folk for tilrettelegging, men forfattere får ofte hjelp av rådgivere fra Leser søker bok. Det er forlaget som tar den endelige avgjørelsen.
Leser søker bok står også bak nettsiden Boksøk. Den inneholder både egne utgivelser og bøker fra andre forlag som er vurdert som godt tilrettelagte. Hvert år leser ansatte i Leser søker bok gjennom alle nye norske utgivelser, og de bøkene som oppfyller kravene, blir lagt inn i Boksøk.
– Det er viktig at skolebibliotek med dyktige skolebibliotekarer må kunne dette, og videreformidler det til elevene, sier Gerd Berget.
Hun forklarer at folk med dysleksi sjelden vil lese bøker merket som "lettlest", fordi de ikke vil bli sett med "den lette boka".
– Derfor er det så viktig at bøkene gis ut på én og samme måte, slik at det ikke er noen som skiller seg ut, sier Berget.