Europadagen: Økende støtte for norsk EU-medlemskap
9. mai markeres Europadagen – en påminnelse om samarbeidet som la grunnlaget for dagens EU. Samtidig viser ferske målinger økende støtte for norsk EU-medlemskap. Likevel er nei-siden fortsatt størst.
Europadagen markerer 9. mai, dagen da Schuman-erklæringen ble fremmet i 1950. Den franske utenriksministeren Robert Schuman presenterte ideen om en europeisk kull- og stålunion. Dette regnes som starten på det som senere ble Den europeiske union (EU). Dette var starten på samarbeidet om fred, handel og menneskerettighetene i en splittet Europa etter andre verdenskrig. Europadagen feires rundt omkring i Europa med taler og flagging.
Ifølge en ny meningsmåling utført av Norstat for NRK ville hele 37 prosent av dem som ble spurt, stemt ja til norsk EU-medlemskap dersom det var folkeavstemning i dag. Dette er en økning på 10 prosentpoeng fra en tilsvarende måling i 2023. Nei-siden er fortsatt størst med 43 prosent, mens 18 prosent er usikre.
Espen Emil Thygesen, politisk rådgiver for Senterpartiet, sier at han tror at den økte støtten til Ja-siden kan skyldes usikkerheten i verden, med tanke på krigen i Ukraina og den nye administrasjonen i USA.
– Litt konkret, folk er bekymret for sikkerhets- og handelspolitikken, sier Thygesen.
Alexander Fossen Lange, politisk rådgiver i Nei til EU, er enig i det Thygesen sier med at dette kan skyldes mye usikkerhet i verden. Han peker på at usikkerheten gjør at sikkerhetspolitikk og toll er mye i vinden, og at EU fremstår som en stabil og troverdig aktør.
– Det er mye usikkerhet i verden, og jeg tror at ja-siden er flinke til å fremstille EU som et demokratisk fyrtårn i verden. Men vi mener likevel det vi alltid har ment; for Norges del er det bedre at vi står utenfor, sier Lange.
Udemokratisk?
– Den aller viktigste grunnen for at Norge burde holde seg utenfor EU er av hensyn til folkestyret, at det skal være kort vei på det man stemmer på, mellom makta og folket, sier Thygesen.
– Hovedpoenget er at EU er udemokratisk, i hvert fall for Norges del, sier Lange videre.
Lange sier at Norge ville hatt lite innflytelse hvis vi ble med i EU, grunnet hvor få mennesker det er i Norge i forhold til andre land, samtidig som at vi ikke vil kunne foreslå egne lover. Han peker på at prosessene er vanskelige å forstå seg på.
Både Thygesen og Lange sier det også er andre viktige grunner til at Norge burde holde seg ute av EU, som landbruk, fiske, toll, utenrikspolitikk og energipolitikk.
– Mer demokratisk å være medlem
Leo Stub Køber og Mihajlo Samardžić er politisk leder og nestleder i Europeisk Ungdom. De mener at et norsk EU-medlemskap vil være mer demokratisk enn dagens ordning med EØS-avtalen.
– EØS-rapportene sier blant annet at EØS gir "et overskudd i nytte, men et underskudd i demokrati", sier Køber. Han sier at det er en ulempe for Norge at vi ikke har noen politikere vi kan stille til ansvar på et europeisk nivå, slik våre demokratiske naboland har.
– Det flytter makten vekk fra oss, og det er å frata Norge demokratiet.
Mens motstanderne peker på at et EU-medlemskap fører makten lenger vekk fra folket, mener forkjemperne for norsk EU-medlemskap at det derimot vil gi mer makt til det norske folket. De argumenterer for at makten i dag ligger langt unna vanlige folk i Norge, og at et medlemskap hadde "brakt makten nærmere" ved at vi vil kunne velge egne representanter og påvirke beslutninger i EU-parlamentet og -rådet på en måte vi ikke har mulighet til i dag.
– Medlemskap i EU vil gi Norge direkte innflytelse og mer forutsigbarhet. Dagens løsning gjør at euroskeptiske partier i teorien kan fjerne EØS, og dermed fjerne mange rettigheter folk har, sier Køber.
– Og derfor bør vi heller gå andre veien, da, og heller bli med, sier Samardžić.
EU-rettighetene
Thygesen og Lange peker på hensyn til landbruk, fiske, toll, utenrikspolitikk og energipolitikk som argumenter for å holde seg utenfor EU. Køber, derimot, mener at enkeltmenneskets rettigheter taler for å beholde EØS-avtalen – eller vurdere et fullverdig medlemskap.
– Ofte snakker politikerene kun om næringslivet og deres interesser i EØS-avtalen, men det er ikke i nærheten av det eneste viktige. Det jeg syns er mye viktigere, er å kunne studere der vi vil, å få gratis helsehjelp i andre EU-land, eller å flytte sammen med en kjæreste man skulle finne utenfor Norge, uten at det skal være noe problem. Det er ingen selvfølge, og det finnes dessverre politikere som ønsker å frata oss disse rettighetene, sier Køber.
Samardžić er enig i det Køber sier, og understreker at tollfriheten EU-medlemskapet ville medført, også hadde gitt større utvalg til matvarer og lavere matpriser i Norge.
– Matprisene har vært et tilbakevendende tema de siste årene, i denne dyrtiden. Og i tillegg til det er mange regler på forbrukerbeskyttelse, personvern som sikrer at vi står sterkere som individer, legger Samardžić til.
Ny EU-debatt?
På grunn av økt interesse for norsk EU-medlemskap mener Thygesen at debatten rundt dette aktualiseres på nytt.
– Høyre, Venstre og høyst sannsynligvis MDG kommer til å ta opp debatten om å bli med i EU ved neste stortingsperiode. Så EU-spørsmålet er mer aktuelt nå enn på svært lenge, sier Thygesen.
Køber sier at man ikke kan vite hva neste stortingsperiode kan bringe.
– Men vi håper jo at man setter EU-saken og Europa-saken generelt på agendaen. Uansett i hvilken form det er. Men vi vet aldri hva som kan skje de neste årene. At en EU-søknad er nødvendig i neste stortingsperiode, kan man aldri se bort ifra, sier han.