Foreslår tiltak for å ivareta flyktningbarn i barnehagen

– Barnehagen er ikke bare et sted hvor man leverer barna og så "ferdig med det". Nei, barnehagen er en ressurs for familien og et sted hvor barn kan leke, være sosiale, utvikle seg, kommunisere og skape relasjoner, sier Emad Al-Rozzi.  

Han er universitetslektor ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, har en bachelor i ergoterapi og holder nå på med en doktorgrad i spesialpedagogikk.

Tirsdag presenterte han et samarbeid mellom Norge og Hellas om hvordan man skal ivareta flyktningbarn i barnehagen. Prosjektet har utarbeidet rapporten Enabling Inclusion of Refugee Children in Preschool Settings: Recommendations from 6 kindergarten teachers.

– Barn som har vært på flukt, bærer med seg store traumer, og har en livshistorie som er ulik de fleste. Selv om mange av barna er under seks år, bærer de med seg en større forståelse av hvordan verden fungerer, forklarer Al-Rozzi.  

I januar 2025 publiserte Emad Al-Rozzi en bok som er bygget på rapporten. Boken inkluderer ulike tiltak som er viktige for å ivareta barn med traumer og flerkulturell bakgrunn. Noen av de viktige tiltakene er å skape god relasjon mellom lærer og barn, og at lærere tilrettelegger og gjennomfører strukturerte aktiviteter som gir barna forutsigbarhet og en konsis hverdag.   

Al-Rozzi mener forskningsartikler og generell forskning er skrevet på et for høyt akademisk nivå, og at det derfor er vanskelig å ta det i bruk for den “vanlige” befolkningen. 

– Målet var å utvikle noe som er brukervennlig for lærere og studenter. 

Til Journalen skriver Emad Al-Rozzi at “dette samarbeidsprosjektet er viktig fordi det gir konkrete anbefalinger til lærere i barnehager og skoler som tar imot barn som har vært på flukt. Bookleten skal være vennlig å lese, ikke komplisert og gi direkte råd og tiltak som skal være lett å gjennomføre for lærere. Det finnes ikke en slik bok, selv om barn i mange år har vært på flukt. Boken er basert på feltarbeid og konkrete observasjoner av lærere og barn i ulike kontekster”. 

Alle har plass

I Athen i Hellas ble det startet en barnehage som tar imot flyktningbarn. The 82nd Kindergarten of Athens jobber aktivt med å ivareta barna og legger stor vekt på at barna skal føle seg sett, inkludert og ivaretatt.  

Stolleken er en populær lek blant barn. Leken begynner med at et antall mennesker går i ring rundt et mindre antall oppstilte stoler mens det spilles musikk. Når musikken stopper, rekker alle å sette seg på en stol utenom én person, som da ikke er med videre i neste runde. Den lekes både i Norge og Hellas. I Norge er det vanlig at én og én faller ut av leken for hver runde, men i Hellas er alle med i hver runde, selv om stolene forsvinner én etter én. Målet er å la barna forstå at alle skal få plass, og at alle har en plass.

Arbeidskulturen og arbeidsforholdene i Athen er ulik fra Norge. Personalet i barnehagen jobber frivillig utenfor sin arbeidstid for å ivareta barna best mulig. De møter familiene, og er med på familieaktiviteter noen ganger i måneden.  

– Hva er det Norge kan lære av Hellas, og Hellas kan lære av Norge?

– I Norge bør folk lære seg å engasjere seg frivillig. Vi er alt for opptatt av lønn, arbeidstidene og våre egne private liv. I Athen bør ansette flere personale i barnehagen og rekruttere ansatte som er flerkulturelle.

– Åpenhet og mangfold er viktig

Liv Åse Skeide er utdannet som sosionom og spesialpedagog. Hun var en av deltakerne på morgenseminaret.  

– Dette var kjempelærerikt og interessant seminar. Emad var så flink til å formidle, men det var ikke alltid så lett å få med seg ting, da jeg ikke ser hva som står på powerpointen.   

Liv Åse er synshemmet og mistet synet gradvis gjennom livet. Hun driver et enkeltmannsforetak hvor hun lærer andre voksne eller ungdommer som har mistet synet gradvis å lese taktilt, å bruke verktøy når man skal skrive eksamensoppgave, eller å mestre hverdagen med en funksjonsnedsettelse. 

– Det var flere refleksjoner som jeg vil ta med meg videre, men det viktigste er at mangfold er viktig.

Hun forklarer videre at alle barn, ungdom og voksne er like mye verdt uansett om de har en funksjonshemming eller ikke. Hun trekker frem at åpenhet rundt utfordringene man har, er viktig.  

–  En gang så møter man barn som har en synshemming, og som har vært på flukt, eller som er flyktning. Hvordan skal man da møte dem på en god måte? spør hun seg selv.

– Hvordan kan man inkludere barn i barnehagen som er flyktninger, på best mulig måte? 

– Barn har evnen til å være nysgjerrige, og det er da viktig at man har en åpen dialog om at mennesker er forskjellige og har vært gjennom ulike ting, fra tidlig alder, svarer Liv Åse Skeide.

Videre sier hun at barna kan fortelle litt om egne opplevelser om hvordan det har vært å flykte. Man kan utfordre dem på egen identitet, ha en rollelek og ufarliggjøre det å være flyktning. Hun forklarer at man kan visualisere de ulike utfordringene og de unike historiene man bærer med seg.  

Emad Al-Rozzi forteller på seminaret at målet med å dele erfaringer med hverandre er at barna utvikler empati og en forståelse på hvorfor man er som man er. Mange barn som flykter til et tryggere land, bærer med seg traumer. Han trekker frem et eksempel om at noen barn kan reagere med panikk om noen i rommet klapper. Dette fordi det minner dem om en traumatisk hendelse som skjedde på flukt.