Fremtiden til Nationaltheatret: Opplever medvind for nytt forslag
Det er nesten 50 år siden Nationaltheatret skrek ut om sitt behov for rehabilitering, og enda er det ikke funnet en løsning. Nå ønsker ildsjeler å få fart på det stagnerende prosjektet.
Tirsdag 13. mai arrangerte Oslo Bymuseum et åpent møte om fremtiden til det forfallende teateret. Etter mange utredninger gjennom årenes løp ble det i vår presentert et forslag om å bygge ut den fredede bygningen. Hva som ligger i forslaget "Ny fremtid for Nasjonalteateret", var hovedtemaet på møtet. Man fikk høre fra arbeidsgruppen, Nationaltheatret og Skuespillerforbundet, og publikum var velkommen til å stille spørsmål.
– Teaterets behov er fortsatt til stede, så det nye forslaget er både interessant og spennende. Men det er ikke kvalitetssikret enda, så fremtiden til Nationaltheatret er fortsatt uavklart, sier markeds- og kommunikasjonsleder for teateret Øystein Hygen Christensen.
– Columbiegg for byen Oslo
Forslaget går ut på å bygge et tilbygg i klassisk stil på 3000 kvadratmeter, istedenfor å bare modernisere innenfor det arealet man har hatt til rådighet på det gamle teateret. Prosjektet er blant annet satt sammen av en gruppe med LPO-Arkitekter. Grunnleggeren av arkitektfirmaet, Lars Haukeland, var med på gårsdagens fremvisning for publikum. Det var stort engasjement fra salen, som var godt fylt opp med teaterentusiaster.
– Vi har presentert denne ideen før, i mars, på Domus Bibliotheca på Universitetsplassen, men det er mange som ikke kjenner til forslaget, og vi hadde også mye ekstra å fortelle fordi vi har jobbet videre med det, forteller Haukeland.
Han forteller at å tilføre nye arealer gjør at teateret vil kunne fortsette å løse sine behov i stor grad der det står. I tillegg skal forslaget gjøre det mulig å bevare de tre teaterscenene som står der i dag, Hovedscenen, Amfiscenen og Malersalen, som Haukland forteller at teateret stod i fare for å miste dersom man skulle rehablitere dem uten et nytt areal. I forslaget legges det også til et nytt scenerom som enten kan bli en fjerde scene eller en prøvesal.
Arkitektgruppen ønsker å videreføre Henrik Bulls arkitektur og lage et helt nytt byrom for Oslo.
– Det er jo en mulighet som man så langt har oversett. Selv om den har vært nevnt i over hundre år, er det ingen som har tatt tak i det før nå. Det er et columbiegg som byen ikke kan unnlate å realisere, sier Haukland.
Mulighet for århundrets kjappeste reguleringssak
Selvom forslaget et godt gjennomarbeidet, gjenstår det fortsatt tillatelser og reguleringsprosesser for at forslaget skal bli virkelig. Lars Haukerud forteller at de har sendt inn forslaget til kvalitetssikring, men det er ingen indikasjon på når rapporten er klar. Men den engasjerte arkitekten merker god medvind for forslaget.
– Vi har fått en skriftlig uttalelse fra riksantikvaren, som påpeker at dette forslaget er helt i tråd med hva de kunne tenke seg å godta, forteller han.
Arkitekten sier dette har skapt et mulighetsrom for at bygget kunne blitt ferdig allerede til jul i 2030, dersom forslaget ble vedtatt, og blitt århundrets kjappeste reguleringssak i Oslo.
– Drømmen hadde jo vært å feire Ibsen sitt 200-års jubileum i 2028, i det gamle teateret før vi begynner å bygge. Å få til en sånn tidsplan hadde vært innmari morsomt, og med den arbeidsgruppa vi har, er jeg sikker på at det går, sier Haukerud.
Han mener det blir feil å la restaureringen av kulturbygg stagnere på denne måten. Kultur er ferskvare, sier han.
– For å få til en vellykket byggeplan må du sette en tidsfrist. Det er veldig likt teater. Når du skal sette opp en forestilling, setter du en premieredato – og den premieredatoen forholder alle seg til.