– Grünerløkka kommer aldri til å bli den bydelen som den var

Øverst i Thorvald Meyers gate, der blomsterduft møter byens summing, ligger en liten forretning i full blomst. Innenfor døren står en mann i ullgenser og skjerf og binder buketter med rolige hender og et stille smil – dette har han gjort i over 20 år.

Tore Winther Alvestads butikk, Winther Blomst, er én av rundt 70 unike virksomheter som fortsatt preger Thorvald Meyers gate. Butikkeieren forteller ærlig om både gleden og de store ofrene som følger med å drive en liten bedrift i en av Oslos mest populære gater.

– Du må være villig til å gjøre det som trengs. Jeg har mistet vennskap, jeg har mistet mitt sosiale liv. Likevel vil jeg drive det frem. Dette er barnet mitt. Jeg elsker å gjøre det vakkert for folk, sier han.

Selv om Winther har klart å holde bedriften sin gående i mange år, merker han likevel endringer i gaten. Journalen har valgt å undersøke i hvor stor grad konkurransen faktisk har økt.

Tallene viser en tydelig endring

Er det egentlig slik at unike bedrifter forsvinner til fordel for større aktører? Og i så fall – hvor omfattende er det?

Illustrasjonen under viser gaten vi har brukt som utvalg i undersøkelsen.

Journalens undersøkelser viser at antallet butikker med én eller flere filialer har økt de siste 15 årene. Likevel har det totale antallet unike bedrifter holdt seg relativt stabilt. Med andre ord: det har ikke blitt færre unike forretninger i antall, men andelen har gått ned. 

I 2009 var 70 prosent av butikkene i Thorvald Meyers gate unike. I dag er tallet 59 prosent, det er en nedgang på 11 prosentpoeng. 

For å kartlegge næringslivet i Thorvald Meyers gate over tid har vi benyttet Google Street View i Google Maps og undersøkt historiske bilder av gaten for å identifisere hvilke virksomheter som har holdt til der i ulike år. Vi har brukt skilt for å finne ut hvilken bedrift som lå i de ulike lokalene i de aktuelle årene. De tilgjengelige bildene dekker årene 2009, 2014, 2018, 2020, 2022, 2023 og 2024. I tillegg har vi observert gaten fysisk for å samle oppdatert informasjon for 2025, da gikk vi også innom flere av bedriftene for å bekrefte og avkrefte informasjon om området.

Deretter har vi forsøkt å identifisere hvilke virksomheter som har vært unike for gaten i de ulike årene, og laget en oversikt over disse. Totalt har vi kartlagt over 100 bedrifter fra hvert årstall. 

Vi har vært i kontakt med flere bedriftseiere i den aktuelle gaten for å få et bedre inntrykk av hvordan det er å drive virksomhet der. I tillegg har vi forsøkt å nå to større selskaper som eier flere av de største aktørene i gaten, nemlig Askeladden & Co — som blant annet eier Digg Pizza, Cutters, Dr.Dropin og Squeeze — samt Reitan Group, som eier kjeder som Narvesen og REMA 1000. Dessverre har vi ikke lykkes med å få svar fra noen av deres pressekontakter.

– Det er veldig kjedelig

Grünerløkka er i dag en av Oslos mest folkerike og levende bydeler, med nest høyest befolkningsvekst de siste ti årene, kun slått av Gamle Oslo. Området er kjent for sitt mangfold, sin kreative atmosfære og et bybilde preget av unge mennesker og små, særegne bedrifter.

Samtidig er det en uro i oslofolket. I over et tiår har mange Oslo-beboere uttrykt bekymring for at kjedebutikker og store aktører skal fortrenge det unike ved steder som Grünerløkka. 

Rahman Akhtar Chaudhry (28) er en av dem som savner slik Grünerløkka var en gang. Han er oppvokst i Oslo, og har et sterkt forhold til Grünerløkka, hvor han både har bodd og tilbrakt store deler av ungdomstiden siden han var 16 år gammel.

For Chaudhry handler det ikke kun om hva tallene viser, men om hvilke aktører som faktisk har forsvunnet – og hva de betydde for nabolaget og bybildet.

– Det har kanskje å gjøre med at det var noen veldig markante aktører som forsvant, og noen veldig markante aktører som kom inn, sier han.

Han forteller at den gangen var det små, uavhengige butikker som ifølge ham ga nabolaget sin sjel. Han nevner blant annet grønnsakshandelen Sultan, Ramona Skosalon og kaféen Retro Lykke i Markveien som steder han hadde et sterkt forhold til.

– Tallene viser kanskje at det ikke var så ille som man fryktet, men noen av butikkene man var ekstra glad i, forsvant. Og det er det man legger merke til, sier han.

– Nå er mange av dem borte, og erstattet av firmaer som for eksempel eies av Askeladden, som har veldig generiske navn og som ikke tilføyer noe særlig til nabolaget. Disse butikkene er blitt erstattet av kjedebutikker som ikke har noen sjel. Som bare eksisterer på Grünerløkka for å tjene penger, legger han til.

Chaudhry mener at utviklingen på Grünerløkka er et eksempel på en bredere tendens i Oslo, der store kjedekonsepter gradvis tar over for små, uavhengige bedrifter.

– Det korte svaret er at det er veldig kjedelig. De tilføyer ikke noe nytt til byen. Og da er spørsmålet om hva slags by er det vi er interessert i å bo i? Er vi interessert i å bo i en by som har uavhengige, unike konsepter? Eller er vi interessert i å bo i en by hvor disse store, gjenkjennelige merkene preger bybildet fra kvartal til kvartal?

Han trekker frem hvor viktig de små stedene er for tilhørighet og minner:

– Hvor mange mennesker sier at mine beste minner er fra Los Tacos på hjørnet av Birkelunden? Jeg tror det handler litt om det. Disse uavhengige konseptene er en del av skjebnen vi bor i. Og det er veldig kjipt når det forsvinner, sier han.

Selv om Chaudhry ikke bor på Grünerløkka lenger, har han likevel et klart håp for byen i sin helhet.

– Skal de tingene vi liker vare, så må vi investere penger i det. Så håpet mitt for fremtiden er at Oslo-folk skjerper seg litt. Og at vi er mer bevisste på hvor vi putter pengene våre. Det er det eneste som kommer til å redde disse små uavhengige innsatsene.

Hva er din oppfordring til Oslo-forbrukerne?

– Dra mer på nabolagskafeen din.

Journalen tok turen til Thorvald Meyers gate for å høre hva folk selv mener om utviklingen i butikklivet på Grünerløkka. Se videoen under.

Grünerløkka forandrer seg

Erling Dokk Holm er førsteamanuensis ved NMBU og ekspert på byutvikling og urbanisme. Han kobler Grünerløkkas økende popularitet blant større bedrifter til bydelens unge befolkning. 

– Grunerløkka har blitt et sted der du kan teste ut konseptene dine. Det er mange som tenker at konsumentene på Grunerløkka er de som peker fremover, at det de liker er det som blir populært i fremtiden, forklarer han. 

Denne transformasjonen henger nøye sammen med en historisk endring i beboersammensetningen, som har vært en del av en større gentrifiseringsprosess. Fram til 1980 var Grünerløkka preget av bygårder eid av private, der folk leide. Etter hvert begynte gårdeiere å selge ut leilighetene, og dette førte til en større omstrukturering av området, der unge mennesker med høyere utdanning, som var storkonsumenter av uteliv og kultur, flyttet inn.

Holm peker på at dette har skapt en estetisk og sosial transformasjon av bydelen. Arbeiderklassen har flyttet ut, og den nye, yngre befolkningen har vært med på å forme Grünerløkka til det trendy og populære området det er i dag, med en blomstrende restaurant og utelivskultur.

Holm forklarer at Grünerløkka, som flere andre steder, har begynt å se en form for klyngedannelse, der folk samles rundt spesifikke bransjer. 

Han forklarer dette med at eiendomsutviklere nå spesialiserer seg på bestemte konsepter. 

– Det handler ikke bare om å få høyest pris, men om å finne konsepter som passer sammen og øker områdets verdi, sier han.

Holm trekker frem Øvre og Nedre Slottsgate som eksempler på hvordan dette fungerer andre steder. 

– En eiendomsutvikler har kjøpt opp flere lokaler, fått inn eksklusive leietakere og solgt videre til internasjonale eiendomsselskaper. Det blir som et kjøpesenter uten tak, forklarer han.

Holm forklarer at dette er én av flere endringer på Grünerløkka som har gjort området til det det er i dag. Han sier også at en viktig grunn til at serveringssteder og utesteder har blitt så populære, er at folk som driver dem på Grünerløkka trives.

– Mange av de som jobber på Grünerløkkas kjøkken og barer, starter for seg selv etter å ha jobbet for etablerte aktører. De skaper noe de brenner for, sier Holm.

Når det kommer til hva disse endringene betyr for unike og selvstendige bedrifter, så mener Holm i stor grad at det er positivt.

– Det er i hvert fall ofte positivt, for hvis det er to barer i en gate, så kommer det flere gjester til begge, sier han.

Han anerkjenner samtidig at det kan være økonomisk utfordrende for noen, spesielt når det gjelder å være konkurransedyktig på pris.

– Men så kan det jo være at du kan få inn store aktører som utkonkurrerer små, hvis de driver bedre og billigere og sånt, men det er som regel en kvalitetskonkurranse, forteller han.

Gir ikke slipp på håpet

Bak disken blant bugnende blomsterbøtter og duften av ferske roser forteller Winther om hvordan gatebildet på Grünerløkka har endret seg. De siste årene har stadig flere kjedebedrifter etablert seg i området, og han merker det på kroppen.

– Jeg synes det er trist at de større kjederestaurantene og kafeene tar over store, fine lokaler. Det blir vanskeligere for oss andre å drive, også blir det litt ensformig. Vi som driver mindre forretninger har ikke tilgang på de samme avtalene som større kjeder har, og det blir umulig å konkurrere på pris, sier han.

Samtidig er han opptatt av å være realistisk, og ikke låse seg fast i motstand.

– Jeg synes det er positivt at de store kjedene drar til seg folk. Jeg tror vi må prøve å finne en måte å samarbeide på. Jeg kan ikke gå rundt og være grinete og sur fordi det åpner en Mester Grønn i gata ved siden av. Det er et fritt land, understreker han.

Å være sin egen sjef gir frihet, men også sårbarhet. I perioder der livet har krevd alt, har han måttet stå alene i butikken. Flere ganger har han sagt opp ansatte for å klare seg gjennom.

– For ti år siden fikk min mann en alvorlig hjernesvulst. Dette gjorde at jeg måtte ha fullt fokus på han. Det var en veldig tøff periode som også gikk utover bedriften, forteller han.

I dag jobber han minst 70 timer i uken, det har kostet mye, men han angrer ikke.

– Selv med alle de erfaringene jeg har og det helvete jeg har vært gjennom, så hadde jeg gjort det igjen, sier han.

Han mener bydelen vil beholde sitt særpreg, til tross for de mange endringene som har skjedd de siste årene.

– Grünerløkka kommer aldri til å bli den bydelen som den var for 20 år siden. Verden forandrer seg, folk fødes og vokser opp, det er en ny generasjon som kommer til. De som vokser opp nå vet ikke hvordan Grünerløkka var den gangen, de bare forholder seg til det som er nå. Jeg tror at Grünerløkka kommer til å være Grünerløkka uansett, sier han.