Nå får lærere gjøre fysiske inngrep

Stortinget vedtok 13. mai nye endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Disse endringene kommer som en utvidelse av lovendringen som ble innført 1. august 2024. Lovendringen ga ansatte rett til å gripe inn fysisk for å avverge skade.

De nye endringene vil utvide ansattes rett til å bruke fysiske inngrep dersom elever utsetter andre for psykiske krenkelser eller forstyrrer opplæringen for andre. Dette innebærer blant annet at lærere kan ta elever ut av undervisningen, samt ta fra dem mobil eller gjenstander som brukes krenkende eller lager bråk.

Reglene vil tre i kraft fra skoleåret 2025/2026.

Usikker om påvirkningen

Aino Thulesius (16) og Hannah Mehl (17) går i første klasse på Oslo by steinerskole. De hadde ikke hørt om det nye vedtaket fra før, men er skeptiske til endringene. De forteller at det kan påvirke lærerrollen og hva de kan gjøre. Noen kan bruke det til sitt forsvar, og være mer voldelig enn man trenger, forteller Thulesius.

– Jeg tenker ikke så positivt på det, legger hun til.

– Det virker litt teit, synes jeg, sier Mehl.

Begge er enige om at endringene kan påvirke tilliten mellom lærer og elev negativt. At lærere får mer frihet til fysisk å ta fra elevene gjenstander og føre dem ut av undervisningen, er en markant endring.

– Nå blir det mulig å ta folk fysisk ut av timen hvis det blir nødvendig. Hva synes dere om det?

– Nei, det virker ikke bra. Det er jeg ikke enig i, sier Mehl.

Førsteklassingene er ikke helt sikre på hvordan det nye vedtaket vil påvirke skolehverdagen deres, men tror det vil blir annerledes enn slik det er i dag.

Elevorganisasjonen er skuffet over vedtaket

Elevorganisasjonen (EO) har kjempet mot denne bestemmelsen i to år. Påtroppende leder Martine Løkken Svendsen forteller til Journalen at lenge har vært tydelige på at de ikke ønsker å utvide lærerens rett til å gripe inn fysisk.

– Skolen skal være et trygt sted der elevene blir sett og hørt, og ikke et sted der fysisk makt brukes som et kontrollmiddel, sier hun.

Det er dette de opplever at vil skje med det nye vedtaket. Svendsen legger til at vi i Norge har god tillit mellom lærer og elev, og at vi har en tillitsbasert oppfølging. Hvis lærere får muligheten til å gripe inn fysisk, kan denne tilliten bli svekket.

– Dette er mye basert på tall vi får fra ulike undersøkelser, hvor det fortsatt er elever som sier at de føler seg mobbet av lærerne sine, sier Svendsen.

Hun mener at resultatene fra disse undersøkelsene vil bli enda verre nå som utvidelsen av vedtaket kommer.

– Vi er egentlig bare veldig skuffet over at dette ble vedtatt, sier Svendsen.

Støtte fra Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet har støttet utvidelsen av retten til fysiske inngrep i tilfeller der en elev vesentlig forstyrrer undervisningen, men de vil også at terskelen for fysiske inngrep skal være høy og en siste utvei.

Det fortalte leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll til bladet Utdanning etter at vedtaket hadde hatt første behandling i Stortinget. Journalen har fått tillatelse fra Utdanningsforbundet til å gjengi sitatene.

– Vi har også etterlyst at lærere får god veiledning i hva disse endringene i regelverket faktisk innebærer. Det er grunn til å tro at lærere ofte vil stå alene i slike utfordrende situasjoner, uten tilstrekkelige ressurser og støtte, sier Røsvoll.

Derfor mener Utdanningsforbundet at det er bra at Stortingets vedtak ber regjeringen om å gjennom kompetansehevingstiltak i forbindelse med denne utvidelsen av adgangen til fysiske inngrep.

– Vi må sikre at skolene har tilstrekkelig med ressurser, kompetanse og rutiner til å håndtere disse problemstillingene, sier Røsvoll.