Nesten ingen VGS-elever i Oslo vet hva de gjør ved skyting

Avdelingsleder og lærer Gaute Bryhni Frostad ved Ulsrud VGS demonstrerer for Journalen hvordan calling-systemet deres fungerer, og ringer til resepsjonen.

Den sølvfargede boksen henger på veggen foran i klasserommet, og har én enkelt knapp.

Den skal man trykke på hvis det oppstår nødssituasjoner, for å varsle andre mennesker.  

• 

• 

• 

Ulsrud videregående er en skole som beskriver seg selv med mange utfordringer. De har vært i forkant av mange skoler ved å tenke beredskap og forebygging, sier de.

Slike calling-anlegg finnes ved mange skoler, og er en del av skolenes beredskap. Det skal være til hjelp dersom noe alvorlig skulle skje.

Over en periode har Journalen jobbet med å kartlegge hvordan det står til med beredskapen i Osloskolen. Og ikke bare dersom det skulle oppstå brann, men også hvis det skulle oppstå ønskede, og for mange utenkelige, hendelser.

Trusler i Skandinavia

Skoleskyting oppleves muligens, og heldigvis, fjernt for de fleste i Norge. USA topper lista over land med flest skoleskytinger, ifølge World Population Review. Siden 2000-tallet har det vært registrert over 1000 hendelser med skytevåpen ved amerikanske skoler, ifølge K-12 School Shooting Database.  

Men den siste tiden har flere tragiske skyte- og livstruende voldshendelser ved skoler preget også det skandinaviske nyhetsbildet. Mellom 2019 og 2022 har det vært registret 700 skytinger i nærheten av svenske skoler, ifølge SVT.  

I 2024 ble ett barn drept og to alvorlig skadd i en skoleskyting i Finland, der en 12-åring brukte en revolver mot sine medelever. Senest i februar i år ble 10 personer drept på en skole i Ørebro, noe som ble kategorisert som den verste masseskytingen i Sveriges historie.  

Foto: Foto: Ingeborg Miriam Aagesen

Også Norge har opplevd terror rettet mot barn og unge, på Utøya 22. juli i 2011. Og den første skytehendelsen i Norge skjedde ved Kanebogen barneskole i 2009 – selv om det eksisterer uenighet knyttet til hvorvidt dette kan kategoriseres som en skoleskyting.  

Journalen har forsøkt å finne statistikk på om, og i så fall hvor mange, skyteepisoder som har vært ved eller i norske skoler siden dette. Vi har vært i kontakt med SSB, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet, men de sier alle at de ikke har tall på dette.  

Trusler i Norge

Den siste tiden har det blitt blåst nytt liv i tematikken i Norge, da det i mars i år dukket opp trusler om skoleskyting ved flere norske skoler. Flere norske nyhetsmedier, deriblant NRK, skrev om meldingene som dukket opp på toalettvegger på skoler, blant annet i Oslo, Bergen, Larvik, Skien, Horten og Hokksund. På en ungdomsskole i Fredrikstad lød meldingen slik: «skoleskyting 12.03». 

Politiet mente det tydet på at dette var en trend som har spredt seg på TikTok, og at det ikke er noen reell fare for skoleskyting. Samtidig sa Ronny Øvrebotten, tjenesteenhetsleder i Bergen Sør, til NRK at man aldri kan være helt sikker på at dette er tomme trusler.  

I tillegg til dette har fokuset på ungdomskriminaliteten i Norge økt, og den politiske debatten tilspisset seg. I vår vedtok Stortinget å innføre visitasjonssoner (soner hvor politiet kan ransake folk uten grunn), og vil etter alle solemerker også gå inn for generell bevæpning av politiet. I sin trusselvurdering fra 2025 skriver PST at norske skoler kan være potensielle terrormål. Det er fjerde år på rad at PST trekker fram norske skoler i sin trusselvurdering. 

Skoler er altså reelle terrormål, men ifølge en norsk studie fra 2022 publisert i Nordic Studies in Education er norske elever og ansatte lite forberedt på livstruende voldshendelser.  

Foto: Foto: Mathilde Bjerk

I en sak av NRK fra 2024 sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) følgende til 
NRK: – Alle skoler må jobbe forebyggende, og alle skoler skal ha godt innøvde 
beredskapsplaner. 

Å ha en beredskapsplan er lovpålagt for alle opplæringsinstitusjoner. Disse beredskapsplanene skal beskrive både forebyggende og operative tiltak for ulike beredskapssituasjoner, alt fra brann til skoleskyting.  

Men hvor godt kjenner egentlig elever og ansatte til beredskapsplanene, og hvor godt innøvde er de? Dette ønsket Journalen å undersøke. 

Pågående livstruende vold

Journalen har kartlagt beredskapen på norske skoler, og av hensyn til tid og ressurser har vi begrenset oss til de 29 videregående skolene i Oslo. 

.

.

.

.

.

.

.

.

Vi har søkt innsyn i alle de 29 skolenes beredskapsplaner og sendt ut en spørreundersøkelse til alle skoleadministrasjonene. Vi har i tillegg snakket direkte med rektorene ved tilnærmet alle skolene. 

I spørreundersøkelsen og i samtalene med rektorer har Journalen bedt skolene utdype hvordan de arbeider med beredskap knyttet til livstruende vold, slik som skoleskytinger. Hva slags informasjon skolene valgte å oppgi om egen beredskap varierte veldig fra skole til skole. Vi kunne heller ikke systematisk kartlegge nivået på beredskapen til alle skolene, fordi vi ikke fikk helt innsyn i alle skolenes planer.

I alt har vi fått helt innsyn i syv av 29 beredskapsplaner. Disse inkluderer beredskap for pågående livstruende voldshendelser, forkortet til PLIVO.

PLIVO beskriver hva man skal gjøre i de mest alvorlige situasjonene, som for eksempel ved en skoleskyting eller ved bombetrusler. PLIVO-delen av beredskapsplanen blir ansett som svært sensitiv, og mange skoler har derfor fjernet PLIVO-prosedyren da de ga innsyn.

PLIVO-prosedyren er utviklet av nødetatene og har som formål å forbedre samarbeidet mellom politiet, brannvesenet og helsevesenet ved bevæpnet vold. Den beskriver rekkefølgen man skal kontakte dem, hvordan man skal forsikre seg om at politiet er ekte og hvordan man skal opptre rundt dem. Den ble utviklet som følge av terrorangrepet 22. juli 2011. Den erstattet dermed “Skyting pågår”-instruksen som gjaldt før.

Ifølge Utdanningsetaten er skolenes egne beredskapsplan basert på denne PLIVO-prosedyren slik den er beskrevet i "Terrorsikring: En veiledning i sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger" utgitt av NSM, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i 2015.

12 skoler ga oss innsyn i Utdanningsetatens (UDE) overordnede og veiledende beredskapsplan. De hardet administrative ansvaret for Osloskolene. Denne planen som legger grunnlaget for utformingen av skolens egne interne planer. Denne planen er så generell at det er nærliggende å tro at skolen ikke har gitt innsyn i sin faktiske interne plan. Utdanningsetatens plan inneholder for eksempel ikke hvordan skolen skal håndtere eller få opplæring i skyte- og voldsepisoder (PLIVO).

Diagrammet under viser hva vi har fått innsyn i.

.

.

.

På grunn av manglede innsyn i flere skolers PLIVO-prosedyrer, kan ikke Journalen dokumentere eller fastslå hvorvidt disse skolene har en plan for PLIVO, ei heller dokumentere hvordan planen til de aktuelle skolene ser ut. Vi har derimot fått innsyn i et Power-Point-foredrag, utarbeidet av Utdanningsetatens, som beskriver PLIVO-prosedyren i detalj.  

– Alle skal gjennomføre kurset

Journalen har i flere omganger vært i kontakt med Utdanningsetaten (UDE).

De sier til Journalen at de har pålagt skolene å gjennomføre PLIVO-kurs for alle ansatte i løpet av 2024 og til ut 2025. Kurset holdes av en beredskapsrådgivere fra UDE, opplyser seksjonssjef for Utdanningsetaten, Camilla Mehl.

Mehl sier til Journalen at de har økt innsatsen på PLIVO-beredskap den siste tiden. Dette har skjedd etter bestilling fra politikerne i kommunen, og på bakgrunn av Utdanningsetatens eget initiativ.  

– Det var jo litt på bakgrunn av den hendelsen i Sverige (Ørebro, journ.anm) at vi kjente på at arbeidet med pågående og livstruende vold kom nærmere oss, det må jeg være ærlig på. Det har tidligere vært litt sånn at vi har gjennomført opplæring i PLIVO når skolene har hatt behov for det. Nå har vi sagt at alle skal gjennomføre kurset, sier Mehl til Journalen.  

Mehl sier at de snakker om det å øve på PLIVO på PLIVO-kurset, men at det er opp til skolene selv å arrangere PLIVO-øvelser.

Hvem øver på PLIVO?

En del av PLIVO-beredskapen kan være å øve fysisk på PLIVO-situasjoner. Slike øvelser er fullskala-øvelser, hvor skolene er en arena for dette, og inviteres til å delta i dem, ifølge Utdanningsdirektoratet. Øvelsene er krevende, og kan ta opptil seks dager å gjennomføre.  

Ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir) og Grunnskolens informasjonssystem (GSI) fra 2023 har kun 6 av 10 grunnskoler beredskapsøvelser knyttet til alvorlige hendelser. Hva som er definisjonen på beredskapsøvelser i denne kartleggingen er uklart, og vi vet derfor ikke hvorvidt dette inkluderer, eller ekskluderer, PLIVO-øvelser. 

Det finnes ingen videre oversikt over hvorvidt videregående skoler gjennomfører beredskapsøvelser; verken PLIVO-øvelser, generelle øvelser knyttet til livstruende vold eller en oversikt over hvem som gjennomfører dem, opplyser Udir til Journalen.

Udir opplyser imidlertid at de jobber med å skaffe seg en slik oversikt, som vil komme i løpet av 2026. Men heller ikke denne oversikten vil definere hva som menes med øvelser, eller inkludere informasjon om hvem som deltar på disse øvelsene, innrømmer Udir til Journalen.  

Journalen har derfor over tid forsøkt å kartlegge hvorvidt de videregående skolene i Oslo øver på beredskap mot livstruende vold. Gjennom å søke innsyn, og gjennom å systematisk innhente informasjon fra skolene, har vi kartlagt hva slags øvelser skolene faktisk øver på, og hvem som blir involvert i øvelsene.  

Mange skoler forteller til Journalen at de gjør en såkalt risiko- og sannsynlighetsvurdering (ROS). Den bruker de for å vurdere hvor sannsynlig det er at noe vil inntreffe skolen, og dermed bestemme hva slags øvelser skolen skal øve på og hvorvidt elvene skal delta. 

Flere skoler sier at denne vurderingen også er preget av mangel på tid og ressurser, og at de derfor velger bort andre scenarioer, ofte øvelser knyttet til livstruende vold. Skolene er samtidig samstemte om at de ikke skal inkluder elevene i dette.

Utdanningsetaten: – Hensynet til elevenes trygghet veier tungt

I arbeidet med kartleggingen har Journalen blitt mer og mer nysgjerrig på elevenes involvering i PLIVO-beredskap.

Vi fant nemlig at ingen skoler gjennomfører øvelser med elevene knyttet til vold og livstruende hendelser.

Forklaringen på dette skulle vise seg å bli langt mer komplisert enn vi hadde antatt.

Samtlige skoler begrunner valget om å ikke inkludere elever ved å vise oss til en anbefaling fra Utdanningsetaten (UDE) og politiet. UDE bekrefter denne anbefalingen i en e-post til Journalen: 

– Dette er i tråd med anbefalinger fra politiet, som fraråder å involvere elever i øvelser knyttet til skyteepisoder og andre tilsiktede livstruende hendelser. Hensynet til elevenes trygghet og psykososiale belastning veier tungt i denne vurderingen. Øvelser gjennomføres med ansatte, og skolene jobber med å sikre at personalet er godt forberedt på å håndtere ulike typer hendelser, uten å utsette elever for unødig belastning, skriver Linda Sørfjord, nestleder for kommunikasjon i UDE.

Journalen kontaktet Oslo politidistrikt, som henviser til Utdanningsdirektoratet (Udir) sine nettsider. Der står det at Udir viser til anbefalingen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Politiet sender også Journalen tilbake til skolenes egne beredskapsplaner. Les hele politiets svar her:  

UDE viser også til anbefalingen fra DSB, som er gjengitt på Udir sine nettsider. Anbefalingen lyder: DSB anbefaler ikke at elever involveres i denne typen øvelser. 

Etter publisering av dette saken opplyser Utdanningsdirektoratet til Journalen at man kan finnes DSBs anbefalingen i en rapport fra 2018, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Den lyder: "Hvordan ivareta sikkerhet og beredskap mot alvorlige tilsiktede hendelser på skoler og i barnehager?"

På side 14 står det følgende: DSB anbefaler ikke at elever involveres i denne typen øvelser, se vedlegg 2. I andre øvelsestyper mener vi at elever kan delta i et alderstilpasset opplegg med god briefing og debrifing
som del av øvelsen. Det er spesielt aktuelt å øve sammen med elevene for å teste ulike strategier ved
alvorlige, tilsiktede hendelser (varsling av elevene, rømme, skjule seg, låse osv.).

Siden UDE peker på DSB, gjengitt på Udirs nettsider, har også Journalen pratet med Udir selv. Vi spør om de kan utdype anbefalingene rundt elevers involvering i øvelser knyttet til livstruende vold. 

Udir: – En litt forhastet konklusjon

Divisjonsdirektør i Udir, Sveinung Vines Kvamme, avviser at anbefalingen deres er at elever ikke skal involveres i øvelser. Han viser til lovforskriften kalt "Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger" som er utarbeidet av Helsedirektoratet.  

– I forskriften står det at rutinen skal være kjent for virksomhetens ansatte, barn og elever. Det er en forutsetning at planene øves på, sier Vines Kvamme til Journalen.  

– Skolene skal ha planer, og de bør øves på, og disse rutinene skal være kjent for ansatte, barn og elever. Det er jo en klar og tydelig anbefaling – og langt på vei en plikt som følger av den forskriften som jeg henviste til, legger han til. 

Han understreker at han har stor grad av tillit til at hver enkelt skole er best egnet til å gjøre vurderingene knyttet til hvordan rutinene blir kjent. 

– Men når våre tall viser at skolene ikke involverer elevene, så betyr det da at de ikke følger anbefalingen deres? 

– Ja, bekrefter Vines Kvamme. 

– Hva tenker du om det? 

– Hvis en skole konkluderer med at elevene ikke skal involveres i øvelser generelt, så tenker jeg at det er en litt forhastet konklusjon. Da er det behov for å gjøre en grundigere vurdering lokalt ved den enkelte skole, legger han til. 

– PLIVO-prosedyren kan være tøff - selv for de ansatte

Når Journalen legger Utdanningsdirektoratets (Udir) svar fram for Utdanningsetaten (UDE), avviser UDE at det er uenighet mellom dem og Udir rundt anbefalingene fra DSB.  

– Hvordan PLIVO-øvelsene og PLIVO-planverket skal håndteres er på bakgrunn av to faglige råd, det ene er fra politiet og det andre er DSB om pågående livstruende vold. Disse anbefalingene ligger også ute på Udir sine nettside. Så da må du bare utfordre Udir hvis du tenker det er en viktig del av saken, sier Camilla Mehl, seksjonssjef i Utdanningsetaten.  

– Jeg tenker at vi jobber godt sammen med politi, og som jeg kjenner til, også med Udir. Jeg syns det er veldig klare retningslinjer å forholde meg til, sier Mehl. 

Hun sier at Journalen "blander litt kortene" og at elevene gjennomgår flere øvelser, og ramser opp brannøvelser og hurtig evakuering, varsle, oppmøtested osv og forebyggende øvelser/info i forbindelse med reiser. Men samtidig presiserer hun at det er noe annet enn PLIVO. Og her er hun tydelig:  

– Når man snakker om å involvere elever så tror jeg det er viktig å forstå litt om PLIVO-øvelser, som har mål om effektiv håndtering når nødetatene kommer til skadestedet, det kan du ikke alderstilpasse på samme måte, sier hun.  

Hun påpeker at PLIVO-prosedyren kan være tøff – selv for de ansatte. 

–  Vi går jo inn og snakker veldig konkret om at det faktisk kommer folk inn og kan skyte, bruke kniv, eller andre ting, sier hun.   

Men stemmer det at Utdanningsdirektoratet og Utdanningsetaten faktisk er enige om anbefalingene, slik Utdanningsetaten mener?  

Utdanningsdirektoratet svarer: – Skal være kjent med rutiner

Når Journalen på ny tar kontakt med divisjonsdirektør i Udir Sveinung Vines Kvamme, sier han at DSBs veileder kun er en veileder.  

– Kravet er at rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barn og elever. Hvordan rutinene bekjentgjøres, det må være opp til den enkelte virksomhet å vurdere, sier han.  

Under punkt 5. "Sårbarhet" i rapporten fra 2018 beskrives det hva som kan gå galt i forebyggingen og håndteringen av hendelsen? Et hjelpespørsmål som nevnes for å forebygge er: Er beredskapsplanen tilpasset og kjent for ansatte og elever?, slik Udir understreker for Journalen.

– Vi sier ikke at elevene skal være involvert i øvelser. Men de skal være kjent med rutiner knyttet til håndteringen av uønskede hendelser, påpeker han.

– Også det som angår PLIVO?

– Ja, det faller under kategorien uønskede hendelser, sier han.  

–  Det fremstår som om dere ser litt ulikt på anbefalingen som kommer fra DSB. Du sier at dette er en veileder og at dere ønsker at skolene skal ta en konkret vurdering selv, mens Utdanningsetaten forstår det sånn at anbefalingen skal følges ganske strengt. Stemmer det?   

– Utdanningsetatens forståelse er det vanskelig for meg å ta stilling til. Vår anbefaling er sånn som det ligger ute på nettsidene våre; enhver virksomhet bør gjennomføre ROS-analyser, utarbeide tiltak og lage beredskapsplaner – og på bakgrunn av det finne ut på hvilken måte det er hensiktsmessig å gjennomføre øvelser – og derav hvem som skal involveres i disse øvelsene, sier han. 

Vines Kvamme sier at lokale variasjoner, og variasjoner i elevenes modenhet og alder spiller inn i denne vurderingen. Graden av involvering vil imidlertid være større for elever på videregående, enn for elever i grunnskolen, bekrefter han. 

For å forstå mer av anbefalingen Udir og UDE baserer seg på, tar Journalen kontakt med Direktoratet for beredskap og sikkerhet (DSB). Vi får prate med utredningsleder i kommunikasjon i DSB, Tore Kamfjord.  

Skiller mellom to øvelser

Kamfjord sier at han ikke husker hvor anbefalingen kommer fra, men at det stemmer at de har anbefalt det.

Han kommer imidlertid med en oppklaring, som tyder på at det kan stemme at Udir og UDE har tolket anbefalingen ulikt. 

– Man skiller mellom to typer øvelser. Det er de øvelsene som skolene selv gjennomfører, og nødetatenes PLIVO-øvelser. 

Det er riktig at DSB anbefaler at elevene ikke skal involveres i PLIVO-øvelser, bekrefter Kamfjord, som utdyper: 

– Vi har sagt at i disse øvelsene bør ikke barn involveres, fordi det å øve sammen med fullt bevæpnet politi kan bli veldig dramatisk. Poenget med øvelser er jo at folk skal bli mer bevisst og mer klar over hva de skal gjøre i en krise. Da må det ikke være for skremmende, sier han.  

Samtidig understreker han at denne anbefalingen gjelder kun for PLIVO-øvelser, som involverer bevæpna politi. Det er dermed ikke riktig at DSBs anbefaling er å la være å involvere elevene i noen form for øvelser knyttet til livstruende vold.  

– Man kan fint øve realistiske øvelser i skolens regi – for at barna skal bli mer klar over hva de skal gjøre ved ulike hendelser. Det kan man fint gjøre uten at det er en tungt bevæpna beredskapstropp fra politiet til stede, sier han. 

I alle samtalene Journalen har hatt med rektorer og ansatte ved Osloskolene, kommer det fram at de vurderer det som for risikofylt å inkludere og involvere elever i noen som helst form for øvelser knyttet til livstruende vold. Oslo-skolene sier til Journalen at det er uaktuelt å involvere elevene i øvelser, tilknyttet livstruende vold.

Flere rektorer mener at kostnaden med å involvere elevene i slike øvelser er større enn gevinsten, og at kostnaden er vurdert som for stor. Mange trekker også fram at de frykter for elevenes psykososiale belastning, og risikoen for at det kan gjemme seg en potensiell gjerningsperson blant elevene.  

Men hva mener elevene selv? 

 – Stressende å høre en alarm som sier at det er en skytter i bygget

Journalen har kontaktet alle elevrådene ved Osloskolene for å høre hva de tenker. To elevråd har svart, hvorav begge sier til Journalen at de er positive til at elever ikke inkluderes i øvelser knyttet til livstruende vold.  

Elevrådsleder ved Elvebakken videregående skole, Helene Nordmann Alme, frykter at å involvere elevene kan føre til mye unødvendig stress. Hun synes Utdanningsetatens gjeldende anbefaling om å ikke involvere elevene er lur. 

– Det kan sikkert være veldig stressende å høre en alarm som sier at det er en skytter i bygget, sier hun.  

– Men dere synes ikke at det er kritisk til en viss grad at dere ikke er klar over hva dere skal gjøre ved en slik potensiell situasjon? 

– Vi er ikke veldig kritiske til det, så lenge lærerne vet hva de skal gjøre. På skolen min har vi ansvarspersoner for hvert bygg som skal si ifra hvis hendelser skjer – og da vil jo vi bli informert, sier hun.  

– Vi i elevrådet har heller ikke fått noen henvendelser om at elever ønsker mer informasjon om sikkerheten når det kommer til skytehendelser, sier hun. 

På tross av skoleskytingene i Sverige og Finland, opplever ikke Alme at tematikken blir særlig diskutert på sin egen skole, med unntak av på fritiden.  

– Man snakker ofte med vennene sine om det. Men vi har ikke merket at noen har kommet med seriøse henvendelser til oss. Elevene går ikke rundt og er redde, sier Alme.  

– Skikkelig ubehagelig

Journalen har også snakket med påtroppende leder i elevorganisasjonen, Martine Løkken Svendsen. Elevorganisasjonen organiserer og rådgiver alle skoleelever i Norge.  

Løkken Svendsen sier til Journalen at beredskap knyttet til skyteepisoder og livstruende vold ikke er et særlig stort tema blant norske elever.  

Hun er skeptisk til at elever skal involveres i informasjon og øvelser knyttet til livstruende vold, fordi hun mener det kan skape frykt.  

– Man sender et veldig tydelig signal om at dette (skoleskytning, journ.anm.) er en reell fare. Det er veldig viktig at det faktisk er en reell fare før man begynner med sånne typer tiltak, sier hun. 

– Hva tenker du om at PST har vurdert skoler som et reelt terrormål? 

– Dersom de vurderer trusselnivået som så høyt at det faktisk oppriktig kan skje, bør elevene få informasjon om det, sier hun.  

Løkken Svendsen er imidlertid opptatt av å diskutere konsekvensene av å involvere elevene. 

– Skolen vil føles mer utrygg hvis man har øvelser som tilsier at det kan skje en skoleskyting. Jeg tror mange synes det kan være skikkelig ubehagelig å øve på en skyteøvelse. Man er nødt til å ta hensyn til at det kan være noe som sprer smittefrykt, sier hun. 

Løkken Svendsen mener man bør tenke over hvorvidt øvelser kan skape et bilde av at skolen er utrygg, uten at den egentlig er det, og om skolen selv kan være en pådriver for at en slik hendelse skjer, ved å gjennomføre slike øvelser.   

Hun understreker samtidig at det er den enkelte skolen som kjenner elevene best: – Jeg er tilhenger av at det er de lokale skolene og kommunene som er i stand til å ta den beste avgjørelsen, sier hun.  

– Vi forholder oss til det som er sannsynlig

Også avdelingsleder ved Ulsrud videregående skole, Gaute Bryhni Frostad, er opptatt av å veie fordeler mot ulemper når det kommer til å involvere elevene i PLIVO-beredskap. Han forteller at det på Ulsrud har vært stemmer for å involvere elevene, men at de landet på å ikke gjøre det.  

– Du må veie dine hensyn opp mot hverandre. Og det hensynet mener vi er fornuftig når det gjelder ansatte, derfor involverer vi de, sier han til Journalen. 

– Men for elevene så er vi usikre på om fordelen ved å informere dem og berolige dem med at vi har systemer, oppveier det du får på å skremme folk, sette ideer i hodet på folk, og det at hvis noe skulle skje, at en av de som har hørt om planene bruker det de vet.   

Frostad opplever at beredskapen på Ulsrud videregående skole er god. Likevel poengterer han at man alltid kan gjøre flere tiltak, men at det kanskje ikke er noe vi ønsker oss på norske skoler. 

– Når blir det (beredskap, journ.anm.) bra nok? Klart, man kan ha murbygninger med ståldører, adgangskort og vakter som står i døra med våpen, men vi vil jo ikke ha det. Så bra nok? Ja, jeg tror det er bra nok. 

Frostad mener samtidig at skoleskyting er såpass usannsynlig at det kanskje ikke er lurt å fokusere mer på det. 

– Skoleskyting blir gudskjelov så langt ute at vi forholder oss til det som er sannsynlig. Min opplevelse er at de aller fleste opplever det som trygt å jobbe på skole i Norge. 

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken skrev Journalen at DSBs anbefalinge stammer fra en veileder utarbeidet av DSB i 2016. Dette har DSB gått tilbake på, etter at Journalen påpekte at vi ikke fant denne anbefalingen her. Det riktige er at anbefalingen stammer fra en rapport fra 2018, slik det nå er beskrevet i saken.

Det stemmer imidlertid at DSB sin veileder fra 2016 generelt går gjennom ulike former for forebygging, opplæring og ulike nivåer av beredskapsøvelser. Etter hva Journalen kjenner til har både Udir og UDE basert seg på denne veilederen i utarbeidelsen av egne veiledere, som retter seg mer konkret mot opplæringsinstitusjoner som skoler og barnehager.