Økende støtte til norsk EU-medlemskap
I dag feires Europadagen, og ja-siden markerer dette for å løfte blikket mot EU-debatten. Støtten til medlemskap har steget, men nei-siden enda størst.
- 9. mai markeres Europadagen.
- Dagen er til minne om Schuman-erklæringen fra 1950, en stål- og kullunion.
- Dette regnes som starten på det som senere ble Den europeiske union (EU).
- Feiringen dreier seg rundt samarbeidet om fred, handel og menneskerettighetene.
- Europadagen feires rundt omkring i Europa med taler, arrangementer og flagging.
Ifølge en ny meningsmåling utført av Norstat ville hele 37 prosent av dem som ble spurt, stemt ja til norsk EU-medlemskap dersom det var folkeavstemning i dag. Dette er en økning på 10 prosentpoeng fra en tilsvarende måling i 2023. Nei-siden er fortsatt størst med 43 prosent, mens 18 prosent er usikre.
– Økt støtte skyldes usikkerhet i verden
Espen Emil Thygesen, politisk rådgiver for Senterpartiet, sier at han tror at den økte støtten til Ja-siden kan skyldes verdenssituasjonen i dag.

– Litt konkret er folk er bekymret for sikkerhets- og handelspolitikken med tanke på krigen i Ukraina og den nye administrasjonen i USA, sier Thygesen.
Han bekrefter også at Senterpartiet enda står fast på sitt EU-nei.
– Den aller viktigste grunnen for at Norge burde holde seg utenfor EU er av hensyn til folkestyret, at det skal være kort vei på det man stemmer på, mellom makta og folket, sier Thygesen.
Nei til EU: – EU er udemokratisk for Norge
Alexander Fossen Lange, politisk rådgiver i Nei til EU, er enig i det Thygesen sier med at dette kan skyldes mye usikkerhet i verden.
– Det er mye usikkerhet i verden, og jeg tror at ja-siden er flinke til å fremstille EU som et demokratisk fyrtårn i verden. Men vi mener likevel det vi alltid har ment; for Norges del er det bedre at vi står utenfor, sier Lange.
Han legger videre til at Norge, som et lite land, ville hatt begrenset innflytelse i EU.
– Hovedpoenget er at EU er udemokratisk, i hvert fall for Norges del, sier Lange.
– Vi vil ikke kunne foreslå egne lover, og beslutningsprosessene i EU er vanskelige å forstå for folk flest. Det svekker demokratiet, sier Lange
Han trekker også fram hensyn til landbruk, fiskeri og energipolitikk som grunner til å stå utenfor unionen.
Euopeisk Ungdom: – Mer demokratisk å være medlem
Leo Stub Køber, leder i Europeisk Ungdom mener det motsatte.
– EØS-rapportene viser oss at EØS gir "et overskudd i nytte, men et underskudd i demokrati". Vi har liten innflytelse over EU-regelverket vi er bundet av. Et medlemskap ville gitt oss stemmerett og representasjon i EU-parlamentet, sier Køben.
Han mener at dagens EØS-avtale flytter makten vekk fra oss, som i seg selv er udemokratisk. Nestlederen Mihajlo Samardžić mener at vi heller da burde bli helt med, overfor å ha "en fot inn og en fot ut"
Mens ja-siden peker på hensyn til næringsliv og utenrikspolitikk som argumenter for å holde seg utenfor EU og til dels EØS, mener derimot Køber at enkeltmenneskets rettigheter er en viktig grunn for å beholde EØS-avtalen – eller vurdere et fullverdig medlemskap.
Køber synes at politikerne snakker for mye om næringslivet, men at hensyn til enkeltpersoner ikke blir vist.
– Det jeg syns er mye viktigere, er å kunne studere der vi vil, å få gratis helsehjelp i andre EU-land, eller å flytte sammen med en kjæreste man skulle finne utenfor Norge, uten at det skal være noe problem. Det er ingen selvfølge, og det finnes dessverre politikere som ønsker å frata oss disse rettighetene, sier Køber.
Samardžić mener også at Norge hadde fått mer tollfrihet ved et fullverdig EU-medlemskap, og at det ville medført mer matutvalg i butikkene og lavere matpriser.
Tror det blir ny EU-debatt
På grunn av økt interesse for norsk EU-medlemskap mener Thygesen at debatten rundt dette aktualiseres på nytt.
– Jeg tror at Høyre, Venstre og høyst sannsynligvis MDG kommer til å ta opp debatten om å bli med i EU ved neste stortingsperiode. Så EU-spørsmålet er mer aktuelt nå enn på svært lenge, sier Thygesen.
Køber er enig, og sier at man ikke kan vite hva neste stortingsperiode kan bringe.
– Vi håper at EU-debatten blir satt på agendaen, uansett i hvilken form det er. Men vi vet aldri hva som kan skje de neste årene. At en EU-søknad er nødvendig i neste stortingsperiode, kan man aldri se bort ifra, sier han.
Hvem vet, kanskje EU-debatten blir gjenopptatt til neste Europadag?