Ønsker flere broderende bestemødre
Bunadsprodusenter velger å flytte deler av produksjonen utenlands. – Fare for å miste kunnskap, mener historiker Tonje Lindsøe Vårdal.
Hege Andresen er butikksjef i Husfliden Glassmagasinet. Hun forklarer at Husfliden i Oslo flyttet deler av produksjonen utenlands på 90-tallet. En av grunnene var at det var for få bestemødre og andre personer som hadde god nok broderikompetanse, igjen i Norge til å brodere deres bunader.
Delproduksjon i utlandet
– Vi har òg delproduksjon hvor noe lages halvveis i utlandet og ferdig på systua her i Oslo. I tillegg har vi noe som kun produseres i utlandet, sier Andersen.
Andresen tenker at det er mange husflidsbutikker som har uteproduksjon eller betaler stykkpris for noe som har tatt hundrevis av timer å brodere, men hvor ærlige de er på det, det vet hun ikke.
– Vi er jo bare to butikker i Oslo, så vi er ikke hele husflidsorganisasjonen i Norge, sier hun.
Dyrere bunad
Andersen ønsker diskusjonen om bunadsproduksjon velkommen, men hun synes debatten burde handle om hva det koster å lage en bunad, og ikke bare at den skal lages i Norge.
– Vi skulle gjerne hatt flere som kunne brodert i Norge. Men ikke alle er interessert i betale for hva det faktisk koster å kjøpe en bunad som er brodert i Norge, sier Andersen.
Andersen poengterer at bunadene hadde vært dyrere dersom de ble produsert her i landet. Hun forklarer at en nordlandsbunad ville kostet 85 000 kroner hvis den ble produsert i Norge. Nå koster denne bunaden rundt 44 000 kroner.
Fare for å miste kunnskap
Tonje Lindsøe Vårdal er historiker. Hun tror at alle som jobber med bunad i Norge, er opptatt av å bevare kulturarven, men at det kan være fare for å miste kunnskapen dersom færre jobber med å montere bunad.
Vårdal mener at hovedproblemet ligger i at vi ikke har kunnskapen rundt bunad i landet vårt per dags dato.
– Vi har ikke nok folk som kan sy bunad, så vi klarer ikke holde produksjonskostnadene nede, sier hun.
Vårdal tror en langsiktig løsning vil være å utdanne folk innen bunadstilvirkerfaget, og å lære flere å sy og brodere.
Bunad på verdensarvslista
4. desember i fjor havnet bunaden på verdensarvlisten til UNESCO.
Vårdal synes det er litt skamfullt at bunaden som produseres i utlandet, havner på denne listen. Men hun tror også at det kan være positivt for både Norge og bunaden.
– Nå som bunaden har havna på UNESCOs verdensarvliste, kan det bidra til å sette mer fokus på at vi må ta vare på den. Jeg tror det er veldig bra for bunaden.
