På topp i sykefravær: - Ikke overrasket
Norge har lenge vært på toppen av listene når det gjelder høyt sykefravær. Hans Christoffer Aargaard Terjesen, forsker ved OsloMet, er ikke overrasket over de høye tallene.
Ifølge SSB har Norges sykefraværsprosent økt betraktelig de siste årene. I 2023 lå prosenten for legemeldt sykefravær på 5,6 prosent, mens den økte til hele 5,8 prosent i 2024.
Statistikken viser også at Norge overgår naboland som Sverige og Danmark.
Hans Christoffer Aargaard Terjesen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI. Han er ekspert på ledelse og har i de siste årene forsket på hvordan ledere best kan håndtere sykefravær.
Terjesen legger vekt på at det ikke nødvendigvis kommer så mye nytte ut av å gjøre sammenligninger mellom Norge og nabolandene når det gjelder sykefravær.
– Vi har større grad av tillit, trygghet for ansatte og inkludering av utsatte grupper i norsk arbeidsliv. Et bedre velferdssystem og en god sykelønnsordning gjør at vi har noen helt andre sikkerhetsgarantier i norsk arbeidsliv enn det de har i nesten alle andre land, forteller Terjesen.
Null sykefravær kan være et sykdomstegn
– Som arbeidsforsker er jeg ikke overrasket over at det er høyere sykefravær. Jeg er mer opptatt av å jage spørsmålet om hvorfor. Så kan man heller slå seg litt mer til ro med at Norges sykefravær kommer til å være litt høyere enn i andre land, og heller bruke mer hjernekraft på hvordan vi skal hjelpe norske arbeidstakere, sier Terjesen.
I en nylig publisert forskningsartikkel fra OsloMet forteller Terjesen om at null sykefravær kan være et sykdomstegn.
På flere måter kan null sykefravær vise til et negativt arbeidsliv. De fleste som er del av arbeidslivet, kan nok kjenne seg igjen i følelsen av å være redd for å sykemelde seg av ulike grunner.
Det at Norge har høye tall på sykefravær, kan ifølge Terjesen vise til at folk ikke er redd for å være syke, noe som gjenspeiler et sunt arbeidsliv.
– Hvis du tar utgangspunkt i andre typer relasjoner som familier, venner eller kjærester, er de jo stort sett preget av at man kan ha en større grad av sårbarhet og vise mer svakhet enn i relasjoner hvor man ikke føler seg trygg. Da vil man i større grad kunne tørre å vise frem for eksempel at man er syk eller ikke har det bra, sier Terjesen.
Kunnskapsmangel
Ifølge Terjesen er det kunnskapsmangel innenfor dette feltet når det kommer til ledelse. Han mener at norsk arbeidsliv i større grad bør sette søkelyset på hva arbeidsgivere kan gjøre, og på hva ledere kan bidra med for å understøtte og hjelpe ansatte.
– Der er det kunnskapsmangel, ikke bare i arbeidslivet, men også innenfor forskningen. Så det forskningen kan bidra med, er å forske mer på lederes rolle og lederes mulighet for å gi støtte. Særlig når det gjelder kompliserte tilbakeføringsprosesser, sier Terjesen.
Vesentlig økning
Ifølge en pressemelding fra Nav falt det sesongjusterte totale sykefraværet (egen- og legemeldt) fra 6,9 prosent i tredje kvartal til 6,6 prosent i fjerde kvartal i 2024.
Sykefraværet i Norge var stabilt frem til pandemien kom i 2020, deretter økte det.
– Dette innebærer også at inngangen av søknader til Nav har økt vesentlig fra 2022 til 2024, noe som igjen påvirker saksbehandlingstidene, skriver Nav.
Nådd toppen?
– Det er svært gode nyheter at sykefraværet falt mot slutten av fjoråret, etter en lang periode med økning. Selv om vi likevel endte opp på et høyt nivå for 2024 sett under ett, kan det bety at vi har lagt toppen bak oss, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen tror ikke vi kommer til å se noen brå nedgang med det første.
– Jeg tror ikke tallene kommer til å gå særlig mye ned før man setter inn en kraftinnsats både innenfor forskning og arbeidspolitikken på å styrke arbeidsgiveres håndteringskompetanse. Det er der trøkket må settes inn nå, da tror jeg man kunne fått sykefraværstallene ned.
Ifølge Nav er deres største beskymring for fremtiden tapt arbeidskraft. Aldringen i Norge utløser et stort behov for arbeidskraft innen helse og omsorgssektoren.
– Vi er mest bekymret for at sykefraværet ikke skal komme ned igjen. Høyt sykefravær gir mye tapt arbeidskraft i norsk arbeidsliv hver eneste dag, er krevende for kollegaer, utgjør økte utgifter for arbeidsgivere og staten, og kan potensielt før til flere uføretrygdede og økt utenforskap fra arbeidslivet, forteller Nav.