Strid om strandsonen: – Bygges ned bit for bit
Om cirka 60 år kan hele strandsonen i Oslo være utilgjengelig.
– Det går ikke an, det går bare ikke an, sier Aud Helene Aune (86) mens hun tramper i bakken.
Hun har satt seg på en benk på Bygdøy for å nyte det fine været og utsikten.
For Aune er det utenkelig at det fortsatt bygges i 100-metersbeltet.
– Jeg kan ikke tro det er sant. Hvem er det som sitter der og styrer, spør Aune.
– Ingen er tjent med situasjonen
I løpet av de siste ti årene har det blitt bygget over 36 000 nye bygg langs strandsonen i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Det som er sikkert og visst, er at ingen er tjent med situasjonen vi har i dag, sier jurist og daglig leder i Holth & Winge AS, Nikolai Winge.
I flere år har han jobbet med å formidle kunnskap om regelverket for strandsonen, både til kommuner, utbyggere og innbyggere.
– Og det som er det viktigste når vi formidler, er å få fram skillet mellom juss og politikk, understreker Winge.
– Om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt beror utelukkende på en juridisk vurdering. Hva lokalpolitikerne mener er en fornuftig løsning i den enkelte sak, er derfor helt irrelevant. Likevel er det ofte dette som er avgjørende i praksis. Politikerne ønsker å hjelpe innbyggerne med å finne løsninger for deres utbyggingsbehov, fortsetter han.
I utgangspunktet er det strengt forbudt å bygge nærmere enn 100 meter fra sjøen. Likevel får over halvparten av alle som søker om å bygge i strandsonen dispensasjon.
Resultatet er at stadig flere private bygg dukker opp langs kysten. Det kan gjøre det vanskeligere for folk flest å ferdes fritt i områder som egentlig skal være tilgjengelige for alle.
– Hverken kommunene selv, innbyggerne, utbyggerne eller naturen og miljøet er tjent med at vi forvalter arealene våre gjennom dispensasjoner, sier Winge.
Uklart regelverk
Winge forteller at det finnes én dispensasjonsbestemmelse i lovgivningen som skal ramme alle typer dispensasjoner. Den er ikke tilpasset de konkrete hensynene som for eksempel gjelder i strandsonen.
– Og da er spørsmålet om man kunne sett for seg at lovgiver kom på banen og lagde en bestemmelse som er mye tydeligere på hvilke momenter som er relevante når vi vurderer strandsonehensynene, sier Winge som ønsker seg et tydeligere lovverk.
Han mener at mange kommuner i dag praktiserer dispensasjonsreglene for liberalt.
– Bit for bit bygger man ned, og bit for bit så forringes allmennhetens mulighet til å ferdes og ta opphold i kanskje det viktigste friluftsområdet vi har, nemlig strandsonen.
Ved hjelp av tall fra SSB har Journalen regnet på hvor lang tid det potensielt kan ta før strandsonen i Oslo er helt utilgjengelig.
Fra 2019 til 2024 har andelen tilgjengelig strandsone sunket fra 33,2 til 30,7 prosent. Hvis trenden fortsetter i samme tempo, kan bare ti prosent være tilgjengelig innen 2065 – og hele strandsonen kan være utilgjengelig i 2085.
Varsel om ulovlig forhold
Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har gjennom et tverrfaglig samarbeid med Bymiljøetaten satt i gang en kartlegging av ulovlige tiltak og stengsler langs hele Oslos sjøside, både på land og i sjøen.
I november var Oslo kommune på befaring på Bygdøy.
Samme måned får Nutrilett-gründer Lars Høie et varselsbrev i posten signert av Oslo kommune, hvor de skriver:
"Formålet er å få fjernet ulovligheter og sikre allmennhetens tilgang til strandsonen."
Videre i brevet ber kommunen Høie fjerne det de omtaler som ulovlige forhold på hans eiendom på Bygdøy.
I brevet nevnes blant annet et badehus, en platting og en statue.
Ifølge Høie har badehuset stått på eiendommen i over 100 år, men ble tatt av en stormflod i 1987.
– Vi kjøpte både denne eiendommen og naboeiendommen i 2004, og da søkte vi om å få gjenoppsette badehuset.
Til Journalen hevder Høie at han i 2008 fikk tillatelse fra Oslo kommune til nettopp dette.
Men i brevet han fikk fra Oslo kommune står det:
"Oppføring av brygger og badehus har vært søknadspliktig hele perioden de har eksistert. Tiltaket mangler søknad og tillatelse og vi anser det dermed for å være ulovlig."
Jurist Winge påpeker at det i dag er mye vanskeligere å få innvilget dispensasjon for å få gjenoppsatt et bygg i strandsonen, enn tidligere.
– Innbyggerne som bor i strandsonen føler seg nærmest rettsløse, forteller Winge og fortsetter:
– Hvis bryggen din går med i en storm eller hytta di brenner ned, så får du ikke bygge den opp igjen nødvendigvis.
– Urealistisk
Høie understreker at han er fullt klar over forbudet mot bygging i strandsonen, men reagerer særlig på kravet om å fjerne statuen.
– Det er jo en statue, altså en løs gjenstand. Jeg visste ikke at det var ulovlig å plassere noe i sin egen hage, sier Høie og legger til:
– Er det lovpålagt å fjerne den, så er det greit. Men da forventer jeg også at alle andre statuer innenfor 100-metersbeltet blir fjernet.
Ifølge Høie har han vært i dialog med Oslo kommune i ti år, men fått “avslag på avslag”.
Han mener 100-metersregelen er urealistisk i praksis, spesielt i Oslo hvor mange bygninger og objekter allerede ligger innenfor denne grensen.
– Hvis man skal fjerne alt av statuer og andre løse ting som står innenfor 100-metersbeltet fra Oslofjorden, da får man det ganske travelt, forteller Høie.
– Lettere å få tilgivelse enn tillatelse
Til Journalen forteller Høie at han har søkt om dispensasjon for det Oslo kommune anser som ulovlige forhold på tomten.
Men om badehuset, plattingen og statuen får bli stående er enda ikke avgjort.
Oslo kommune skriver i en e-post til Journalen at de ikke kan uttale seg om pågående saker og eventuelle resultater.
I enkelte tilfeller blir ulovlige tiltak i strandsonen stående, fordi eieren i etterkant søker og får dispensasjon. Det mener jurist Winge er en uheldig praksis som kan sende feil signaler.
– Hvis det stadig gis dispensasjoner til tiltak som er ulovlig oppført gir det signaler om at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, sier Winge.
For å få dispensasjon må to rettslige vilkår være oppfylt. Vesentlighetskravet og kravet om klar overvekt av fordeler.
– Lovens forarbeider er tydelig på at det skal mye til for at kommunene har lov til å gi dispensasjon, forteller Winge.
– Stor utfordring
Ifølge plan- og bygningsloven er det kommunenes ansvar å følge opp ulovlige tiltak i strandsonen. Det slås fast i §32-1, som pålegger dem å undersøke og eventuelt stanse brudd på regelverket.
– Det er en stor utfordring i mange kommuner, fordi de har forsømt denne plikten i en årrekke. Dermed blir oppryddingsjobben enorm når man først tar tak i problemet, sier jurist Winge.
Likevel viser praksis at mange kommuner ikke følger opp brudd på regelverket slik de skal. Winge peker på at det kan være flere årsaker til det.
– Når vi ser at det er en svikt i praksis, så kan det enten skyldes at kommunene ikke forstår loven, eller ikke vil forstå loven, eller at lovgivningen er svak. Jeg tror svaret på det er en kombinasjon av begge deler, sier han.
Uenighet blant bygdøyfolket
I en anonym undersøkelse Journalen har gjort på Bygdøy, kommer det frem at 70,2 prosent av de spurte har opplevd at strandsonen rundt Bygdøy har vært sperret eller utilgjengelig.
Folket på Bygdøy ble også spurt om de synes det bør være lov å bygge i strandsonen. Her svarte 55,3 prosent nei.
I siste del av undersøkelsen ble deltakerne bedt om å dele sine egne meninger om at det gis dispensasjoner til bygging i strandsonen.
Her er noen av argumentene som kom fram:
"Det er ikke bra. Det skjer stadig på Bygdøy ser jeg og synes det er uforståelig når det ikke er lov. Flere får tillatelse til nye bygg. Eldre bygg ligger nær sjøen, men det bør ikke være begrunnelse for ytterligere fortetting med nye bygg."
"100 meter er langt - jeg synes det er helt greit at det bygges nærmere enn 100 meter inn fra land, men synes det er viktig at det er mulig å gå langs strandsonen, så de som evt. blokkerer med gjerder og andre installasjoner helt ned til vannkanten (0 meter fra sjøen) synes jeg er en uting."
"Ugreit. Alle bør ha tilgang til vår vakre halvøy langs hele kysten. Kyststien bør ikke brytes."
"Må til - ellers blir den helt utilgjengelig. Ingen som steller, plukker søppel, sanker rakved eller raker tang."
Over halvparten får bygge
Tall fra SSB viser at over halvparten av de som søkte om å bygge i strandsonen i 2024, fikk innvilget dispensasjon.
Når utbygging tillates gang på gang, svekkes lovens mål om å sikre fri tilgang til strandsonen. Det vil i praksis føre til en gradvis form for privatisering av strandsonen.
– Når du har bygget noe, enten det er en brygge, anneks eller hytte, så omgjøres utmark til innmark. Friluftsloven slår uttrykkelig fast at allmennheten kun har lov til å ferdes i utmark, sier Winge.
Utbyggingen langs kysten har pågått over tid, og i enkelte områder er endringene tydelige.
– Flere steder langs kysten i Indre Oslofjord er i praksis stengt for allmennheten. Gjennom enkeltvise tillatelser til hytter, brygger og gjerder, har områder som tidligere var utmarsk blitt omgjort til innmark.
Winge forteller at kommunene ikke nødvendigvis har hatt til hensikt å hindre allmennhetens adgang til sjøen når slike tillatelser gis.
– Jeg tror mange dispensasjoner aldri ville blitt gitt, dersom kommunene forstod at dette ville føre til at store deler av strandsonen ble privatisert, og dermed utilgjengelig for allmennheten.
Kommer med klar oppfordring
Benny Guttormsen (80) er en av mange som har vist engasjement rundt bevaring av strandsonen på Bygdøy.
Til Journalen understreker Guttormsen hvor sterkt han misliker bygging i strandsonen.
– Strandsonen skal være for folk flest. Vi skal kunne gå langs sjøen og overalt, det er min hovedmantra.
Han mener det er “idioti” at det gis ut så mange dispensasjoner til å bygge i 100-metersbeltet.
– Først har de en lov som sier at det ikke skal bygges, og da skal det ikke bygges, punktum. Jeg kan ikke forstå at noen er så slapphendte, og sier ja til folk som skal bygge.
– Tror du strandsonen har blitt privatisert som følge av bygging?
– Det har den blitt for mange år siden. Det er ingen som bryr seg om strandsonen. Heldigvis har jeg en helt klar mening om det.
Benny har en klar oppfordring til de som bygger i hundremetersbeltet:
– Hold dere unna strandsonen!