7 av 10 kjeder seg på skolen: – Vi er på overtid med praktisk skolegang
Konsentrasjonsvansker og kjedsomhet preger mange norske klasserom. Nå ønsker Arbeiderpartiet (Ap) å bruke én milliard kroner på en mer variert skolehverdag.
- Flere barn har et negativt forhold til skolen, kortere oppmerksomhetsspenn og strever med å holde fokus.
- Arbeiderpartiet (Ap) ønsker en mer praktisk skolehverdag, mindre skjerm og mer bøker for å øke læring.
- Lærer Gro Kristine Munkeby ved Spydeberg skole mener aktive læringsformer fremmer engasjement og motivasjon.
- Det er uenighet om hvordan midlene skal fordeles best mulig.
Ukonsentrerte og rastløse elever
Ifølge Ungdata-rapporten for 2024 forteller stadig flere ungdommer at de opplever å ha et negativt forhold til skolen. 7 av 10 barn forteller at de kjeder seg i skoletimene.
Arbeiderpartiet (Ap) ønsker å gjøre noe med dette. De vil ha en mer praktisk skolehverdag med mindre skjerm, flere skolebøker og mer aktivitet i løpet av skoledagen.
Lærer Gro Kristine Munkeby ved Spydeberg skole merker tydelig at mange elever sliter med å konsentrere seg.
– Elevene er mer rastløse og ukonsentrerte enn før, forteller hun.
Ifølge en forskningsrapport fra Forskning.no, peker Professor Marte Blikstad-Balas ved Universitet i Oslo på at ungdom i dag har kortere oppmerksomhetsspenn. Mange strever med å holde fokus.
– Utholdenheten til mange barn er kortere nå. De er ikke mentalt og følelsesmessig klare når de kommer om morgenen, sier Munkeby.
Mobilene må ut av skolen
En forskningsrapport publisert av regjeringen.no viser også en sammenheng mellom høyt skjermbruk blant barn og unge (6-25 år) og konsentrasjonsvansker.
Ap er tydelige på at skjermbruken i skolen må reduseres: Mobilene må ut av skolen og bøkene må tilbake.
Politisk rådgiver i Ap, Knut Frydenlund, sier at digitale verktøy ikke må erstatte tradisjonell læring.
Marita Henriksen i AUF, forteller at det er viktig å vekke elevenes genuine nysgjerrighet gjennom lek og engasjerende aktiviteter.
– Jeg tror ikke jeg er alene om å føle at det man gjorde på ungdomsskolen skulle avgjøre hele fremtiden. Jeg mistet nysgjerrigheten min når det bare ble slavisk arbeid for karakterer, forteller hun.
Lærer Munkeby mener at det er mulig å skape engasjement gjennom aktive læringsformer. Hun forteller at aktiviteter og stasjonsundervisning fungerer godt på deres skole.
– Når vi varierer undervisningen, rekker ikke elevene å kjede seg. De blir mer deltakende og motivert, sier hun.
Uenigheter om fordelingen
Munkeby er glad for satsingen, men er litt skeptisk til hvordan pengene skal brukes:
– Politikerne må slutte med skippertak. Det er bra med et stort løft nå, men om noen år er bøkene utslitt og utstyret gammelt. Vi trenger jevn og stabil støtte over tid.
Hun mener også at skolene selv bør få bestemme hvordan de bruker pengene:
– Det er skolene som kjenner sine egne behov best. De må få frihet til å bruke pengene på det de faktisk trenger.
Høyre er også tvilende til Ap sitt forslag. De er positive til mer lek i skolen, men mener pengene først og fremst bør gå til lærerne.
Frydenlund, mener at det ikke er nødvendig å velge mellom lek og lærere:
– Vi skal satse på praktisk læring, men med gode lærere. Uansett hva vi gjør, er det lærerne vi må investere i.
Hvordan midlene skal fordeles og hvilke tiltak som faktisk gir best effekt er fortsatt uavklart, men engasjementet for en bedre skolehverdag er i alle fall tydelig.