Fisken ser lys i enden av fjorden: — Vi må nok forberede oss på det verste

Sola har så vidt brutt gjennom skylaget over Utgårdkilen i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Langs brygga dupper fiskesjarker i ulike størrelse. Langs noen av skrogene renner det elver av rust. De en gang oransje bøyene, henger bleke langs rekkverkene. På dekk ligger garnballer og tauverk, mens brygga er dekket av teiner, bøtter og trål som vitner om et liv på og med sjøen.

Midt i dette mylderet står Martin og Aina, side om side, men hendene fulle av arbeid og bekymrede blikk. Rundt beina deres snuser hunden Lizzie, som i følge fiskerne tilhører alle som jobber her på brygga. I Oslo sitter en politiker med en krevende kabal.

Tirsdag 29. Juli: Statsminister Jonas Gahr Støre, med flere andre statsråd ved sin side, har sammen med SV-leder Kirsti Bergstø og et pressekorps møtt opp på Husøy Brygge i Vestfold. Statsministeren iført hvit penskjote. Lederen av Sosialitisk venstreparti har tatt på seg en t-skjorte med teksten «REDD FJORDEN BABY» i svarte blokkbokstaver.

Midtveis ut i Dagsrevyen presenterer Støre det slående budskapet. Totalforbud mot fiske i tre store områder i Oslofjorden. Forbudet gjelder i Indre fjord og ved nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler. Krabbefiske med snøre for barn vil fortsatt være tillatt.

En liten sjark farget av sol, salt og rust ligger fortøyd. Rundt båtens skrog klukker havet rolig. Rundt Martin er luften fylt av bekymring. Ekteparets båt ved navn "Saga" krenger beskjedent der den står fortøyd ytterst på Utgårdkilen. Her har ekteparet Martin Strand og Aina Revhaug levd av rekefiske i snart tretti år. Om noen få måneder har tråleren kanskje fanget sin siste reke.

Martin står med armene i kors og forklarer. En skeptisk rynke beveger seg over pannen hans. Han vet at om det ikke skjer noe inne 1. januar 2026 så må de selge de rekene de har, legge båten til brygga for siste gang og slå seg konkurs.

Sammen med kona Aina Revhaug, jobber han fulltid som rekefisker, og har ikke annet inntektsgrunnlag.

– Vi kan jo ikke fiske rett utafor her, hvor vi er skjerma fra været, lenger. Vi må ut i havet, forteller Aina Revhaug alvorlig.

Likviditeten for de som lever av rekefiske er allerede sårbar. Med dyrt utstyr og høy prisvekst de siste årene skal det ikke så mye til for at regnskapstallene farges røde.

Sør for Ytre Hvaler nasjonalpark og Oslofjordens utløp ligger Skagerrak. Et åpent hav som strekker seg til Danmark. Etter nyttår må reketråleren Saga på 40 meter, ut i dette havet og konkurrere om fisken med langt større fiskebåter.

— Etter vår mening er dette en styrt avvikling, rett og slett, forteller Martin med alvor i øynene.

– For å redde en fisk vi likevel ikke fisker, legger Aina til.

For de fisker ikke hva som helst som havner i garnet ute på sjøen ved Hvaler. Sammen de rundt 20 andre båtene som sogner til brygga på Utgårdskilen, fisker de stort sett reker og kreps. Disse artene fiskes med bunntrål. Bunntråling er en fiskemetode der et stort garn dras langs havbunnen for å fange skalldyr.

— Folk tror vi river i stykker havbunnen, men det stemmer ikke. Vi fisker på 60 meter og dypere. Der et det gjørmebunn og det finnes ikke sollys. Bunntråling skaper i tillegg vannsirkulasjon.

Strand mener fiskerne med bunntrål bearbeider havbunnen, slik bøndene pløyer sine åkre. Derfor kommer de tilbake til de samme områdene hvert år og det er rikt med reker der.

De som lever av fisket her på Hvaler er frustrerte over at også rekefisket må opphøre for å redde torsk, leppefisk, og annen fisk de likevel ikke fisker etter.

— Det er som å forby snøballkrig i juli, sier Strand oppgitt, før Revhaug legger til:

— Skyt ikke rådyr, fordi det er så lite elg.

Mette Skern-Mauritzsen (54) løfter telefonen til øret på Havforskningsinstituttets kontorer i Bergen. Her jobber hun som forskningssjef og sammen med kollegaene sine har Havforskningsinstituttet, på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet, kartlagt i hvilken grad et fiskeforbud kan gi bedre forhold i fjorden.

I følge henne, er rekebestanden i Oslofjorden nedangående selv om fiskerne sier de finner høye konsentrasjoner reker i deler av fjorden. Selv om man ikke vet alle årsakene til at fjorden er syk, anbefaler Havforskningsinstituttet at vi lar vær å fiske for at de ulike bestandene får vokse.

— Vi finner ikke i forskningen at bunntråling skal ha noen positive effekter, sier hun.

Mette sukker og legger til.

— Skal vi nå FNs naturavtale, om å restaurere 30 prosent av naturen, så må vi tåle at vi innfører tiltak sånn som i Oslofjorden uten at vi med stor sikkerhet kan si at det fungerer. Og selv om det går utover noen mennesker.

Nitrogen kveler fjorden

I følge handlingsplanen for Oslofjorden (2021-2026) er den største trusselen mot en levedyktig Oslofjord tilførsel av næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Avrenning fra jordbruket og utslipp fra kloakk rundt fjorden er to av de største årsakene til at disse næringsstoffene finner veien ut i havet.

Jordbruket står for rundt 40 prosent av nitrogentilførselen, mens avløpsvann bidrar med om lag en tredel.

Dagens renseanlegg mangler nitrogenrensing. Mangelen på rensing er spesielt kritisk for Oslofjorden fordi nitrogen er den næringsfaktoren som bidrar mest til algeoppblomstring. Når algene får vokse fritt danner det seg et teppe av Lurv som til slutt kveler fjorden ved å ta opp oksygen fra vannet.

Kristoffer Hansen (Ap) er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Han forteller at regjeringen er trygge på at fiskeforbudet er et viktig og riktig tiltak å innføre nå. 

– Det faglige rådet vi har fått fra fagmyndighetene, er å innføre et nullfiskeområde i tråd med det området regjeringen også har landet på. Så dette er å lytte til faglige råd, forteller han. 

Rådene regjeringen har fått er å teste noen områder der all fiske er forbudt i ti år. Regjeringen mener dette vil gi god kunnskap, og gi muligheten til å følge med på hva effekten av et sånt tiltak gir, da det ikke har vært testet i Norge før. 

– Så må vi følge med på hvor stor effekten er og evalurere om det trengs enda strengere tiltak på fisket, eller om man kan åpne opp igjen i områdene.

Myndighetene har bestemt at de største rensanleggene må bygges om til nitrogenrenseanlegg og kostnadsnivået er betydelig. Oppgraderingen av Vestfjorden Avløpsselskap som tar imot avløpsvann fra rundt 800.000 personer i Oslo, Bærum og Asker, hadde en ramme på rundt 700 millioner kroner.

I 2024 fordelte regjeringen 52 millioner kroner til 43 kommuner som en del av Oslofjordplanen.

– Dette må vi snakke om

I Dagsrevyen 29. juli har statsministeren nettopp begynt å legge frem tiltakene foran fiskere, presse og andre oppmøtte, når ble han avbrutt av fiskeren Ivar kanten som presser statsministeren på fiskernes inntektsgrunnlag som vil gå tapt. 

– Dette må vi snakke om, sa statsministeren til fiskeren den gangen.

Også statssekretær Hansen er tydelig på at de vil møte fiskerne, gå i dialog og prøve å finne løsninger for alle fiskerne som mister inntekten sin de neste årene.

– Dette er ingen lett beslutning for en regjering å ta, og det er med tungt hjerte at det er nødvendig for oss å fatte den beslutningen, forteller Hansen. 

Regjeringen har allerede begynt denne dialogen med noen fiskere gjennom fiskeri- og havministeren. Statssekretæren er tydelig på at det er viktig for regjeringen at dialogen gjøres på en skikkelig måte.  

Hva denne dialogen vil komme frem til, er fremdeles vanskelig å si noe konkret om, ifølge Hansen. 

Aina Revhaug ser ned i bakken.

– Det hjelper ikke om vi lar økosystemene hvile så lenge nitrogenutslippene vedvarer, og kanskje øker. Ikke minst kloakk. Det er nitrogen og jordavrenning som er syndebukken. Fisk har vi selektert bort i 15 år. Fiskereguleringer styrer oss den veien. Det henger ikke sammen.

Med tunge føtter beveger hun seg innover verkstedet som ligger 50 meter fra der ektemannen Martin tidligere i dag parkerte sjarken deres. På vei innover passerer hun en arbeider. Arbeideren sitter på en trestol med krummet rygg.

Blikket er festet i garnet som ligger i hans fang. Mellom hendene glir bøtenålen. Bevegelsene er rolige. Stikk inn, dra gjennom, stram. Garnmaskene finner sin plass, én etter én, som om han syr igjen et sår. Fingrene er grove og solbrune.

For å unngå at de fisker med seg alt som befinner seg på fjordbunnen, har trålen en rist som filtrere inn reker som havner i garnet. De aller fleste torskene er for store til å slippe gjennom risten. Torskene, som ikke får plass igjennom risten, svømmer ut igjen gjennom en åpning.

Fiskerne på Hvaler har filmet denne prosessen i et prosjekt sammen med Fiskedirektoratet, og understreker at torsken spiser seg mett på reker inne i garnet og deretter svømmer ut igjen i fjorden.

– Begynner i feil ende

Lenger inn på kaia i Utgårdskilen ligger fiskemottaket til Fjordfisk AS. Inne på mottaket er det kjølig og lyst. Ismaskinen durer når en kvinnelig ansatt fyller en kasse full av ferske reker med is. Kvinnen løfter kassen opp på en maskin som vakuumpakker plastikk rundt kassen med reker som snart skal distribueres rundt på Østlandet. Midt i logistikken står Kurt Allan (59) og snakker engasjert med hendene.

— Vi begynner i feil ende hvis vi stenger ned fjorden. Det er vannkvaliteten som er problemet, sier han.

I 26 år har Kurt jobbet i Fjordfisk. I 20 av disse årene har han vært daglig leder i selskapet som mottar reker, kreps og makrell fra fiskerne som holder til på bryggene like ved.

Han mener det går en klar grense mellom indre og ytre Oslofjord. Den finnes ved Moss og Horten. Indre fjord er syk, ytre fjord lever, mener han. Derfor burde indre fjord, der fritidsfiskerne står for store deler av fisket stenges og forskes på, imens ytre fjord der folk lever av å fiske holdes åpen.

Kurt Allan mener det ble gjort en undersøkelse i 2019 der det ble dokumentert god torskegyting i hele fjorden. To år senere finner ingen torsken, sier han. I 2021 hadde det vært forbud å fiske torsk i to år. For ham er det et bevis på at forklaringen er mer komplisert enn at det fiskes for mye.

Klokken har nettopp passert lunsj. Kurt Allan beveger seg selvsikkert innover mottaket og går frem til noe som ser ut som en hangarport. Han trykker på en knapp og porten ruller til side. Inne på kjølerommet står det noen få kasser med reker, kreps og makrell. Om noen timer vil hele rommet være fylt av ferske skatter fra havet.

Han forteller videre at det i år er enorme forekomster av reke. Noen fiskere fanger flere hundre kilo på få timer. Likevel mener han kvotene er så små at mye reke aldri når disken. Reker lever i tre og et halvt år. Fordi kvotene er små, er det mye som reke som dør i havet i stedet for å nå fiskedisken. Kurt Allan mener dette er feilslått politikk som ødelegger for arbeidsplasser.

I mottaket går produksjonen uansett. I Fjordfisk har de begynt å kjøpe fisk fra Vestlandet og Nordland for å holde hjulene i gang og planlegge for fremtiden. I tillegg til salg av skalldyr, selger de blant annet kongekrabbe fra Barentshavet og fiskepudding.

Likevel har de utsatt investeringer fordi de enda ikke vet hvilke lover som gjelder fra nyttår.

Politikerne har lovet dialog, men ennå er ingenting egentlig avklart. Fjordfisk har 20 ansatte. Samlebåndet går som en hest i lett trav. Ising, veien, pakking og utkjøring. Snart vil rekene som svømte langs skjærgården i går, ligge i ferskvaredisken i butikkene i området. Kurt Allan løfter en hånd og gnir den solbrune haken sin.

— Klimaavtrykket er lavt. Ferskheten er høy, sier han og rister oppgitt på hodet.

I tillegg til nedskaleringen Fjordfisk potensielt må gjøre fra nyttår, så frykter Kurt for lokalsamfunnet. Han mener ringvirkningene vil være enorme ved at også elektrikeren, rørleggeren og mekanikeren vil få mindre arbeid dersom sjarkene forsvinner.

Hvis vedtaket står som i dag når klokken bikker midnatt 1. januar, vil det nye året feires med vemod blant fiskerne på Hvaler. 

Om rekene fortsatt skal komme fra Utgårdskilen er ikke opp til fiskerne, eller fiskemottaket som sender ut reker til frysedisker fra Fredrikstad i sør til Gardermoen i nord. Den avgjørelsen blir tatt på et møterom i hovedstaden.