– Klimapolitikk må være mulig å leve med
Senterpartiet skårer lavt på klima i Naturvernforbundets partiguide. Partiet selv mener vurderingen er for enkel.
- Lav score: Senterpartiet kritiserer enkel ja/nei-vurdering i partiguiden.
- SP mener det er flere forhold å ivareta: Tiltak skal gi utslippskutt uten å hemme distriktene.
- Kritiseres for å være ensidig: Naturvernforbundet mener distriktenes behov prioriteres foran klima.
- Landbruk: Naturvernforbundet mener vi må redusere kjøtt; Senterpartiet satser på husdyrhold.
Lav score i miljøguide
I Naturvernforbundets partiguide 2025 havner Senterpartiet langt nede på listen over partiene. 1. kandidat i Oslo Senterparti, Øyvind Bentås, mener imidlertid at ja- og nei-spørsmålene gir et for enkelt bilde av partiets politikk.
– Store spørsmål kan ikke besvares med ja eller nei. Vi må se helheten, sier han.
Han trekker fram tiltak som biodrivstoff, lavkarbonbetong og utslippskrav på anleggsplasser som eksempler på grep som kutter utslipp uten å ramme folk i distriktene.
– Klimapolitikken må være mulig å leve med. Hvis folk opplever at tiltakene gjør hverdagen vanskelig, mister vi gjennomføringskraften, sier han.
Bentås understreker at Senterpartiet prioriterer løsninger som gir utslippsreduksjon på tvers av hele verdikjeden, ikke bare enkelttiltak. Han trekker frem biodrivstoff, lavkarbonbetong og klimakrav på anleggsplasser som eksempler på tiltak som kan kutte utslipp uten å ramme distriktene.
Distrikt foran klima?
Naturvernforbundets fagsjef Holger Schlaupitz er ikke overbevist. Han peker på at partiets vekt på grunneierrettigheter og lokalt selvstyre ofte setter distriktsinteresser foran natur og klima.
– Senterpartiet verdsetter grunneierne høyere enn fellesskapet. Det gjør det vanskelig å beskytte viktige skogområder for framtida, sier Schlaupitz.
Han trekker fram hogst av gammel skog og rovdyrpolitikk som eksempler på der partiet har lagt vekt på distriktenes behov fremfor økologiske hensyn.
Schlaupitz mener også at Senterpartiets satsing på å regne karbonopptak i skog som fratrekk på klimaregnskapet er kortsiktig. – Det hindrer en nødvendig omstilling av samfunnet, og gir ikke de kuttene vi trenger for å nå klimamålene, sier han.
Klimavennlig landbruk
I landbruket ser Naturvernforbundet et forbedringspotensial. Schlaupitz mener redusert kjøttforbruk og smartere fôrbruk vil gjøre norsk landbruk mer klimavennlig.
– Det handler ikke om at alle skal bli vegetarianer, men å spise litt mindre kjøtt. Det gir lavere utslipp og bedre selvforsyning, sier Schlaupitz.
Senterpartiet er uenig. Bentås viser til partiets "Ja til kjøtt"-kampanje:
– Norsk husdyrhold er en del av løsningen. Vi må bruke ressursene vi har i Norge, og sikre at folk kan produsere mat i hele landet, sier han.
Behov for nyanser
Senterpartiet ønsker klimatiltak de mener ikke gjør hverdagen vanskelig for folk i distriktene. Naturvernforbundet mener på sin side at større utslippskutt og strengere naturvern er nødvendig for å nå målene, og heller ikke rammer bønder og folk i distriktet slik Senterpartiet hevder.
– Klimapolitikk er ikke svart-hvitt. Det må baseres på helhetlige grep som fungerer i hele landet, sier Bentås, stortingskandidat for Senterpartiet.
Schlaupitz i Naturvernforbundet understreker at løsninger selvsagt må fungere i praksis, men advarer mot kortsiktige tiltak og politikk som kan fungere som skalkeskjul.
– Norge må tørre å sette natur og klima først, selv om det utfordrer noen særinteresser, avslutter han.