By og land skiller Senterpartiets oppslutning
Senterpartiet har høyere oppslutning i distriktene enn i tettbygde strøk. I Oslo og andre større byer har partiet tradisjonelt hatt lav støtte. Likevel satser de på å møte velgere i hovedstaden i innspurten før valget.
- Senterpartiet gjør det dårligere i byene enn i distriktene.
- Partileder Trygve Slagsvold Vedum sier partiet reiser rundt i Oslo og møter folk.
- Øyvind Bentås trekker fram luftkvalitet, forskjeller mellom bydelene og pengebruk på store prosjekter som viktige saker.
- Høyre, som står sterkere i byene, peker på arealbruk, næringsliv og kollektivtransport som viktig bypolitikk.
Forskjellen mellom by og land er tydelig i valgresultatene. Ifølge instituttet for samfunnsforskning, fikk Senterpartiet 27,5 prosent av stemmene i distriktene ved stortingsvalget i 2021, men bare 10 prosent i tettbygde strøk. I 2017 var tallene 30 og 6,5 prosent. Selv om partiet ikke er størst i distriktene, har det alltid gjort det bedre der enn i byene.
Therese Lunde fra instituttet for samfunnsforskning sier dette har vært et stabilt mønster.
– Senterpartiet har alltid stått sterkere i distriktene enn i byene. Partiet har også konkurrert med ulike partier om stemmene utenfor byene, tidligere Arbeiderpartiet og KrF, og mer nylig Frp og Høyre, sier hun.
Vil nå flere i Oslo
Partileder Trygve Slagsvold Vedum men mener Senterpartiet har en viktig jobb å gjøre i hovedstaden.
– Vi har et veldig aktivt lag her som reiser rundt, spesielt i Groruddalen og de ulike delene av byen. Det viktige er å møte folk rundt i byen, forteller Vedum.
På valgboden på Karl Johan trekker Øyvind Bentås fram saker han mener er viktig for Oslo-velgere. Han peker på at det brukes store summer på prosjekter som regjeringskvartalet og Nationaltheatret, mens viktige hverdagsproblemer ikke blir prioritert. Han mener at luftforurensningen i Groruddalen er høy, og midlene heller bør gå til tiltak som gjør hverdagen bedre for vanlige folk og reduserer forskjellene mellom bydelene.
– God bypolitikk handler om å prioritere tiltak som kommer vanlige folk til gode, sier han.
Han innrømmer at partiet kan møte skepsis når han står ved valgboden midt i Oslo.
– Folk kan ha litt fordommer mot partiet vårt når det gjelder rovdyrforvaltning og generell styring i Norge. Mange oppfatter oss som bakstreverske, men vi mener ting løses best lokalt, forteller Bentås.
Høyre står sterkere i byene
Tall fra instituttet for samfunnsforskning viser at Høyre tradisjonelt har hatt motsatt mønster av Senterpartiet. Ved stortingsvalget i 2021 fikk Høyre 21 prosent av stemmene i tettbygde strøk, mot 17 prosent i distriktene. I 2017 var forskjellen enda tydeligere, med 27 prosent i tettbygde strøk og 16 prosent i distriktene.
Ved alle valgene det finnes tall for, har Høyre gjort det bedre i tettbygde strøk enn i distriktene.
Fra en nabo-valgbod på Karl Johan forklarer Høyres Kjersti Aastad hvorfor hun tror hennes parti har flere byvelgere.
– Vi i Høyre bor jo i byen og vi ser hvordan problemene her er. Vi mener de adresseres best ved å se på arealutnyttelse, næringsliv og hvordan folk kan leve gode urbane liv med kollektivtransport, forteller hun.
- Senterpartiets viktigste sak har vært distriktspolitikk ved hvert valg siden 1997.
- Ved valgene i 1989 og 1993 var EU/EØS-saken viktigst.
- Partiet gjør det best i Innlandet, Trøndelag og Nord-Norge, særlig i små kommuner.
- Partiet har jevn oppslutning på tvers av aldersgrupper og kjønn, men noe høyere blant velgere med lav inntekt og lavere utdanning.
Kilde: Institutt for samfunnsforskning – Hvem stemmer på Senterpartiet?
For Senterpartiet gjenstår spørsmålet om de klarer å nå flere velgere i Oslo denne valgkampen.
– Når folk kommer bort hit og er positive, handler det ofte om satsingen vår på forsvar, selvforsyning og beredskap. Det er ting vi alltid har vært opptatt av, forteller Øyvind Bentås.